Redigerer Barbra Streisand (avsnitt)

=== 1992–1999: Konsertturné og ''Speilets to ansikter'' ===
22. februar 1992 var Streisand med på sketsjen «Coffee Talk» i en episode av det amerikanske humorprogrammet ''[[Saturday Night Live]]''.{{Sfn|Spada|1995|s=469}} I februar 1992 vant hun også æresprisen [[Grammy Legend Award]], overrakt av [[Stephen Sondheim]], for sin «vedvarende innsats i musikkbransjen». Streisands neste studioalbum, ''[[Back to Broadway]]'', ble utgitt 29. juni 1993. Platen debuterte på toppen av [[Billboard 200|''Billboard'' 200]].{{Sfn|Spada|1995|s=485}} Albumet fikk blandet kritikk, og ''[[USA Today]]'' skrev: «Selv om Streisand nok en gang beviser at hun synger [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikk bedre enn så å si alle, er den stemmemessige tilbakegangen som ble antydet i ''[[One Voice]]'' for fem år siden nå unektelig. De høye tonene er tynne, [[vibrato]]en nervøs og stemmen blomstrer ikke så mye på høyt volum.»{{Sfn|Spada|1995|s=486}} Hun ble nominert til to nye [[Grammy Award]]s for albumet.{{Sfn|Spada|1995|s=535}} I 1993 spilte hun også inn duetten «I've Got A Crush On You» med [[Frank Sinatra]] til albumet hans ''Duets''.{{Sfn|Spada|1995|s=486}}

[[Fil:Barbra Streisand (2077798117) (cropped).jpg|mini|Streisand under den 47. [[Primetime Emmy Award]]-utdelingen i september 1995, hvor hun vant to priser for TV-spesialen ''[[Barbra Streisand in Concert#TV-spesial|Barbra: The Concert]]''.{{Byline|Alan Light}}]]

På nyttårsaften 1993 og 1. januar 1994 holdt hun to konserter som dannet grunnlaget for konsertturneen [[Barbra Streisand in Concert]], Streisands første på 28 år (etter [[An Evening with Barbra Streisand]] i 1966).{{Sfn|Spada|1995|s=497}}{{Sfn|Santopietro|2007|s=139-140}} Nyttårskonsertene fikk god kritikk, og Robert Hilburn fra ''[[Los Angeles Times]]'' mente at «Streisand har kombinert alt hun har lært som en artist på disse to timene. Hun drar nytte av erfaringen i film og musikk og tilbyr en regissørs sans for atmosfære og anledning, en skuespillers sans for karakter og fortrolighet og en sangers stemmeprakt og befaling.»{{Sfn|Spada|1995|s=494}} Hun holdt henholdsvis fire konserter i [[London]] og 20 i [[USA]].<ref name="turne2">{{Cite web |url=http://www.barbra-archives.com/live/90s/concert_streisand_tour.html |title=The Concert —1994 Tour |publisher=Barbra Streisand Archives |accessdate=27. mars 2016 |archive-date=2012-08-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120823033541/http://www.barbra-archives.com/live/90s/concert_streisand_tour.html |url-status=yes }}</ref>

Streisands siste konsert i [[Anaheim]] ble spilt inn og sendt på [[HBO]] 21. august 1994. Hun stod som regissør og produsent for denne TV-spesialen og vant to [[Primetime Emmy Award]]s for arbeidet.<ref name="theconcert">{{Cite web |url=http://www.barbra-archives.com/tv/90s/concert_streisand.html |title=The Concert (HBO & CBS Broadcast) (1994/95) |publisher=Barbra Streisand Archives |accessdate=27. mars 2016 |archive-date=2012-08-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120823053015/http://www.barbra-archives.com/tv/90s/concert_streisand.html |url-status=yes }}</ref> Hun ble også nominert til to Grammy-priser for arbeidet på konsertalbumet ''[[Barbra: The Concert]]'', og platen solgte til platina i USA.{{Sfn|Spada|1995|s=535}}{{Sfn|Santopietro|2007|s=199}} I 1995 produserte hun TV-filmen ''[[I stillhetens tjeneste]]'' om oberst [[Margarethe Cammermeyer]], som ble tvangsdimittert fra [[Nasjonalgarden]] fordi hun var [[lesbisk]].{{Sfn|Spada|1995|s=511}} Ifølge Streisand var motivet bak filmen å gi seerne et nytt syn på [[homofili]] ved å skape sympati med hovedpersonen.{{Sfn|Spada|1995|s=511}}<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/1995/02/02/arts/a-quiet-woman-s-story-with-a-loud-message.html |title=A Quiet Woman's Story With a Loud Message |publisher=''[[The New York Times]]'' |accessdate=27. mars 2016 |date=2. februar 1995 |author=Bill Carter}}</ref> Hun ble nominert til en ny Emmy for arbeidet.{{Sfn|Santopietro|2007|s=202}} Det året vant hun også en [[Grammy Lifetime Achievement Award]] for sitt «kunstneriske og betydningsfulle bidrag til musikkbransjen».{{Sfn|Santopietro|2007|s=202}}

