Redigerer Daniels bok (avsnitt)

== Historisk korrekthet ==
=== Beleiringen av Jerusalem 597 f.Kr. ===
[[Fil:nabonidus.jpg|thumb|right|Nabonidus avbildet i relieff som viser ham i bønn til månen og solen.]]
I henhold til Daniels bok 1:1-2: «I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.»

I henhold til ''De babylonske krøniker'', en rekke nedtegnelser på leirtavler om betydelige hendelser i babylonisk historie, utgitt av Donald Wiseman i [[1956]], er det etablert at [[Nebukadnesar II]] erobret [[Jerusalem]] for første gang den 2. Adar (16. mars) 597 f.Kr.<ref>Wiseman, D. J. (1956): ''Chronicles of Chaldean Kings in the British Museum'', London: Trustees of the British Museum, s. 73.</ref> Før Wisemans utgivelse hadde Edwin Thiele fastslått fra bibelske tekster at Nebukadnesars innledende erobring av Jerusalem skjedde våren 597 f.Kr.<ref>Thiele, Edwin (1951): ''The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings'', (1. utg.; New York: Macmillan; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. red. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257, s. 217.</ref> mens andre forskere, inkludert William F. Albright, daterte hendelsen til 598 f.Kr.<ref>Strand, Kenneth (1996): "Thiele's Biblical Chronology As a Corrective for Extrabiblical Dates," Andrews University Seminary Studies 34, ss. 310, 317.</ref>

=== Nebukadnesar eller Nabonidus ===
Tre arameiske fragmenter av [[Dødehavsrullene]] kjent som ''Bønnen til Nabonidus'' (''4QPrNab'', tidvis oppgitt som ''4QOrNab'') synes å tilsvare vanviddet som Nebukadnesar led av i henhold til ''Daniels bok'' kapittel 4.

Fragmentene beskriver en babylonisk konge (stavet N-b-n-y) som er rammet av Gud med en «ond sykdom» for en periode på syv år; han er helbredet og hans synder tilgitt etter en mellomkomst av en jødisk landflyktig som er beskrevet som en «spåmann»; han utgir en skriftlig proklamasjon som lovpriser «Den aller høyeste Gud», og snakker i første person.

Disse tynne fragmentene dukket opp i en samling av Dødehavsruller i besittelse av myndighetene i [[Jordan]], og som ble første gang utgitt av Milik i 1956. Lenge før dette hadde forskere spekulert om [[Nabonidus]]' landflyktighet i Tayma (også skrevet Teima eller Tema) var bakgrunnen for fortellingen om Nebukadnesars (lands)forvisning og galskap slik som det er beskrevet i Daniels bok kapittel 4.<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/ct-cz/cyrus_I/babylon04.html "Cyrus takes Babylon: Daniel & Prayer of Nabonidus"].</ref>

Det er også en rekke forskjeller mellom ''Bønnen til Nabonidus'' og redegjørelsen om Nebukadnesars galskap:

* Forskjellige konger er involvert i de to fortellingene
* Nebukadnesars plage var forstanden mens Nabonidus' synes å ha vært en hudlidelse.
* Nebukadnesars sykdom skjer i Babylon mens Nabonidus er rammet i Tema. Resultatet er likevel at begge kongene er fraværende fra Babylon mens de er syke ettersom Nebukadnesars er «jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=4 Daniels bok 4:33]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

En del ord og fraser i ''Bønnen til Nabonidus'' har blitt konkludert fra sammenhengen ettersom teksten er fragmentert.<ref>Archer, Gleason L. (1985): «Daniel» i: ''Expositor's. Vol. 7'', Zondervan, s. 15; han siterer Harrison, R. K. (1969): ''Introduction to the Old Testament'', Tyndale, ss. 1118-9</ref> Forskernes generelle konsensus er at ''Daniels bok'' 4 har lånt fra tradisjonene og legendene om Nabonidus.<ref name="collins" /> Andre forskere har dog fremmet det motsatte syn at ''Bønnen til Nabonidus'' viser tegn på avhengighet av ''Daniels bok''.<ref>Steinmann, A. (Desember 2002): «The Chicken and the Egg: A New Proposal for the Relationship between the ‘Prayer of Nabonidus’ and the ‘Book of Daniel’». ''Revue de Qumran'' '''20''' (4), ss. 557–570.</ref><ref>Gaston 2009, ss. 47–52</ref> Matthias Henze har faktisk forslått at fortellingen om Nebukadnesars vanvidd har lånt fra det mesopotamiske eposet om [[Gilgamesj]]. Han argumenterer for at forfatteren av ''Daniels bok'' har benyttet elementer fra beskrivelsen av villmannen Enkidu som flakker rundt på steppene med vill dyr.<ref>Henze, Matthias (1999): ''The Madness of King Nebuchadnezzar...'', Leiden, Brill</ref> Det er også en mulighet for at en referanse til Nebukadnesars vanvidd finnes i kileskriften BM 34113.<ref>Horn, Siegfried H. (April 1978): [http://www.ministrymagazine.org/archives/1978/MIN1978-04.pdf "New Light on Nebuchadnezzar's Madness"]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF). ''Ministry Magazine''. ss. 38–40.</ref><ref>Gaston 2009, ss. 58–61</ref>

