Redigerer Boeing 747 (avsnitt)

== Varianter av Boeing 747 ==
{| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="float:right;"
|+Boeing 747-varianter
|-
![[International Civil Aviation Organization|ICAO]] kode<ref name="ICAOcode">[http://www.icao.int/anb/ais/8643/ "ICAO Document 8643."] {{Wayback|url=http://www.icao.int/anb/ais/8643/ |date=20041029220728 }} ''[[International Civil Aviation Organization]].'' Hentet: 6. februar 2011.</ref>
!Modell(er)
|-
|B741
|747-100/100B
|-
|B742
|747-200/200B/200M/E-4/VC-25
|-
|B743
|747-300/300M
|-
|B744
|747-400/400C/400ER/400ERF/400F
|-
|B74D
|747-400D
|-
|B74S
|747SP
|-
|B74R
|747-100SR/100BSR
|-
|BLCF
|747-400LCF Dreamlifter
|-
|BSCA
|747 Shuttle Carrier Aircraft
|-
|B748
|747-8F/8I
|}
[[Fil:747 Deliveries Timeline (malshayef 05-2010).jpg|thumb|400px|Leveringstidslinje for Boeing 747.]]
747-100 var den originale versjonen lansert i 1966. 747-200 kom like etter, med bestillinger i 1968. 747-300 ble lansert i 1980 og ble fulgt i 1985 av 747-400. Tilslutt ble 747-8 annonsert i 2005. Flere versjoner av hver modell har blitt produsert. Mange av de tidlige variantene var i produksjon samtidig.

=== 747-100 ===
De første 747-100 ble bygd med seks vinduer på øvre dekk (tre på hver side) for å tilfredsstille salongområdene. Senere, da flyselskaper begynte å bruke øvre dekk for førsteklassepassasjerenes seter istedenfor salonger, tilbød Boeing en modifisert versjon med 10 vinduer. Noen ble ombygget med de nye modifikasjonene.<ref>[http://www.aircraftspotting.net/aircraft/boeing_747.html "Boeing 747."]  {{Wayback|url=http://www.aircraftspotting.net/aircraft/boeing_747.html |date=20071210153158 }} ''Aircraft Spotting''. Hentet: 7. desember 2007.</ref> -100 var utstyrt med [[Pratt & Whitney JT9D|Pratt & Whitney JT9D-3A]] motorer. Ingen transportversjoner ble utviklet av denne versjonen av Boeing, men noen 747-100 har likevel blitt ombygget til transportfly.<ref>[http://rgl.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/rgEX.nsf/0/a590a0405960013a86256d4400727f45/$FILE/1870D.pdf "FAA Regulatory and Guidance Library (PDF)."] {{Wayback|url=http://rgl.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/rgEX.nsf/0/a590a0405960013a86256d4400727f45/$FILE/1870D.pdf |date=20180110155400 }} ''FAA''. Hentet: 12. desember 2007. Se referansen til Supplementary Type Certificates for freighter konvergering.</ref> Det første flyet var ferdig i 1969 og få år sener hadde [[SAS]] et fly i tjeneste. Totalt ble det bygget 167 fly.

==== 747SR ====
Etter forespørsler fra japanske flyselskap etter et fly med høy kapasitet til innenriksreiser, utviklet Boeing flyet 747SR som et «kortdistansefly», en variant av 747-100 med lavere drivstoffkapasitet og høyere lastekapasitet<!-- en:Payload (air and space craft) /-->. Flyet hadde også flere seter, opp til 498 passasjerer kunne bli fraktet i tidlige versjoner, og mer enn 550 i senere modeller.<ref name="Boe_747_classics" /> 747SR hadde et «økonomisk designet livsmål» med 52&nbsp;000 flyvninger over 20 år, i motsetning til vanlige 747 med kun 20&nbsp;000 flyvninger på 20 år. Den originale 747SR, -100SR, hadde et forsterket skrog og landingsutstyr for å takle økte belastninger forbundet med de ekstra avganger og landinger.<ref>Kane [http://books.google.com/books?id=nCFYdB2H05UC&pg=PA534&lpg=PA534&dq=747sr&source=web&ots=sviCNP0_wb&sig=kPnsW0VGN7ONVVYAP5i6RvzoUZg 2004, s. 534.]</ref> Ekstra strukturell støtte ble bygget inn i vingene, flyskroget og landingsutstyret sammen med 20 % redusert drivstoffkapasitet.<ref>Itabashi et al. 1995, s. 155.</ref>

[[Fil:STS-126 Endeavour atop carrier aircraft.jpg|thumb|left|En modifisert 747-100SR brukt til å frakte en romferge.]]

