Redigerer Det prerafaelittiske broderskap (avsnitt)

== Dekadente kvinner ==
I motsetningen til den dekadente kunsten som etterfulgte prerafaelittene var prerafaelismen i utgangspunktet bygd på kollektive og sosiale verdier. Den eneste i fellesskapet som kan defineres som dekandent er Rossetti, og det er spesielt hans avbildninger av kvinner som definerte det prerafaelittiske kvinneidealet.

Hans elskerinne [[Fanny Cornforth]] legemliggjorde den fysiske erotikken, mens [[Jane Burden]] ble glamorisert som den eteriske og oversanselig gudinne. Hans fortrukne modell var likevel uten tvil [[Elizabeth Siddal]] som hadde alle de kvalitetene han søkte: høy, tynn og med lang hals og langt hår og et sky og melankolsk blikk. 

Den skjønnhet som Rossetti så i Siddal fant hun ikke selv i sitt eget selvportrett, men Rossetti avbildet ikke det han så, men det han søkte. Han fortsatte å male og tegne henne både før og etter hennes død. Ford Madox Brown skrev i sin dagbok at «det var som en monomania hos ham». Holman Hunt skrev at «Rossettis tendens når han skisset et ansikt var å konvertere trekkene til modellen til hans favoritt og idealtype, og om han gjør seg ferdig med disse streker er tegningen ekstremt sjarmerende, selv om du må anstrenge deg for å se likheten».<ref>[http://privat.ub.uib.no/bubsy/astro.htm Camille Paglia On Pre-Raphaelite Art] {{Wayback|url=http://privat.ub.uib.no/bubsy/astro.htm |date=20070313192317 }}</ref>

Man kan også ane [[Apollon|apollonske]] eller [[androgyn]]e trekk når William Morris adopterte Siddals ansikt, svulmende lepper og flagrende hår for sin ''Erkeengelen Gabriel'' (1862). Det utslåtte håret, den lange halsen, de svulmende leppene ble prerafaelittiske karaktertrekk, og ikke minst også, takket være Rossettis elev Burne-Jones og den senere [[Aubrey Beardsley]], et universalt fellestrekk i senere dekadent kunst.

De kvinnelige modellene kom alle fra de nedre klasser i det engelske samfunnet, og i bildene gjorde de opprør mot de viktorianske konvensjonene. De prerafaelittiske kvinnene fant en frihet fra den sjåvinistiske samtiden. I det kunstneriske miljøet var de fri for noen av de restriksjoner som deres mindre heldige søstre måtte bære. De var i stand til å forfølge egne interesser, utvikle vennskap, og inngå seksuelle forbindelser.