Redigerer Den anglo-normanniske invasjonen av Irland (avsnitt)

== Kulturelle og økonomiske effekter ==
Normannernes ankomst og tilstedeværelse endret det rurale landskapet i Irland. Elementer som dukker opp etterpå var blant annet: produksjon av høy i stor skala;<ref name="Duffy_7–9">Duffy (2005), s. 7–9.</ref> dyrking av frukter som [[pære]]r og [[kirsebær]];<ref name="Duffy_7–9"/> større [[Tamsau|saueraser]] med hvit ull;<ref name="Duffy_7–9"/> og introduksjon av forskjellige dyr som [[kanin]]er, og fisk som [[abbor]], [[gjedde]] og [[karpe]] ble satt ut i innsjøene.<ref name="Duffy_7–9"/>

En annen økonomisk effekt var den utbredte bruken av [[mynt]]er, opprinnelig først introdusert av de norrøne nordboerne som kom som [[viking]]er, men etter hvert ble bofaste. På slutten av [[1180-tallet]] under Johans herredømme ble de første normanniske myntene i Irland preget. Andre myntverk opererte i de store byene, med De Courcy i Ulster som til og med preget mynter i sitt eget navn.<ref name="Duffy_66–68">Duffy (2005), s. 66–68.</ref>

Den norrøne tilstedeværelsen i de store byene forsvant med normannerne ved at de ble langsomt assimilert inn i de øvrige samfunnet. Enten som en direkte konsekvens av normannernes ankomst eller ikke, sank allmuens uavhengighet i både normanniske og irsk kontrollerte områder. Der de en gang kunne tjene mer enn én herre eller til og med overføre fra en herre til en annen, var de nå ufrie leietakere bundet til deres herres eiendom.<ref name="Duffy_7–9"/>

Normannerne startet også den utbredte byggingen av borger og festninger av adelskapet, en nøkkelkomponent i det [[Føydalisme|føydale]] systemet de brakte til Irland, og befestede rundtårn. Fra 1169 til midten av 1300-tallet var festninger for det meste assosiert med normanniske herredømmet<ref name="Duffy_66–68"/> og dannet grunnlaget for nye bosetninger.<ref name="Duffy_66–68"/> Ikke før etter 1205, under kong Johans regjeringstid, ble det bygget et kongelig festning i Irland.<ref name="Duffy_66–68"/>

De Courcy som hadde erobret Ulaid startet et storstilt program for kirkelig beskyttelse fra 1179. Dette omfattet bygging av nye klostre. Han formelt begravde på nytt i Downpatrick de nylig «funnet» legemene til tre framtredende irske [[helgen]]er, [[Patrick av Irland|Patrick]], [[Brigid av Kildare|Brigid]] og [[Columba av Iona|Columba]], samt bestilte en [[hagiografi]] for den hellige Patrick.<ref name="Duffy_106–109">Duffy (2005), s. 106–109.</ref>

Mens noen irske konger hadde [[charter]] som registrerte transaksjoner til klosterstiftelser før normannernes ankomst, ville charter for alle landtransaksjoner bli vanlig.<ref>Duffy (2005), s. 776.</ref>

Mens elementer av engelsk ''[[common law]]'' («vanlig lov») hadde blitt brukt av noen av kolonistene, introduserte et charter utarbeidet av Johan i 1210 prinsippet om at det engelske lovssystemet også var gjeldende i Irland.<ref>Duffy (2005), s. 101.</ref>