Den originale bestillingen for -100SR, fire fly til Japan Air Lines (JAL, senere Japan Airlines), ble offentliggjort 30. oktober 1972, ferdig 3. august 1973, og første flyvning fant sted 31. august 1973. Typen ble godkjent av FAA 26. september 1973, med første levering samme dag. -100SR gikk inn i tjeneste med JAL, flytypens eneste kunde, 7. oktober 1973, og fløy vanligvis innenriksreiser i Japan.<ref name="B747_milest" /> Syv -100SR ble bygd fra 1973 til 1975, hver med en maksimums avgangsvekt på 520&nbsp;000&nbsp;pund (240&nbsp;000&nbsp;kg) og JT9D-7A motorer med 43&nbsp;000&nbsp;pund skyvekraft (190&nbsp;000&nbsp;N).<ref name="bowersSR">Bowers 1989, s. 516–517.</ref>
[[File:SAS 747 SE-DDL at Stockholm - Arlanda.jpg|thumb|222x222px|Et 747 fly fra SAS på Arlanda i Stockholm ]]
Etter -100SR, produserte Boeing en ny -100BSR, en 747SR variant med høyere vektkapasitet. Flyet debuterte i 1978, og en slektning av flyet, -100B, debuterte i 1979. -100BSR fløy for første gang 3. november 1978, med første levering til [[All Nippon Airways]] (ANA) 21. desember 1978. Det ble produsert 20 -100BSR for ANA og JAL.<ref name="Airclaims Jet Programs 1995">''Airclaims Jet Programs 1995''</ref> -100BSR hadde 600&nbsp;000&nbsp;lb maksimum vekt og ble drevet av de samme JT9D-7A-motorene brukt på -100SR. ANA brukte typen på innenriksruter i Japan med 455 eller 456 seter fram til det siste flyet ble satt på bakken 10. mars 2006.<ref>[http://www.japancorp.net/Article.Asp?Art_ID=11620 "Truth of NANJING must be known."]''Japan Corporate News Network''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

[[Fil:Japanese jal B747 old.JPG|thumb|En av de to 747-100BSR SUD-modellene som ble bygget for [[Japan Airlines]].]]

I 1986 ble det bygd to -100BSR SUD-modeller, med forlenget øvre dekk (''stretched upper deck'', SUD) fra -300-modellen, for JAL.<ref>[http://www.airliners.net/open.file?id=0047334&size=L "Boeing 747-146B/SR/SUD aircraft"], ''Airliners.net''.</ref> Typens jomfruferd fant sted 26. februar 1986, med FAA-godkjenning og første levering 24. mars 1986.<ref>[http://www.jal.co.jp/en/aircraft/jal/detail/747_300srb.html "JAL Aircraft Collection."] ''Japan Airlines''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> JAL fløy -100BSR SUD med 563 seter på innenriksruter fram til det ble satt på bakken i fjerde kvartal 2006. Mens bare to -100BSR SUD ble produsert, kan i teorien -100B-fly bli modifisert til SUD.<ref name="Airclaims Jet Programs 1995" /> Totalt tjueni 747SR ble bygget,<ref name="747_O_D_summ" /> derav syv -100SR, tyve -100BSR og to -100BSR SUD-modeller.

[[Fil:Iran Air 747-100B EP-IAM.jpg|thumb|left|Den eneste [[Iran Air]] 747-100B i passasjerdrift.]]

==== 747-100B ====
Modellen 747-100B ble utviklet fra -100SR, og hadde sterkere skrog og landingsutstyr. Typen hadde en økt drivstoffkapasitet med 48&nbsp;070 US gallons (181&nbsp;965&nbsp;liter), som tillot reiser på opptil 5&nbsp;000 nautiske&nbsp;mil (9&nbsp;000&nbsp;km) vanligvis med 452 passasjerer, og økt maksimal avgangsvekt på 750&nbsp;000&nbsp;lb (340&nbsp;000&nbsp;kg) ble tilbudt. Den første -100B-bestillingen, et fly til Iran Air, ble offentliggjort 1. juni 1978. Dette flyet fløy først 20. juni 1979, fikk sin FAA-godkjennelse 1. august 1979, og ble levert dagen etter.<ref>Airclaims Jet program 1995</ref> Ni -100B ble bygget, et for Iran Air, åtte for Saudia (nå [[Saudi Arabian Airlines]]).<ref>[http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B05E3DB1039F932A05750C0A967948260&n=Top/Reference/Times%20Topics/Subjects/S/Sales "Saudia Orders 4 Boeing 747's."] ''The New York Times''. Retrieved: Hentet: 12. desember 2007.</ref><ref>Norris and Wagner 1997, s. 52–53.</ref> Ulikt originalen, -100, hadde -100B enten Pratt & Whitney JT9D-7A-, [[General Electric CF6|General Electric CF6-50]]-, eller [[Rolls-Royce RB211|Rolls-Royce RB211-524]]-motorer. Imidlertid ble kun RB211-524- (Saudia) og JT9D-7A-motorer (Iran Air) bestilt.<ref name="Airclaims p. 111">''Airclaims Jet Programs'' 1995, s. 111.</ref>

=== 747SP ===
[[Fil:bahrain.royal.flight.b747sp-21.a9c-hmh.arp.jpg|thumb|Bahrain Royal Flights 747SP rett etter letting.]]