Streisands neste film som regissør var komedien ''[[Speilets to ansikter]]'' i 1996. Den handler om professoren Rose Morgan (Streisand) som faller pladask for kollegaen Gregory ([[Jeff Bridges]]). De gifter seg, men har ulike syn på ekteskapet. Streisand beskrev filmen som «en sjarmerende kjærlighetshistorie» med «seriøse overtoner om forfengelighet og skjønnhet, det ytre mot det indre».{{Sfn|Spada|1995|s=514}} Hun fikk blandet kritikk for arbeidet, og ''[[Los Angeles Times]]'' skrev at «Streisands manglende evne til å vise seg selv i et mindre smigrende lys undergraver den dramatiske strukturen i historien hun visstnok prøver å fortelle».<ref>{{Cite web|url=http://articles.latimes.com/1996-11-15/entertainment/ca-1932_1_barbra-streisand |title=Reflection of One Star Is Clear in 'The Mirror Has Two Faces' |publisher=''[[Los Angeles Times]]'' |accessdate=27. mars 2016 |date=15. november 1996 |author=Kenneth Turan}}</ref>

Streisand komponerte og sang låten «[[I Finally Found Someone]]» med [[Bryan Adams]] i forbindelse med ''Speilets to ansikter'', og ble nominert til [[Golden Globe]] og [[Oscar for beste sang]] for denne.{{Sfn|Santopietro|2007|s=202}} Artisten [[Céline Dion]] sang låten under Oscar-utdelingen på vegne av Streisand, og det var oppstarten til et samarbeid mellom de to.<ref name="tellhim">{{Cite web |url=http://barbra-archives.com/record/singles/tell_him.html |title=Tell Him (duet with Celine Dion) |publisher=Barbra Streisand Archives |accessdate=1. april 2016 |archive-date=2016-04-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160422092833/http://barbra-archives.com/record/singles/tell_him.html |url-status=yes }}</ref> Balladen «[[Tell Him]]» med Dion ble utgitt i november 1997, og solgte til gull i Norge.<ref name="ifpi" /> Sangen ble med i studioalbumet ''[[Higher Ground (album)|Higher Ground]]'', som var dedisert til og inspirert av [[Bill Clinton]]s mor.{{Sfn|Santopietro|2007|s=52}} Albumet solgte til tre platinaplater i USA.<ref name="RIAA" /> Hun ble nominert til to nye Grammy Awards for «I Finally Found Someone» og «Tell Him».{{Sfn|Santopietro|2007|s=202}}

I 1997 og 1998 var hun utøvende produsent for ''Rescuers: Stories of Courage'', en samling på seks kortfilmer om kristne som risikerte livet sitt for å redde jøder under [[Holocaust]].<ref name="rescuers">{{Cite web |url=http://barbra-archives.com/tv/90s/rescuers_showtime_streisand.html |title=Rescuers — Stories of Courage (1997-1998) |publisher=Barbra Streisand Archives |accessdate=2. april 2016 |archive-date=2016-03-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160321044938/http://barbra-archives.com/tv/90s/rescuers_showtime_streisand.html |url-status=yes }}</ref> I 1998 produserte hun også TV-filmen ''[[The Long Island Incident]]'', om skuddvekslingen på [[Long Island Rail Road]] i desember 1993.<ref>{{AllMovie film|162278|The Long Island Incident}} Besøkt 2. april 2016.</ref> Streisand giftet seg med skuespilleren [[James Brolin]] i juli 1998, og ekteskapet ble en stor drivkraft bak studioalbumet ''[[A Love Like Ours]]'', utgitt 20. september 1999.{{Sfn|Santopietro|2007|s=53}} Låten «I've Dreamed of You» fra albumet var komponert av norske [[Rolf Løvland]] for debutplaten til [[Secret Garden]], egentlig under tittelen «Heartstrings».<ref>{{Cite web|url=http://www.aftenposten.no/kultur/musikk/Sangere-gjor-Secret-Garden-6496736.html |title=Sangere gjør Secret Garden |publisher=''[[Aftenposten]]'' |accessdate=2. april 2016 |date=27. november 2007 |author=Svein Andersen}}</ref> Musikkforfatteren Tom Santopietro mente at sangene på albumet ble for like hverandre, og at de manglet særpreg.{{Sfn|Santopietro|2007|s=53}} Platen gikk til 6.-plass på VG-lista.<ref>{{Cite web|url=http://lista.vg.no/artist/barbra-streisand/album/a-love-like-ours/393 |title=A Love Like Ours |publisher=[[VG-lista]] |accessdate=2. april 2016}}</ref>