Redigerer Den neolittiske revolusjonen (avsnitt)

== Grunner til den neolittiske revolusjon ==
Arkeologen og botanikeren Jack R. Harlan, som har forsøkt å etterspore årsakene til den neolittiske revolusjon, har foreslått seks hovedgrunner som kan bli oppsummert i tre viktigste kategorier:

* Domestisering av religiøse grunner
* Domestisering ved trengsel og som en konsekvens av belastning
* Domestisering grunnet oppdagelser, basert på observasjoner fra matsamlere

Med hensyn til den første forklaringen har [[Ian Hodder]], som ledet utgravningene av [[Çatalhöyük]] i [[Tyrkia]], sagt at de tidligste samfunn av bosetninger, og den neolittiske revolusjon som de representerte faktisk kom før utviklingen av jordbruk. Han har utviklet ideene som først ble uttrykt av Jacques Cauvin, som utforsket den [[natufisk kultur]] ved [[Mureybet]] i nordlige [[Syria]]. Hodder mener at den neolittiske revolusjon var et resultat av en revolusjonær endring i den menneskelige [[psykologi]], en «symbolrevolusjon» som førte til en ny tro og forestillinger om verden. Samfunnet delte ritualer legemliggjort i korpulente kvinnelige figurer og planmessige samlinger av horn fra uroksen ([[Visent|den europeiske bison]]).

[[Fil:Mammouth.png|miniatyr|Når storviltjakt på eksempelvis mammut ikke lenger var mulig måtte mennesket finne nye matkilder.]]

En alternativ forklaring til jordbrukets opprinnelse er lagt frem av [[Mark Nathan Cohen]] som mener at hva som fulgte den utstrakte utryddelsen av store pattedyr i sen palaeolittisk tid hadde sin grunn i at menneskenes antall hadde økt over grensen til dets tilgjengelige territorier og at befolkningseksplosjonen førte til matkrise. Jordbruk var den eneste måten som var tilgjengelig for å fø på en voksende befolkning.

Dette synet har blitt kritisert av det opplagte problemet med hvordan en befolkningseksplosjon ville ha skjedd om det ikke allerede var et overskudd av mat. De folk som reproduserte seg ville trenge mat, fra fødsel til reproduktiv alder.

[[Marvin Harris]] har gitt en mer fyllestgjørende forklaring på hvorfor noen oppga jakt og planteinnsamling mens andre holdt fast ved denne levemåten. Han mener at endringer har sin årsak i forverringer av de naturlige omgivelsene enten det er klimatiske forhold eller problemer grunnet produksjonsintensivering. Uten endringer fører intensivering uvegerlig mot utpining av miljøet og derav lavere produksjonseffektivitet. Synkende effektivitet før til lavere levestandard. For å unngå lavere levestandard må befolkningsantallet ned for å øke effektiviteten, men det er vanskelig å praktisere avholdenhet eller barnedrap. Så lenge jegere og samlere holdt befolkningstallet på et lavt nivå kunne de nyte relativ høy levestandard.

[[Fil:Glacier_svartisen_engabreen.JPG|miniatyr|Da isbreene begynte å smelte endret steinaldermenneskets miljø seg. Her fra [[Svartisen]] i [[Nordland]].]]

For {{formatnum:30000}} år siden var menneskene i stand til å jage og slakte selv de største dyr. I Europa og Asia gresset veldige horder av [[rein]], [[hest]]er, [[bison]] og villkveg<ref>[http://folk.ntnu.no/lilliask/fakta.htm Fakta og legender om høylandsfeet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som fikk vann fra isbreene. I årtusener levde menneskene og villdyrene i en økologisk balanse inntil de for rundt {{formatnum:13000}} år siden kom en klimaendring som betydde at istiden gikk mot slutten. [[Isbre]]ene trakk seg tilbake, [[tundra]]en forsvant da [[bartrær]] og [[Temperert lauvskog|løvskog]] spredde seg. Kombinasjonen av at beitemarkene forsvant og at mennesket som rovdyr krevde sitt, førte til at [[mammut]]en, ullnesehornet, steppebison, kjempeelgen, det europeiske villeselet og andre dyr (som formerte seg langsomt) døde ut. Hester og hornkveg overlevde i minsket antall. [[Moskusfe]]et overlevde i små lommer langt mot nord. Da storviltjakt ikke lenger var mulig kom [[Mesolittisk tid|den mesolittiske tid]]. I Europa fikk befolkningen mat fra fisk, skalldyr og hjortedyr, og i Midtøsten gikk folk over til å jakte på mindre dyr som sauer, geiter og [[antilope]]r og nye matkilder som fisk og skalldyr, fugl og nøtter og spiselige vekster.

Det var en økologisk katastrofe som fikk menneskene til å se etter nye måter å skaffe seg proteiner på. Den prosessen gikk ikke raskt. De bygget først landsbyer og tusen år senere begynte de å kultivere jorden fra ville planter de hadde samlet frøene fra; vill bygg, hvete og andre sorter. En familie kunne med en steinsigd skaffe seg så mye korn i løpet av tre uker som de trengte for et år. Mennesket gikk over til jordbruk av tvingende nødvendighet og først med jordbruket kom økningen av befolkning.<ref>Harris, Marvin (1980). Kapittel 3: ''Jordbrukets opprinnelse'', side 35–46.</ref>