Ideen til 747SP kom etter en forespørsel fra Pan American World Airways og [[Iran Air]], som så etter et høykapasitetsfly med nok rekkevidde til å dekke Pan Ams New York–Midøsten-ruter og Iran Airs planlagte Teheran–New York-rute. Den sistnevnte ruten ville bli den lengste kommersielle flyreisen uten stopp i verden. 747SP er 48 fot 4 tommer (14,73 m) kortere enn 747-100. Deler av flyskroget ble avkortet foran og bak vingen, og midtseksjonen ble redesignet. SPs vingeflapper tok i bruk en enklere én-spaltet konfigurasjon.<ref>[http://www.flightsim.com/cgi/kds?$=main/review/aeti_742.htm "747-200 Classic by AETI."]   {{Wayback|url=http://www.flightsim.com/cgi/kds?%24=main%2Freview%2Faeti_742.htm |date=20081230041922 }} ''Flight Simulators''. Hentet: 15. desember 2007.</ref><ref name="baby_747">[http://www.747sp.com/Explained.asp "The Story of the Baby 747."] {{Wayback|url=http://www.747sp.com/Explained.asp |date=20080611033410 }} ''747sp.com''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> 747SP hadde sammenlignet med tidligere utgaver en tilspissing av det bakre skroget bakover mot halepartiet, dobbelthengslede sideror, og lengre vertikale og horisontale stabilisatorer.<ref>Kane 2003, s. 546.</ref> Det var installert Pratt & Whitney JT9D-7(A/F/J/FW)- eller Rolls-Royce RB211-524-motorer.<ref name="plan">[http://www.boeing.com/commercial/airports/747.htm "747 Airplane Characteristics for Airport Planning."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/airports/747.htm |date=20110524114323 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

Flyet gikk inn i tjeneste med Pan Am og Iran Air i 1976.<ref name="baby_747" /> Flyet ble valgt til å betjene store flyplasser med korte rullebaner.<ref>[http://www.qantas.com.au/regions/dyn/au/publicaffairs/details?ArticleID=2002/mar02/2645 "Red, White And Q Farewell For Qantas Aircraft."] ''Qantas'', 4. mars 2003. Hentet: 4. juni 2008.</ref>

Det ble bygget 45 747SP.<ref name="747_O_D_summ" /> Den 44. 747SP ble levert 30. august 1982. Boeing gjenåpnet 747SPs produksjonslinje for å bygge en siste 747SP fem år senere i 1987 etter en bestilling fra [[De forente arabiske emirater]]s regjering.<ref name="baby_747" /> I tillegg til passasjerfly, ble en 747SP modifisert for [[NASA]]s [[Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy|SOFIA]]-eksperiment.<ref>[http://www.sofia.usra.edu/Sofia/aircraft/sofia_ac.htm "The SOFIA Boeing 747SP."]   {{Wayback|url=http://www.sofia.usra.edu/Sofia/aircraft/sofia_ac.htm |date=20061113003337 }} ''NASA SOFIA Science Center.'' Hentet: 31. desember 2009.</ref>

=== 747-200 ===
[[File:SAS 747-283BM SE-DFZ.jpg|left|thumb|305x305px|En 747-200 flymaskin fra SAS]]
Mens -100, drevet av Pratt & Whitney JT9D-3A-motorer, gav nok rekkevidde og bæreevne for amerikanske innenriksoperasjoner, var den knapp når det gjelder internasjonale ruter. Etterspørselen etter fly med lengre rekkevidde og økt bæreevne førte frem til den forbedrede -200, med kraftigere motorer, økt [[MTOW]], og lengre rekkevidde enn -100. Noen få -200 beholdt tre-vindu konfigurasjonen til -100 på øvre dekk, men de fleste ble byget med en ti-vindu-konfigurasjon på hver side.<ref>[http://www.plexoft.com/SBF/aviation/spot747.html "747 windows."] ''Plexoft''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> −200 ble produsert som rent passasjerfly (−200B),  fraktfly (−200F), ombyggbar (−200C), og kombinasjonsversjoner (−200M).<ref>Norris and Wagner 1997, s. 60–61.</ref>

