Redigerer Dareios I av Persia (avsnitt)

==== Persisk invasjon av Hellas ====
[[Fil:Darius from Parsa.jpg|thumb|left|upright|Relieff av Dareios fra Parsa.]]
[[Fil:Map Greco-Persian Wars-en.svg|thumb|300px|Kart som viser de viktigste stedene i løpet av den persiske invasjonen av Hellas.]]
Dareios' krigføring i Europa var en betydelig hendelse i hans kongedømme som begynte med invasjonen av Trakia, men han lot hærføreren [[Megabyzos]] ta seg av trakerne, mens han selv dro til [[Sardis]] for å tilbringe vinteren der. Før han dro erobret han mange mindre byer i den nordlige delen av [[Egeerhavet]]. [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] ville ikke gå til krig mot den store persiske hæren og underkastet seg frivillig. Grekerne som levde langs kysten av Anatolia og på en del av øyene hadde underkastet seg persiske styre ved 510 f.Kr. Det var en del grekerne som var pro-persiske, «mediske grekere» som de ble kalt, blant annet i [[Athen]],<ref>Medisme var å etterligne eller ha sympatier eller arbeide for perserne. Grekerne kunne tidvis kalle en perser for en meder, selv det strengt talt var en helt annen iransk stamme enn perserne, nemlig [[medere]] i [[Medere|Media]] nord for Persia. Det ble betraktet som en forbrytelse i mange greske bystater og Themistokles ble eksempelvis [[Ostrakisme|ostrakist]] (landsforvist) for medisme.</ref><ref>Fine, John V. A. (1983): [http://books.google.no/books?id=NjeM0kcp8swC&pg=PA327&lpg=PA327&dq=medizing+Greeks&source=bl&ots=RpBaFRJvFh&sig=I41H9MBjGRDJyDEMUmjBKLj2HDI&hl=no&sa=X&ei=0OFdUazWL-jl4QTRoYC4Dw&ved=0CEwQ6AEwAw#v=onepage&q=medizing%20Greeks&f=false ''The Ancient Greeks: A Critical History''], Harvard University Press, s. 327</ref> og det bedret de greske og persiske forholdene da Dareios åpnet sitt hoff og sine skattekister for grekere som var villige til å tjene ham. Disse grekerne tjenestegjorde som soldater, kunstnere, statsmenn og sjøfolk for ham, men samtidig fryktet andre grekere hans kongedømme, særlig [[grekere]] i [[Jonia]] og [[Lydia]] i [[Anatolia]]. En konflikt var til sist dømt til å komme mellom Perserriket og [[antikkens Hellas]].

Da Aristagoras organiserte [[Det joniske opprøret|opprøret i Jonia]], ble han støttet av bystatene [[Eretria]] og [[Athen]] på det greske fastlandet som sendte skip og tropper til Jonia. De brente blant annet [[Sardis]]. Perserne sendte landstyrker og en krigsflåte for å slå ned opprørerne og gjenerobre de joniske og greske øyene, men den antipersiske fraksjonen i Athen fikk mer makt og innflytelse. De aristokrater som var sympatisk innstilt til perserne ble forvist fra Athen og [[Sparta]]. Dareios reagerte med å sende enda en tropper under ledelse av sin svigersønn over [[Hellespont]], men en voldsom storm og stadige angrep fra trakere tvang hæren til å snu og vende tilbake. Dareios var fast bestemt på å straffe Athen og Eretria for deres angrep på Sardis og samlet en ny hær på rundt 20 000 menn under ledelse av sin admiral Datis som hadde suksess med å invadere det greske fastlandet, erobre Eretria og deretter marsjere mot Athen. I [[490 f.Kr.]] møtte grekerne sin persiske motstandere i [[slaget ved Maraton]]. Perserne ble beseiret av en tungt rustet athensk hær med 9 000 menn som var støtet av 600 fra [[Plataiai]], og etter sigende tusen soldater fra hver av de elleve greske bystatene (11 000 menn totalt) og 10 000 lette soldater ledet av [[Miltiades den yngre]].

Nederlaget ved Maraton markerte slutten på den første persiske invasjonen av det greske fastlandet. Dareios begynte forberedelsene til en andre invasjon som han selv skulle kommandere framfor av sine generaler, men før opprustningen var fullført, brøt et opprør ut i Egypt i 486 f.Kr. og året døde han, antagelig i oktober 485, etter å ha styrt i 36 år. Oppgaven å straffe grekerne ble således gitt i arv til hans sønn [[Xerxes I av Persia|Xerxes]].<ref name="Shahbazi 1996, s. 45"/>