Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

== Liberalisme, Dolkesjø og Hedstrøm ==
=== Fraksjonsdannelser i FrP ===
[[Stortingsvalget 1989]] hadde sørget for en ny borgerlig regjering under [[Jan P. Syse]]s ledelse. Regjeringen hadde imidlertid et svakt fundament i Stortinget, og motsetningene mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var store i mange viktige saker. Regjeringen var avhengig av Fremskrittspartiet for å få flertall, men da KrFs [[Kjell Magne Bondevik]] og Sps [[Johan J. Jakobsen]] ikke engang ville forhandle direkte med Hagen om saker i Stortinget var samarbeidsklimaet iskaldt.<ref name="Snoen-171-172" />

På slutten av 1980-tallet var FrP drevet i mer liberalistisk retning enn tidligere, men motsetningene innad i partiet var store. Liberalistene var kun fire av totalt 22 i stortingsgruppen i [[Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993|perioden 1989–1993]], men de fire – [[Pål Atle Skjervengen]], [[Tor Mikkel Wara]], [[Jan Erik Fåne]] og [[Petter Bjørheim]] – fikk alle sentrale verv som fraksjonsledere. Wara ble FrPs finanspolitiske talsmann. Mot denne gruppen stod en gruppe stortingsrepresentanter med et mer [[populisme|populistisk]] tilsnitt, ledet av [[Jan Simonsen]] og [[Vidar Kleppe]]. Partiet hadde også en mer konservativ fløy, med [[John Alvheim]] og tildels [[Hans J. Røsjorde]].<ref name="Snoen-175-176" />

Etter at [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringen]] gikk av kom Brundtland tilbake som statsminister, og FrP mistet dermed innflytelsen på Stortinget. Da [[Rune Gerhardsen]] i 1991 gikk ut og kritiserte en «snillistisk» politikk overfor innvandrere, trygdemisbrukere og kriminelle tok også Arbeiderpartiet tilbake mange av velgerne som var gått til FrP årene i forveien. [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1991]] ble en skuffelse for Fremskrittspartiet med syv prosent av stemmene, og Hagen var for første gang siden 1987 i forsvarsposisjon. Hagen var på denne tiden åpen med planer om å trekke seg som formann, men da Wara og Skjervengen var på vei ut av politikken var det ingen åpenbar kronprins i partiet.<ref name="Snoen-189-198" /> Han bestemte seg derfor for å fortsette, men krevde nå at partiet samlet seg bak ham. Hagen uttalte til ''[[Dagens Næringsliv]]'' i 1991 at

<!-- Det er fint om du ikke endrer til [[mal:sitat]]. Takk --><blockquote>
Skal jeg likevel fortsette forlanger jeg at partiet stiller opp når jeg ber om det. Jeg kommer til å gjøre en del feil. Jeg varsler at mine utspill både blir mislikt og satt pris på. Men partiet må støtte meg også når jeg gjør ukloke ting.<br />
[…]<br />
Jeg har vært vingeklippet. Fra ulikt hold i partiet har jeg vært utsatt for et sterkt press. I to år nå har jeg selv valgt å ikke ta parti med noen. Dette blir det slutt på hvis jeg skal fortsette. Og da må pressgruppene bøye seg for min oppfatning.<ref name="truer med å gå " />
</blockquote>

=== Dolkesjø ===
{{Utdypende|Fremskrittspartiets landsmøte 1994}}
{{Sitat|Jeg hadde vinglet frem og tilbake mellom de ulike fløyene, slik at alle skulle bli fornøyde. Nå var det slutt, Jeg hadde bestemt meg for å fortsette som formann, og for å igjen reise FrP som et stort og viktig parti. Da kunne jeg ikke lenger forsøke å være det samlede punktet for et splittet parti. Det ville ikke gå i lengden. I stedet kunne jeg kjempe for at vi sammen skulle finne ut hva FrP var og stod for, og så sørge for at vi holdt oss til det. De som ikke ville godta dette, fikk heller finne på noe annet å gjøre. Freden var over, og den store kampen om partiet var i gang.|Hagen om opptakten til «[[Dolkesjø]]»-landsmøtet i 1994<ref name="Hagen-210-211" />|right}}