747-200B var en typisk passasjerversjon. Den hadde økt drivstoffkapasitet, kraftigere motorer, og gikk inn i tjeneste i februar 1971.<ref name="owner_guide" /> Den var utstyrt med den eneste motoren tilgjengelig, [[Pratt & Whitney JT9D-7]], motorer i de tre første årene. Ved fulle seter hadde den en rekkevidde på  {{Konverter|5000|nmi|km|0|abbr=on}}, og senere {{Konverter|6000|nmi|km|0|abbr=on}} med nyere motorer. De fleste -200B hadde et innvendig strukket øvre dekk. Dette gav plass til 16 ekstra seter.<ref>Jenkins 2000, s. 43.</ref> Lastemodellen, 747-200F, kunne bygges med eller uten lastedør på siden,<ref name="owner_guide">[http://www.aircraft-commerce.com/sample_articles/sample_articles/owners_guide.pdf "Aircraft Owner's and Operator's Guide: 747-200/300 (PDF)."] {{Wayback|url=http://www.aircraft-commerce.com/sample_articles/sample_articles/owners_guide.pdf |date=20111009004335 }}''Aircraft Commerce''.Hentet 15. juli 2011.</ref> og hadde en lastekapasitet på 95,3 tonn og en total maksimumsvekt på 378&nbsp;000&nbsp;kg. Den gikk inn i tjeneste for Lufthansa i 1972.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html "Boeing 747 – About the 747 Family."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html |date=20121002063408 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 6. desember 2007.</ref> Den ombyggbare modellen, 747-200C, kunne bygges om fra et passasjerfly til et lastefly, eller bli brukt i en blandingskonfigurasjon,<ref name="Boe_747_classics" /> og hadde seter som kunne fjernes nær lastedøren.<ref name="owner_guide" /> -200C kunne også få montert en lastedør på siden av hoveddekket.<ref>[http://www.civilaviation.eu/Boeing/747-200.htm "Boeing 747–200."] {{Wayback|url=http://www.civilaviation.eu/Boeing/747-200.htm |date=20161026233832 }} ''CivilAviation.eu''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

Kombimodellen, 747-200M, kunne bli lastet bak i flyet via en sidedør. En fjernbar del av hoveddekket skilte lasten fra passasjerene foran. -200M kunne ta opp til 238 passasjerer, fordelt på tre klasser, med last på hoveddekket. Modellen ble også kjent som 747-200 Combi.<ref name="owner_guide" /> Som ved -100, ble det også laget en versjon med et strukket øvre dekk. Totalt tolv slike fly ble bygd. Ti ble brukt av KLM<ref name="owner_guide" />, og [[Union des Transports Aériens]] hadde to slike fly.<ref>[http://www.airfleets.net/ficheapp/plane-b747-22514.htm "Air France F-BTDG Airfleets."] ''Airfleets''. Retrieved: December 6, 2007.</ref><ref>[http://www.airliners.net/open.file?id=0020549 "747-2B3BM(SUD) Aircraft Pictures."] ''Airliners.net''. Retrieved: December 6, 2007.</ref>
[[File:Air France B747-200M F-GCBB.jpg|thumb|[[Air France]]s  747-200M under landing]]
1. august 1972, etter lanseringen av -200 med Pratt & Whitney JT9D-7 motorer, inngikk Boeing en avtale med General Electric om å utstyre 747 med CF6-50 motorer, for å øke flyets markedspotensial. Rolls-Royce fulgt etter, med en bestilling fra [[British Airways]] om fire fly. Den nye motoren RB211-524B ble offentliggjort 17. juni 1975.<ref name="Airclaims_p111">''Airclaims Jet Programs'' 1995, p. 111.</ref> -200 ble det første 747 flyet som kunne velge mellom tre store motorfabrikanter.<ref>Jenkins 2000, pp. 46, 50–53.</ref>
Totalt 393 fly av typen 747-200 ble bygd fra produksjonen begynte til den ble avsluttet i 1991.<ref name="747b">[http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html "747 background."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html |date=20121002063408 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 13. desember 2007.</ref> Av disse var 225 -200 modeller, 73 var -200F, 13 var -200C, 78 var -200M, og 4 var militære..<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html "747 Classics Technical Specifications."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html |date=20071210173616 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 6. desember 2007.</ref> Mange 747-200 er fremdeles I bruk, selv om større selskaper har sluttet å bruke dem, og solgt sine fly til mindre selskaper. Større selskaper økte pensjonsraten på sine fly etter 11. september angrepene, og den etterfølgende nedgangen i reisende. Noen fly ble skrapet, og noen ble gjort om til lastefly.<ref>"British Airways. (vil øke pensjoneringsraten av fem 747-200)". ''Air Transport World'', 10. oktober 2001, s. 14.</ref><ref>[http://www.taipeitimes.com/News/worldbiz/archives/2001/11/16/111850 "Qantas (vil pensjonere sin flåte av fem Boeing 747–200  fly)."] ''Taipei Times'', 16. november 2001. Hentet: 4. juni 2008.</ref>

=== 747-300 ===
[[Fil:Corsair Boeing 747-300 at SXM Bidini.jpg|thumb|left|En [[Corsair]] Boeing 747-300 under landing ved [[Princess Juliana Airport]] i [[Saint Maarten]], i 2007.]]