=== Belsassars historiske korrekthet ===
[[Fil:Nabonidus cylinder sippar bm1.jpg|thumb|right|''Nabonidus-sylinderen'']]
Nye bevis fra Babylon har verifisert eksistensen til [[Belsassar]], det navnet som først ble oppgitt i ''Daniels bok'' 5:1, foruten også hans medregent under fraværet til sin far [[Nabonidus]] i Temâ. Det er imidlertid ingen bevis for at Belsassar noen gang offisielt holdt tittelen som konge da han aldri er kalt for det i ''[[Nabonidussylinderen|Nabonidus-sylinderen]]''. På sylinderen ber Nabonidus guden [[Nanna-Suen|Sin]] som følgende:

:«Og som for Belsassar, min førstefødte sønn, mitt eneste barn, la frykten for din store guddommelighet være i hans hjerte, og må han ikke begå noen synd, må han få lykke i livet.» I tillegg, ''Verseredegjørelsen av Nabonidus'', leirtavle 38299 hos [[British Museum]], hevder: «[Nabonidus] betrodde hæren (?) til sin eldste sønn, sin førstefødte, landets tropper som han beordret under hans ledelse. Han lot alt gå, overlot kongedømmet (akkadisk šarrûtu) til ham, og selv dro han ut på en lang reise. De militære styrkene til Akkad marsjerte med ham, han dreide mot Temâ, dypt i Vesten.» (Spalte II, linjene 18-29. 18)

På linje med uttalelsen at Nabonidus «overlot kongedømmet» til Belsassar i sitt fravær er det bevis for at Belsassars navn ble benyttet sammen med hans far i eder, at han var istand til å godkjenne forordninger, sanke avlinger fra bondegårder, og motta det «kongelige privilegium» om å spise den maten som var ofret til gudene.

=== Mederen Darius' historiske korrekthet ===
Erobreren av Babylon var [[Gobryas]], guvernør av Gutium, en general av [[Kyros den store]], konge av Persia. Konsensus blant forskerne er at det ikke finnes en slik person som [[medere]]n [[Mederen Darius|Darius]], nevnt i ''Daniels bok'' 6:1, kjent fra andre kilder som skal ha erobret Babylon. Forfatteren av ''Daniels bok'' har arvet et skjema om fire kongedømmer hvor [[Medere|Media]] hadde forrang før [[Perserriket|Persia]]. John J. Collins har foreslått at det er meget sannsynlig at [[mederen Darius]] ble diktet opp for å passe inn i dette skjemaet.<ref>Collins, John J. (1998): ''The apocalyptic i magination : an introduction to Jewish apocalyptic literature'' (2. utg.). Grand Rapids, Mich. [u.a.]: Eerdmans. ISBN 0802843719. s. 86</ref> 

Ifølge noen kilder er det sannsynlig at [[Kyros den store|Kyros]] gikk mot babylonerne som følge av at [[Nabonidus]] hadde gått inn på persisk territorium og erobret [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] for å gjenoppbygge tempelet [[Ehulhul]]. [[Xenofon]] skriver at mederkongen [[Kyaxares II]], sønn til [[Astyages]], ikke var med til Babylon sammen med Kyros. Han holdt seg i [[Media (region)|Media]]. [[Josefus]], som kobler [[mederen Darius]] med [[Kyaxares II]], hevder at Daniel ble ført til [[Ekbatana]]. Ett mindretalls forskere støtter dette synet. Etterfølgeren til [[Kyros den store|Kyros]] som konge av Persia het også Darius eller [[Dareios I av Persia|Dareios]].  

George R. Law har samlet en liste over sannsynlige kandidater til hvem [[mederen Darius]] kan være: <ref>Law, George R. (2010): ''Identification of Darius the Mede''. North Carolina: Ready Scribe Press. ISBN 9780982763100. s. x</ref>

# [[Astyages]]
# [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]]
# [[Kyaxares II]]
# [[Kyros den store]]
# [[Dareios I av Persia|Dareios]]
# [[Gubaru]]