Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

== Håndlangere for SS ==
Neuengamme konsentrasjonsleir var imidlertid full, og for å få plass til de skandinaviske fangene, krevde SS at fanger derfra ble forflyttet til andre leire. SS-leirsjefen i Neuengamme hadde ikke transportmuligheter til dette, og forlangte at De hvite bussene påtok seg å transportere andre lands fanger ut av leiren for å gjøre plass til de nyankomne skandinavene, i en bygning benevnt som Schonungsblock. Norske fanger ble kommandert til å bistå med å flytte fangene, noe som kom til å ligge på deres samvittighet for resten av livet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/4o7xR/fangenes-moralske-dilemma|tittel=Fangenes moralske dilemma|besøksdato=8. desember 2020|forfattere=Bernt H. Lund|dato=20. august 2005|forlag=Aftenposten|sitat=SS-leirkommandanten forlangte at svensk Røde Kors måtte flytte et par tusen av de andre fangene til andre leirer som også var overfylte. Svenskene fant å måtte gå med på dette for å få utrettet sitt oppdrag, som var å bringe de skandinaviske fangene i sikkerhet. Jeg var blant en av de norske fangene som ble beordret til å rydde en bygning for ikke-skandinaviske medfanger. Mange av dem var franske husker jeg. Det var mulig å snakke litt med dem på en blanding av tysk og fransk. De var i elendig form. Nå skulle de over i noen busser som sto og ventet. Noen kunne ikke gå. Vi måtte bære dem. Noen av dem døde i armene våre. Men de som klarte å si noe, fikk gitt uttrykk for at de håpet at de ville bli tatt vare på. Vi var mer skeptiske, men holdt det for oss selv. Vi visste jo ingen ting, utførte bare ordre.Nå vet vi det.}}</ref> 

Om lag 2&nbsp;000 franske, belgiske, nederlandske, russiske og polske fanger ble transportert til andre leire. Disse fangene var svært syke, da Schonungsblock var en brakke for arbeidsudyktige, syke og døende fanger. Allerede under transporten døde mellom 50-100 fanger, og mange flere døde i de dårligere forhold i de andre leirene de kom til, eller i forbindelse med nye transporter, for å unngå fremrykkende allierte soldater. 

De fleste transportene av fanger for [[Schutzstaffel|SS]] skjedde 27.-29. mars, fra Neuengamme til underleirer i Hannover og Salzgitter og til Bergen-Belsen. Den svenske løytnanten Åke Svenson skrev:

{{Sitat|Vi fick nu se hur tyskarna behandlade sina internerade i allmänhet, fransmän, belgare, holländare, polacker och ryssar. Det var något fruktansvärt. Denna gång måste tyskarna låta oss köra in i det egentliga lägret, då flertalet av passagerarna inte kunde gå det obetydliga stycket från barackerna till landsvägen. Från dessa baracker föstes, knuffades och leddes ut en samling varelser, som knappast längre verkade mänskliga.|note=<ref>Svenson, ''De hvita bussarna'', side 57</ref>}}

Den siste transporten for SS skjedde så sent som den 13. april, med rundt 450 såkalte prominente franske fanger (senatorer, ledende forretningsmenn osv, fengslet etter invasjonen) som tyskerne anga skulle sendes tilbake via Sveits. Fangene skulle etter planen leveres i konsentrasjonsleiren Flossenburg (hvor de skulle hentes av sveitsisk Røde Kors). Utleveringen til Sveits viste seg å være en løgn og leiren var full, så fangene ble tatt med videre til Theresienstadt hvor de hvite bussene skulle hente 400 danske jøder.