747-300 har et 7,11 m <!--{{Konverter|7|m|11|cm|ft|2|lk=on}}--> lengre øvre dekk enn -200.<ref name="airl_300" /> Det forlengede øvre dekket har to nøddører og er den mest synlige forskjellen mellom -300 og tidligere modeller. Det strekte øvre dekket dukket først opp som modifikasjoner på to japanske 747-100SR-fly, før det ble standard i alle -300.<ref name="airliners_747-300">[http://www.airliners.net/info/stats.main?id=99 "Boeing 747–300."] ''airliners.net''.</ref> -300 introduserte en ny, rett trapp opp til det øvre dekket, i motsetning til eldre modeller som brukte en spiraltrapp, for å gi plass til flere seter under.<ref name="Boe_747_classics" /> Mindre aerodynamiske forandringer gjorde -300 i stand til å cruise på opp til Mach&nbsp;0,85, i motsetning til Mach&nbsp;0,84 hos -200 og -100, med samme vekt ved letting.<ref name="airl_300" /> -300 kunne ha de samme Pratt & Whitney- og Rolls-Royce-motorene som på en -200, og samtidig ble -300 oppdatert med [[General Electric CF6]]-motorer.<ref name="Boe_747_classics" />

Swissair var de første som bestilte 747-300, 11. juni 1980.<ref>[http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html "Seven Series."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html |date=20100328074016 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> Den nye flymodellen fikk navnet ''747-300'', som tidligere hadde blitt brukt på et annet design som aldri nådde produksjon. -300 fløy første gang 5. oktober 1982, og den første leveransen ble gjort til Swissair 23. mars 1983.<ref name="B747_milest" /> Foruten passasjermodellen, ble to andre versjoner (-300M, -300SR) produsert. 747-300M hadde lastekapasitet i den bakre delen av hoveddekket, ganske likt -200M, men med et strukket øvre dekk, kan den frakte flere passasjerer.<ref name="plan" /><ref>Jenkins 2000, s. 97.</ref> 747-300SR er et kortdistanse-, høykapasitets innenriksfly. Flyet ble produsert for det japanske markedet: Japan Airlines hadde denne modellen med over 600 seter på sin Okinawa–Tokyo-rute og noen andre steder. Ingen lasteversjoner av 747-300 ble bygget, men Boeing gjorde noen modifikasjoner på brukte -300-modeller fra passasjerfly til lastefly i år 2000.<ref>[http://www.boeing.com/news/releases/2000/photorelease/photo_release_001017b.html "Boeing Delivers First 747-300 Special Freighter To Atlas Air."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/releases/2000/photorelease/photo_release_001017b.html |date=20001027192806 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 17. desember 2007.</ref>

Det ble totalt levert 81 fly av 747-300-modellen, 56 til passasjerformål, 21 -300M og 4 -300SR-versjoner.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html "Technical Specifications – 747 Classics"]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html |date=20071210173616 }}, ''The Boeing Company''. Hentet 11. juli 2008.</ref> I 1985, bare to år etter -300 ble satt i drift, ble modellen suspendert da den nye og mer avanserte 747-400 ble annonsert.<ref>Lawrence and Thornton 2005</ref> Det siste 747-300-flyet ble levert i september 1990 til [[Sabena]].<ref name="Boe_747_classics" /><ref>[http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html "Seven series."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html |date=20100328074016 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 17. desember 2007.</ref> Mens noen flyselskaper fortsatte å bruke -300-modellen, valgte flere store selskaper å bytte ut sine -300 med nye 747-400. [[Air France]], [[Air India]], [[Pakistan International Airlines]] og [[Qantas]] var noen av de siste store selskapene som brukte 747-300. 29. desember 2008, fløy Qantas siste 747-300 sin siste rute, fra Melbourne til Los Angeles via Auckland.<ref name="B743">[http://www.theage.com.au/travel/travel-news/qantass-final-boeing-747300-heads-for-graveyard-20090120-7lfi.html "Qantas's final Boeing 747–300 heads for graveyard."] {{Wayback|url=http://www.theage.com.au/travel/travel-news/qantass-final-boeing-747300-heads-for-graveyard-20090120-7lfi.html |date=20170907034434 }} ''[[The Age]]''. Hentet: 21. januar 2009.</ref>

=== 747-400 ===
[[Fil:Qantas Boeing 747-400 VH-OJU over Starbeyevo Kustov.jpg|thumb|Undersiden av et [[Qantas]] Boeing 747-400, som flyr over Moskva i en høyde av 11&nbsp;000 meter.]]

747-400 er en forbedret modell med lengre rekkevidde. Flyet har 1,8 m<!--{{Konverter|6|ft|m|abbr=on}}/--> lengre vinger, og [[winglet]]er 1,8 m <!--{{Konverter|6|ft|m|abbr=on}}/-->høye, som gjør øker drivstoffeffekten med fire prosent i forhold til tidligere 747-versjoner.<ref>[http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11839&page=33 "Assessment of Wingtip Modifications to Increase the Fuel Efficiency of Air Force Aircraft."] ''National Academies Press'', 2007, s. 33.</ref> Med 747-400 ble det introdusert et nytt kabindesign for et mannskap på to, i motsetning til tidligere versjoner som hadde tre. Dette reduserte antallet knotter og brytere fra 971 til 365 gjennom bruken av elektronikk. Modellen hadde også drivstofftanker i halen, forbedrede motorer og nytt internt design. Den lengre rekkevidden ble brukt av noen flyselskap til å unngå de tradisjonelle påfyllingstedene, som [[Anchorage]].<ref>[http://press.jal.co.jp/en/release/200702/000639.html "JAL 2007."] ''Japan Airlines''. Hentet: 14. desember 2007.</ref> Motorene var blant annet Pratt & Whitney PW4062, General Electric CF6-80C2, og Rolls-Royce RB211-524.,<ref name="specs">[http://www.boeing.com/commercial/747family/specs.html "747 specifications"], ''The Boeing Company''. Hentet: 16. desember 2007.</ref>