[[EØS]] og [[Den europeiske union|EU]] var blitt det store spørsmålet i norsk politikk i 1992, og i februar samme år eklærte Hagen seg offentlig som ja-mann. FrP-landsmøtet samme år bekreftet at partiet skulle arbeide for å få Norge inn i EU og i EØS-avtalen. Kort tid etter gikk ungdomsorganisasjonen [[FpU]] hardt ut med EU-kampanjen sin, der de brukte layouten på gamle [[Nasjonal Samling|NS]]-plakater og bilder av Sps [[Anne Enger Lahnstein]], [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]s [[Erik Solheim]] og den ytterliggående [[Folkebevegelsen mot innvandring|FMI]]-lederen [[Arne Myrdal]] sammen under overskriften «Nasjonal Samling». Hagen støttet opprinnelig kampanjen utad, men måtte moderere seg etter de mange sterke reaksjonene innad i Fremskrittspartiet.<ref name="Snoen-203-204" />

Utover i 1992 forsøkte flere i partiet, med Fridtjof Frank Gundersen i spissen, å ta omkamp om EØS-avtalen. Omkampen ble kraftig imøtegått av liberalister som Wara og Skjervengen, mens Hagen unngikk å tone flagg utad. I partiorganisasjonen raste striden, og flere sentrale FrP-politikere tok debatten offentlig i media. Ja-siden vant tilslutt kampen i partiorganisasjonen, og flere fylkeslag, deriblant Hagens eget Oslo Fremskrittsparti, kritiserte åpent Hagens håndtering av saken. Sårene fra striden grodde heller ikke utover høsten, og stortingsgruppen var preget av dårlig stemning og lekkasjer fra gruppemøtene.<ref name="Snoen-208-216" />

Én uke før [[stortingsvalget 1993|valget i 1993]] åpnet Hagen for å nedprioritere skattelette. Partiorganisasjonen ble tatt på sengen av ''VG''-overskriften «FrP-formann Carl I. Hagen går imot lettelser i inntektsskatten neste år», og i tiden som fulgte, kom de interne stridighetene i partiet til overflaten igjen. Skattelettelsene var det eneste som holdt de tre fløyene i partiet sammen, og ved valget ble Fremskrittspartiets stortingsgruppe mer enn halvert. Utover høsten ble det full krig i FrP. I november vedtok FpU-landsstyret å be Hagen gå av, mens Hagen gikk til motangrep på liberalistene.<ref name="Moen-230-237" />

[[Fremskrittspartiets landsmøte 1994]] &ndash; populært kalt «Dolkesjø»<ref>{{Kilde www|url = http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/12/05/231584.html |tittel = Den uforsonlige Hagen |besøksdato = 2012-01-17 |utgiver = Dagbladet | dato = 5. desember 2000 |arkiv_url = }}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.liberaleren.no/2009/04/15/dolkesj%C3%B8-1994-wibe-trakk-seg/ |tittel = Dolkesjø 1994: Wibe trakk seg |besøksdato = 2012-01-17 |utgiver = Liberaleren |dato = 15. april 2009 |arkiv_url = }}</ref> &ndash; ble stedet der striden ble avgjort. Allerede tidlig på landsmøtet gikk den liberalistiske nestlederen [[Ellen Wibe]] av, og hele helgen gikk Hagens allierte på talerstolen og angrep liberalistene. I etterspillet av landsmøtet brøt [[Stephen Bråthen]], [[Ellen Chr. Christiansen]], [[Oscar Hillgaar]] og [[Roy Wetterstad]] med stortingsgruppen, og i juli vedtok FpU å legge seg selv ned. I løpet av året valgte stort sett alle av FrPs markerte liberalister å trekke seg, og på tross av at Hagen satt igjen med full kontroll var prosessen en katastrofe for Fremskrittspartiet.<ref name="Snoen-248-254" />

