Redigerer Brannen i Grue kirke (avsnitt)

== Etter brannen ==
[[File:10 D 13 Grue kirke - no-nb digifoto 20150731 00145 bldsa PK28383 (cropped).jpg|thumb|[[Grue kirke]] reist 1828, [[Kirkenær]] sentrum bakenfor, foto før 1960.]]
Den nye Grue kirke, i Kirkenær sentrum, sto ferdig i 1828. 

På plassen foran den nye kirken ble det i 1922 reist en bauta til minne om dem som omkom i brannen. Steinen ble avduket 1. pinsedag (4. juni) 1922. Teksten står i en fordypningen i steinen hugget i form av et kors.<ref name=":0">{{Kilde bok | tittel = Hundredaarsmindet om Grue kirkes brand: 1822-1922 | forlag = [Ski] : Ski boktrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062308048 | utgivelsesår = 1923| side = }}</ref> Det gamle kirkestedet øst for Skulstad har forsvunnet i [[Glomma]].<ref name="Guthe" /><ref name=":0" />

Våren 2005 ble det reist en informasjonstavle ved Skulstad, rett syd for der den gamle kirken stod. Der er det kopi av gammelt og nytt kart som viser hvordan elveløpet var før og er i dag, og en del informasjon om kirken og hvor den stod. Kirketomten ligger i dag midt ute i [[Glomma|Glåma]].<ref name="glomdalen.no"/> 

===Sikkerhetstiltak i andre kirker===
Arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] tok etter brannen kontakt med departementet og pekte på at kirkene på landet var uhensiktsmessig utformet.<ref name="Collett" /> Brannen i Grue kirke førte til at det i 1823 kom en lov om at alle dører i kirkebygg skulle vende utover; det ble gitt ett års frist til å iverksette påbudet.<ref name=":2" /> Den 30. september 1823 ble det holdt [[statsråd]] i Stockholm som vedtok «at ved alle kirker i Norge skal dørene anbringes slik at de, når de åpnes, skal vende ut fra kirken, og at denne foranstaltning snarest, og senest innen neste års utgang, skal iverksettes, samt at for ettertiden skal det finne sted lignende innretning ved enhver nyoppført kirke.» Det var frist for iverksettelse frem til utgangen av 1824, to og et halvt år etter katastrofen. Historisk sett var det et tap, da kirkedører overalt i landet ble revet ut og tilhugget slik at de kunne slå utover. Mange portaler med utskjæringer fra middelalderen ble skadet eller kassert.<ref>Gylseth, s. 111–112</ref> Blant annet er halvsøylene på hver side av vestportalene i [[Borgund stavkirke]] og i [[Ringebu stavkirke]] og portalen i [[Lomen stavkirke]] noe ødelagt etter at dørene ble omgjort i tråd med påbudet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Storsletten, Ola | utgivelsesår = 1995 | tittel = Borgund stavkirke | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fortidsminneforeningen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600019 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauge, Knut | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lomen stavkyrkje: frå ca. 1200-åra og fram til 1970 | utgivelsessted = Fagernes | forlag = K. Hauge | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112808143 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Ringebu stavkirke: veileder for besøkende | utgivelsessted = [Ringebu] | forlag = Ringebu menighetsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548049 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1973 | tittel = Norske stavkirker | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007713 | side = 164}}</ref>

=== Bøker om brannen ===
Ulykken er behandlet av Zapffe i romanen ''[[Lyksalig pinsefest]]'', utgitt i 1972. Han hadde vært i Grue flere ganger i forbindelse med forarbeidet til boken, og han deltok også på minnegudstjenesten i forbindelse med 150 års-markeringen. Zapffe satte seg som mål å avkle teologenes argumenter og forklaring av katastrofen. Ikke minst ville han gå i rett med det gudsbildet som Hesselberg tegnet i sin tale 1. juni 1822. I boken tar Zapffe et oppgjør med den gud som lot kirken brenne ned over hodet på de som oppsøkte ham. Zapffe ville ha satt opp en minneplakett med ordene: «Reist til evig minde om nidingsdåden som Kirkens gud begikk på dette sted den 26. mai 1822».<ref name=":3">{{Kilde www | forfatter= Vang, Jorun | url= https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/Hamar/nyheter/kirkebrannen%20i%20grue/| tittel= Da Grue kirke brant | besøksdato=26. september 2022 | utgiver= Den norske kirke | arkiv_url= | dato = 2. juni 2022 }}</ref> Zapffes bok vakte oppsikt og ble etterfulgt av debatt i ''[[Morgenbladet]]'' over flere måneder. [[Anne-Lise Knoff]] leste Zapffes bok og laget bildet «Grue kirkes brann» der røkelseskaret inngår. Zapffe ønsket ved forarbeidet til boken å gjøre eksperimenter med røkelseskaret for å se om vinden kunne ha tatt med gnister som i sin tur kunne ha startet brann; han fikk ikke tillatelse av museet til å gjøre eksperimenter med det originale røkelseskaret. Zapffe, som var utdannet jurist og hadde arbeidet som dommer, konkluderte med at røkelseskaret og Tosten Utsikt ikke kunne ha forårsaket brannen.<ref name=røkelse/>

[[Kristian Østberg]] (1897) og [[Christopher Hals Gylseth]] (2016) har skrevet bøker om ulykken. Forfatteren [[Åsta Holth]], som var oldebarn av kusken Johannes Gjedtjernet (1797–1892), skrev romanen ''Johannes'' (1975) om sin oldefar, med kirkebrannen i 1822 som den avgjørende hendelsen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holth, Åsta | utgivelsesår = 1975 | tittel = Johannes | isbn = 8205085374 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100058 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Bok og bibliotek | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281206_001 | side = 233}} Anmeldelse av ''Johannes''</ref>