-400 ble produsert som passasjerfly (-400), lastefly (-400F), kombinasjonsfly (-400C), innenriksfly (-400D), langdistansepassasjerfly (-400ER), og langdistanselastefly (-400ERF). Passasjerversjoner hadde det samme øvre dekket som -300, mens lasteversjonene ikke har forlengede øvre dekk.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_400f_back.html "Boeing 747–400 Freighter Family."] ''The Boeing Company''. Hentet: 17. desember 2007.</ref> 747-400D ble bygget for kortdistanseruter og har ikke wingleter, men kan ha dem montert.<ref>[http://www.jal.com/en/press/1998/111901/111901.html "Japan Airlines To Receive 100th Boeing 747 Aircraft."] ''Japan Airlines'', November 19, 1998. Retrieved: December 17, 2007.</ref> Cruisingfarten er opp mot Mach 0,855 på forskjellige versjoner av 747-400.<ref name="specs" /><ref>[https://web.archive.org/web/20090107154342/http://www.boeing.com/commercial/startup/pdf/747_perf.pdf "747-400 performance summary (PDF)."] ''The Boeing Company'', mai 2010. Hetnet: 21. desember 2010.</ref>

[[Fil:All Nippon Airways Boeing 747-400 yellow pokemon.jpg|thumb|left|Et 747-400 med [[Pokémon]]-lakkering, eid av [[All Nippon Airways]].]]
[[Fil:British Airways Boeing 747-400 Spijkers.jpg|thumb|right|[[British Airways]] er verdens største 747-400-operatør. Wingleter skiller de fleste -400 fra eldre modeller.]]

Passasjermodellen ble først tatt i bruk i februar 1989, under selskapet [[Northwest Airlines]] på ruten mellom Minneapolis og Phoenix.<ref name="Norris_p88">Norris 1997, s. 88.</ref> Kombinasjonsmodellen ble tatt i bruk i september 1989 under [[KLM]], mens lasteflyet ikke ble tatt i bruk før i november 1993 under [[Cargolux]]. 747-400ERF ble tatt i bruk av Air France i oktober 2002, mens 747-400ER gikk inn i tjeneste under Qantas,<ref name="Boeing_747-400ER">[http://www.boeing.com/commercial/747family/lr_back/index.html "Boeing 747-400ER Family."] ''The Boeing Company''. Hentet: 16. oktober 2007.</ref> modellens eneste bruker, i november 2002. I januar 2004, satte Boeing og [[Cathay Pacific]] i gang ''Boeing 747-400 Special Freighter'' programmet,<ref name="747-400SF">[http://www.boeing.com/news/releases/2004/q1/nr_040107h.html "Boeing and Cathay Pacific Airways Launch 747-400 Special Freighter."] '' The Boeing Company''. Hentet: 15. juli 2011.</ref> siden omtalt som ''Boeing Converted Freighter (BCF)'', for å modifiserte 747-400 til lastebruk. Det første 747-400BCF ble offentliggjort i desember 2005.<ref name="First_747-400_BCF">[http://www.boeing.com/news/releases/2005/q4/051219b_nr.html "First 747-400 Boeing Converted Freighter Redelivered to Cathay Pacific."] ''The Boeing Company'', 19. desember 2005. Hentet: 7. juni 2011.</ref>

I mars 2007 annonserte Boeing at selskapet har planer om å produsere flere passasjerversjoner av -400.<ref name="747passend">Wallace, James. [http://www.seattlepi.com/default/article/747-400-passenger-jet-is-no-more-1231302.php "747-400 passenger is no more."] ''Seattlepi.com'', 17. mars 2007. Hentet: 7. juni 2011.</ref> Samtidig var det allerede plassert bestillinger for 36 -400F og -400ERF da annonseringen ble gjort.<ref name="747passend" /> Det siste passasjerflyet av 747-400-modellen ble levert i april 2005 til China Airlines. Noen av de siste flyene av type 747-400 ble levert med Dreamliner-utseende og med det moderne interiøret til Boeing 777. Totalt 694 fly av 747-400-serien ble levert.<ref name="747_O_D_summ" /> Flere ganger har den største innehaveren av 747-400 vært [[Singapore Airlines]],<ref name="Boeing_1995">[http://www.boeing.com/news/releases/1995/news.release.951013-a.html "Singapore Airlines Boeing 747–400 Fleet World's Largest."] ''The Boeing Company'', 13. oktober 1994. Hentet: 14. desember 2007.</ref> [[Japan Airlines]],<ref name="Boeing_1995" /> eller [[British Airways]].<ref>[http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2005/august/i_iw2.html "British Airways set for fleet revamp."] ''The Boeing Company'', August 2005. Hentet: 14. desember 2007.</ref>

==== 747 LCF Dreamlifter ====
[[Fil:B747LCF Dreamlifter takeoff1.jpg|thumb|Boeing 747 Large Cargo Freighter, også kalt Dreamlifter, er modifisert fra brukte 747-400.]]