=== Hedstrøm-saken ===
{{Sitat|Mer enn noen gang var det FrP og Hagen mot røkla. [[Per Ståle Lønning]] hadde en TV2-rølpete, men pågående og folkelig debatt i et kjellerlokale. Alle partiene var representert, og hovedfokuset var innvandring, [[Den Norske Forenings møte på Godlia kino 1995|Godlia-møtet]] og FrP. De andre dummet seg som vanlig ut i slike sammenhenger, mens jeg kunne være i mitt ess og stå rakrygget og fortelle om FrPs politikk. Bortsett fra [[Bjarne Håkon Hanssen]] har politikerne i de andre partiene ennå ikke skjønt at folket i likhet med FrP er bekymret over innvandringen. I den senere tid har man i tillegg blitt spesielt bekymret over at det kommer så mange ekstreme [[islamisme|islamister]] hit. Også i partilederdebatten 8. september angrep de andre meg, men ikke så kraftig som jeg hadde trodd. De hadde nok fått klar beskjed om at vi økte i oppslutning hver gang de kritiserte synspunktene våre. Særlig [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Thorbjørn Jagland]] var forsiktige, slik jeg vurderte det.|Hagen om den politiske debatten etter [[Øystein Hedstrøm]]s deltagelse på [[Den Norske Forenings møte på Godlia kino 1995|Godlia-møtet]] i 1995.<ref name="Hagen-259" />|right}}

I Hagens hjemfylke Oslo ble i 1995 [[Einar Lonstad]] valgt til ny fylkesformann. Lonstad gikk hardt ut mot innvandringen fra første stund, og ved FrPs landsmøte ble [[Vidar Kleppe]] valgt til nestformann etter et benkeforslag. Samtidig fremmet [[Øystein Hedstrøm]] private lovforslag i Stortinget der han bad regjeringen utforme et [[innvandringsregnskap]]. Hagen og partiledelsen stilte seg i utgangspunktet bak Hedstrøms forslag, men etter uro med den nye linjen innad i partiet måtte han sammen med generalsekretær [[Geir Mo]] legge lokk på den interne debatten om innvandring.

Den tredje september var imidlertid ''[[Dagbladet]]''s førsteside prydet med et bilde av Hedstrøm og flere kjente norske høyreekstreme. Hedstrøm hadde deltatt i et [[Den Norske Forenings møte på Godlia kino 1995|møte på Godlia kino]] i regi av [[Den Norske Forening]], og etter avisoppslaget var det lynsjestemning i Fremskrittspartiets arbeidsutvalg. Flere ville ha Hedstrøm ut av partiet, og på tross av at Hagen skal ha forsøkt å støtte Hedstrøm internt i arbeidsutvalget kom utvalget med en erklæring der partiet tok «meget sterk avstand fra enhver form for offisiell eller uoffisiell kontakt – organisert eller uorganisert – med rasistiske miljøer». Hagen måtte også personlig ta offentlig avstand fra Hedstrøm, og på tross av at Hagen ville ha med Hedstrøm videre frem mot valget bad arbeidsutvalget i et offisielt vedtak Hedstrøm om å «begrense sin deltagelse i valgkampen».<ref name="Moen-250-259" />

Hagen hadde bedt om å få håndtere Hedstrøm-saken på egen hånd, men store deler av partiorganisasjonen krevde å få Hedstrøm fjernet i dagene som fulgte. Hagen så imidlertid ikke nødvendigheten av å ekskludere Hedstrøm, og kort tid etter begynte også de andre partiene å angripe Hagen. «I kjernen av Fremskrittspartiet er det en profil som går over en grense når det gjelder rasisme. Det er ikke slik at FrP bare kan sette en parentes rundt Hedstrøm i noen uker», uttalte statsminister [[Gro Harlem Brundtland]].<ref name="Moen-260-261" />

Hedstrøm ble gjemt bort resten av valgkampen og fikk munnkurv av Hagen som heretter skulle håndtere innvandringspolitiske spørsmål selv. Valgeksperter var etter Godlia-saken sikre på at møtet kom til å skade Fremskrittspartiet, men frem mot [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1995|valget]] hadde partiet jevn fremgang. I løpet av de siste tre ukene før valget ble FrPs oppslutning doblet fra seks til tolv prosent, og 64 prosent av FrPs velgere angav innvandringspolitikk som en «svært viktig» sak i partivalget.<ref name="Snoen-271-273" />