Redigerer Billedbok (avsnitt)

===Billedbøker etter 1850===

Fra tidlig på [[1900-tallet]] har det vært en mengde dyktige [[forfatter]]e og [[illustratør]]er som har jobbet seriøst med billedbøker. Blant de mest kjente kan nevnes engelske [[Beatrix Potter]] (''Peter Rabbit''), svenske [[Elsa Beskow]] (''Tante blå, tante brun og tante fiolett'' og andre) og franske [[Jean de Brunhoff]] (''Den lille elefanten Babar''). 

På 1940-, 50- og 60-tallet ble billedbøkene for alvor internasjonale, og det kom bøker blant andre av danskene [[Egon Mathiesen]] (''Aben Osvald'') og [[Arne Ungermann]] (''Abel Spandabel''), finske [[Tove Jansson]] (''Mummitrollet'') og amerikanerne [[Maurice Sendak]] (''Til Huttetuenes land'' og flere), [[Dr. Seuss]] (''The Cat In The Hat''), [[Richard Scarry]] (''Ja-nøff og nei-nøff'') og [[Eric Carle]] (''Larven Aldrimett'') økte produksjonen ytterligere, blant andre med engelskmannen [[Anthony Browne]]s gorillabøker, svenske [[Gunilla Bergström]] (''Albert Åberg'') og [[Ulf Löfgren]] (''Albin'', ''Ludde'' og andre) og tyskeren [[Wolf Erlbruch]] (''Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans''). Ofte har det vært samme person som både skriver og tegner. De aller fleste billedbokkunstnerne arbeider dessuten innen andre sjangre, både for barn og voksne. 

Siden 1970-tallet har billedbøkene fått et mer vitalt formspråk enn tidligere. Illustratører som har vokst opp med populærkultur som tegneserier og film, lager illustrasjoner som er like viktige som teksten og som er selvstendige tolkninger av historien, ikke bare gjenfortellende dekorasjoner. Innholdet har blitt både mer hverdagsrealistisk og problematiserende med [[tabu]]er, [[psykologi]] og samfunnskritikk. Samtidig er det blitt større rom for fri [[fantasi]] og lek med sjangeren.

<gallery>
Fil:Learfourline.png|[[Tegner]]en og [[dikt]]eren [[Edward Lear]]s tøysete [[limerick (vers)|limerick]]er ble utgitt fra [[1846]] og samlet i ''Nonsense Books'' i [[1888]].

Fil:Caldecott - John Gilpin.png|Barneboka ''John Gilpin'' fra [[1878]] inneholdt store fargeillustrasjoner av den engelske tegneren [[Randolph Caldecott]]. Han har gitt navn til barnebokprisen Caldecott-medaljen.

Fil:Little Nemo creature.jpg|På [[1900-tallet]] utviklet [[tegneserie]]ene seg parallelt med billedbøkene gjennom stadig nye eksperimenter. Tegneseriene påvirket etterhvert også tegnestilen i bøkene. Her en [[avis]]side med [[Winsor McCay]]s berømte tegneserie ''[[Little Nemo in Slumberland]]'' fra [[1905]] til [[1914]].

</gallery>