747-400 Dreamlifter<ref name="dl">[http://boeing.mediaroom.com/index.php?s=43&item=1080 "Final Boeing 747 Dreamlifter Enters Service."] ''The Boeing Company''. Hentet: 15. juli 2011.</ref> (originalt kalt 747 Large Cargo Freighter eller LCF<ref name="evergreen_july07">[http://www.evergreenaviation.com/p_releases/072007.html "Evergreen Aviation press releases."]   {{Wayback|url=http://www.evergreenaviation.com/p_releases/072007.html |date=20071107065816 }} ''Evergreen Aviation'', 20. juli 2007. Hentet: 17. desember 2007.</ref>) er en Boeing-designet modifikasjon av eksisterende 747-400. Evergreen Aviation Technologies Corporation fra [[Taiwan]] ble kontaktet for å fullføre modifikasjonene av 747-400 til Dreamlifters i Taoyuan. Flyet fløy for første gang 9. september 2006 som en prøveflyvning.<ref name="bca_20060909_first_flight">[http://www.boeing.com/news/releases/2006/q3/060909a_nr.html "Boeing 747 Large Cargo Freighter Completes First Flight."] ''The Boeing Company'', 9. september 2006.</ref> Modifikasjoner av fire fly ble ferdig i februar 2010.<ref>Mecham, Michael. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story.jsp?id=news/awx/2010/02/16/awx_02_16_2010_p0-204959.xml&headline=Boeing%20Puts%20Last%20Dreamlifter%20In%20Service&channel=comm "Boeing Puts Last Dreamlifter In Service"]{{Død lenke}}. ''Aviation Week'', 16. februar 2010.</ref> Dreamliftere har blitt tatt inn i tjeneste ved å transportere uferdige sammensettinger av Boeing 787 til hovedfabrikken i Everett, Washington, for den siste konstruksjonen.<ref name="dl" /> Flyet er kun tillatt å bære nødvendig mannskap, ikke passasjerer.<ref>[http://www.boeing.com/news/releases/2007/q2/070604a_pr.html "Boeing 747 Dreamlifter Achieves FAA Certification."] ''The Boeing Company'', 4. juni 2007. Hentet: 17. desember 2007.</ref>

=== 747-8 ===
{{Utdypende|Boeing 747-8}}
Boeing annonserte en ny versjon av 747, 747-8, 14. november 2005. Flyet ble referert til som 747 Advanced før produksjonsstarten, men ved bruken av samme motor og cockpitteknologi som 787, fikk modellen navnet 747-8 («8» fra 787). Modellen er designet for å være stillere, mer økonomisk og mer miljøvennlig. 747-8s flyskrog er forlenget med 70,8 til 76,4&nbsp;m (232 til 251&nbsp;fot),<ref>Steinke, Sebastian. [https://web.archive.org/web/20090410042129/http://flug-revue.rotor.com/FRheft/FRHeft06/FRH0601/FR0601f.htm "Boeing launches 747-8."] ''Flug Revue'', januar 2006. Hentet: 15. juni 2011.</ref> som var den første strekte versjonen av 747. Flyet bruker [[General Electric GEnx|General Electric GEnx-2B67]]-motorer.<ref name="specs" />

[[Fil:Boeing 747-8 N747EX First Flight.jpg|thumb|Det første [[Boeing 747-8]]-lasteflyet på sitt jomfrutur.]]

747-8 Freighter, eller 747-8F, er en videreutvikling av 747-400ERF. Modellen har 16 prosent mer bærekapasitet enn forgjengeren, som gir den mulighet til å bære syv ekstra standard flytransportcontainere, med maksimal bærekapasitet på 140 tonn med last.<ref>[http://www.deagel.com/Freighters/Boeing-747-8F_a000202006.aspx "Boeing 747–8 Freighter."] ''Deagel''. Hentet: 8. desember 2007.</ref> Som tidligere 747 lastefly, har også 747-8F en stor nesedør for å hjelpe med lasting, 747-8F gjorde sin jomfrutur 8. februar 2010.<ref>[http://boeing.mediaroom.com/index.php?s=43&item=1068 "Boeing 747–8 Freighter Successfully Completes First Flight"]. ''The Boeing Company.'' Retrieved: July 15, 2011</ref><ref>[http://www.flightglobal.com/articles/2010/02/08/338138/pictures.html "Pictures & Video: Boeing's 747-8F lifts off on maiden flight."] ''Flight International,'' 8. februar 2010. Hentet: 9. februar 2010.</ref> Modellen fikk sin godkjenning av det amerikanske FAA og [[Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå]] 19. august 2011.<ref>Ostrower, Jon. [http://www.flightglobal.com/articles/2011/08/24/361185/747-8f-and-787-delivery-dates-come-into-focus.html "747-8F and 787 delivery dates come into focus"]. Air Transport Intelligence news via Flightglobal.com, 24. august 2011.</ref> -8F&nbsp;ble først levert til Cargolux 12. oktober 2011.<ref>Ostrower, Jon. [http://www.flightglobal.com/news/articles/picture-boeing-delivers-first-747-8f-363348/ "Boeing delivers first 747-8F"]. Flightglobal.com, 12. oktober 2011.</ref>

