Redigerer Blaafarveværket (avsnitt)

== Sosiale forhold ==

I tilknytning til Blaafarveværket vokste det opp et gruvesamfunn med noen tusen innbyggere, som var verkets ansatte og deres familier.

Blaafarveværket er sett på som en foregangsbedrift i verdenssammenheng når det gjaldt sosiale rettigheter for arbeidere. Denne utviklingen skjedde under den private stordriften da verket ble ledet av Benjamin Wegner. [[Anton Martin Schweigaard]] uttalte i 1848 at «man skulde vanskelig kunne påvise noget Værk, som i de sidste 25 Aar havde været drevet med større Omhu og Hensyn til Arbeiderne» enn Blaafarveværket.<ref>Hagen (2022) s. 322</ref>

=== Boliger og boforhold ===
På Skuterudflata nedenfor gruvene bygget Værket opp en hel liten by til gruvearbeiderne. Her bodde også Böbert i sin tid som bergmester. I 1827 arbeidet der 500 mann i gruvene og på pukkverkene – i 1840, da Böbert gikk over til direktør ved Sølvverket, jobbet her 1205.

Alt i 1784 ble det anlagt skole på Skuterudflata, og samtidig en på Nymoen. Blaafarveværkets ledelse la stor vekt på å ikke bare lære opp folk, men også beholde den kompetansen bergfamiliene hadde. Om far jobbet i gruvene, så var dette viktig lærdom han kunne lære videre til sin sønn, og så videre. Slik slapp man i stor grad å måtte lære opp nye folk etter hvert som de gamle falt fra, og som et resultat sparte man penger, og kunne utvinne mer malm.

Arbeiderne og deres familier hadde også rett på «gode og rimeligst mulige kornvarer», å skaffe dette var bergmesterens oppgave. Værket hadde derfor egne kornmagasiner til sine arbeidere. Åsene rundt gruvene og Blaafarveværket var sådd med boliger, ikke bare arbeidernes boliger, men håndverkere som kunne yte tjenester til folkene i området. Her fantes [[hjulmaker]]e, [[smed]]er (som smidde bor til gruvearbeiderne), [[pottemaker]]e, [[skredder]]e og så videre.

[[Fil:Nymoen_arbeiderbolig.JPEG|thumb|300px|left|Et blikk inn i stuen i en arbeiderbolig på Nymoen, i dag åpen som museum. Her var ikke bare oppholdsrom for familien, men også soverom.{{Byline|Sindre Skrede|2005}}]] 
Verket hadde bl.a. egen apoteker og lege. Fra 1839 var [[Heinrich Arnold Thaulow]] verkslege.

Arbeiderboligene på Nymoen var bygget opp som tomannsboliger, med et enkekammer i tilknytning til hver bolig. Husene var på tilsammen 94 kvadratmeter, og stuen var ikke bare oppholdsrom for hele familien, men også soverom. De 94 kvadrat var altså delt inn i fire leiligheter, om vi teller med de små enkekamrene.

Begge leilighetene delte på 1 mål med jord, hvor de dyrket grønnsaker, poteter og korn. I tillegg drev ofte mennene i husstanden jakt og fiske. Familien hadde som oftest noen husdyr, antageligvis kyr. De dyrket mest til eget bruk, men solgte også litt. Inntektene fra dette salget kunne godt komme opp i 1/3 av familiens totale inntekt.