Redigerer Biologisk systematikk (avsnitt)

=== Fra diversifisering til enheter ===
Slike perioder med stor artsdannelse gir ofte opphav til systematiske enheter. I [[Devon (geologi)|devon]] medførte framveksten av de første [[karplanter|karplantene]] til at store økosystemer åpnet seg på landjorda. I denne perioden dukket de første [[panserpadder|panserpaddene]] opp, de mandibulate [[klasse (biologi)|klassene]] av landlevende [[leddyr]] utviklet seg ([[edderkoppdyr]]ene hadde hatt en tilsvarende radiasjon i [[Silur (geologi)|forrige periode]]) og alle større grupper av planter ([[Kråkefotplanter|kråkefot]], [[Snelleplanter|sneller]], [[Bregneplanter|bregner]] og de første [[Frøplanter|frøplantene]]) dukket opp. Alle disse utgjør systematiske enheter på nivå med klasse. Tilsvarende radiasjoner senere har gitt opphav til ordner og familier.

Naturlig nok vil ikke alle grupperinger la seg like lett presse inn i et slikt system. Enhver systematikk som likestiller store grupper av organismer som klasser, ordner og familier vil nødvendigvis måtte skje med en del tillempinger. Etter hvert som [[fylogenetikk]]en har begynt å klargjøre detaljene i stamtrærne, ønsker mange å gå bort fra formelle grupper som klasse og orden. I dag blir kategorier brukt i mindre og mindre grad av forskere som jobber med fylogenetikk fordi det ikke finnes noen entydige kriterier for hvilken gruppe som skal få hvilken kategori. I noen tilfeller er dette en vilkårlig overenskomst. Kategoriene i seg selv inneholder ingen informasjon. Det er f.eks. ikke noe trekk som enfrøbladete planter og [[krypdyr]] har til felles, som gjør at nettopp de må kalles «klasser» (heller enn f.eks. blomsterplanter og [[krokodiller]]). Likevel brukes det grunnleggende systemet fra Linné fortsatt fordi det gir en enkel og god oversikt.