Passasjermodellen, kalt 747-8 Intercontinental eller 747-I, er designet for å ha opp til 467 passasjerer i en tre-klasseskonfigurasjon, og kan fly over {{Konverter|8000|nmi|km|0|abbr=on}} med en fart på Mach 0,855. Som en videreutvikling av den allerede vanlige 747-400, har 747-8 den økonomiske fordelen med lik trening og like mekaniske deler.<ref>Norris, G. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=aviationdaily&id=news/BOE11077.xml "Boeing freezes the 747-8I design."] {{Wayback|url=http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=aviationdaily&id=news%2FBOE11077.xml |date=20120117154449 }} ''Aviation Week'', 2007. Hentet: 8. desember 2007.</ref> Modellens første flyvning foregikk 20. mars 2011.<ref>[http://www.ainonline.com/?q=aviation-news/2011-03-20/first-747-8i-takes-air "First 747-8I Takes to the Air"] ''AINOnline'', 20. mars 2011. Hentet: 26. mars 2011.</ref> Når 747-8 går inn i tjeneste, vil det gå forbi [[Airbus A340|Airbus A340-600]] som verdens lengste fly. Det første -8I ble levert tidlig i 2012 til Lufthansa.<ref>Norris, Guy. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_channel.jsp?channel=comm&id=news/avd/2011/12/06/06.xml&headline=Boeing%20747-8I%20Set%20For%20Lufthansa%20Evaluation "Boeing 747-8I Set For Lufthansa Evaluation"]{{Død lenke}} ''Aviation Week'', 6. desember 2011. Hentet: 26. mars 2011.</ref> Det er bestilt totalt 106 fly av typen 747-8, blant dem er 70 bestillinger for -8F og 46 for -8I, per desember 2011.<ref name="747_O_D_summ" />

=== Regjeringsfly og militære fly ===
[[Fil:VC-25(040616-F-5677R-002).jpg|thumb|VC-25A ''29000'', en av to spesialbygde 747-200B i [[Air Force One|USAs presidentflåte]] siden 1990.]]

* '''C-19'''&nbsp;– Det amerikanske luftforsvaret gav dette navnet til 747-100-fly som blir brukt av noen amerikanske flyselskap, og modifisert for bruk i USAs sivile reserveluftflåte.<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/systems/aircraft/c-19.htm "Boeing C-19."] ''Global Security''. Hentet: 16. desember 2007.</ref>
* '''VC-25'''&nbsp;– Dette flyet er USAs flyvåpens VIP versjon av 747-200B. Luftvåpenet har to av dem i VIP drift, konfigurert som VC-25A. Flyene med halenummer 28000 og 29000 er populært kjent som ''[[Air Force One]]'', som egentlig er anropsnavnet til ethvert amerikansk militært fly som har [[USAs president|presidenten]] ombord. Selv om designet er basert på 747-200B, inkluderer de flere innovasjoner introdusert med 747-400. Delvis ferdige fly fra Everett, Washington, blir flydd til Wichita, Kansas, for ferdig montering.
[[Fil:Government aircraft of Japan at Hunter Army Airfield.jpg|thumb|20-1101 ''Japanske Air Force One'', en av de to spesiallagde Boeing 747-400 i den ''Japanske selv-forsvar luft styrken'' siden 1993|left]]
* '''[[Boeing E-4|E-4B]]'''&nbsp;– Tidligere kjent som ''National Emergency Airborne Command Post'', og nå kalt ''National Airborne Operations Center'' (NAOC), er en alternativ mobil kommandosentral for [[USAF]].
* Flere andre regjeringer bruker også 747 til VIP-transport. Blant disse er [[Bahrain]], [[Brunei]], [[India]], [[Iran]], [[Japan]], [[Kuwait]], [[Oman]], [[Pakistan]], [[Qatar]], [[Saudi-Arabia]] og [[De forente arabiske emirater]]. Flere 747-8 har blitt bestilt for VIP-bruk av ukjente aktører.<ref>[http://seattletimes.nwsource.com/html/businesstechnology/2003290459_webbdigboeing05.html "Boeing nets 57 new orders, including big VIP planes."] ''Seattle Times''. Hentet: 14. desember 2007.</ref>