Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

====Weimarrepublikken====
Antisemittismen tiltok etter «jødetellingen» i 1916.{{tr}} Under [[Weimarrepublikken]] økte antisemittismen i Tyskland, og toppet seg i forbindelse med den økonomiske krisen omkring 1923 og etter 1929.{{tr}} I [[Scheunenviertel (Berlin)|Scheunenviertel]] 5. november 1923 beskyldte agitatorer særlig østjødene for den vanskelige økonomiske situasjonen, jøder ble deretter hentet ut av sine boliger og banket opp, og forretninger ble plyndret og ramponert.{{tr}} Politiet i Berlin arresterte noen av jødene, men få fra mobben.{{tr}} I [[Bayern]] bodde under 10&nbsp;000 «østjøder» som ble utsatt for sjikane særlig etter revolusjonsforsøket i 1919. [[Gustav von Kahr]] innførte [[unntakstilstand]] høsten 1923 og gjennomførte raskt kartlegging og utvisning av «østjøder» fra delstaten. De tyske jødene var forskjelligartede og organisert i liberale, ortodokse og sionistiske grupper.<ref name=":4" /> 

De tyske sionistene mente at bevissthet om jødisk identitet og respekten det ville skape hos øvrige tyskere, kunne bidra til å dempe antisemittismen i Tyskland.{{tr}} En egen jødisk stat ville løse problemet.{{tr}} [[Walther Rathenau]] talte for at jødene burde assimileres i det tyske samfunnet og var motstander av sionisme.{{tr}} For antisemittene og antirepublikanere ble han et [[symbol]] på at Weimarrepublikken ga jøder adgang til landets politiske elite. Han ble myrdet av [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] i 1922.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/23751|tittel=Mellom «Deutschtum» og «Judentum» : sionistenes reaksjoner på antisemittismen i Tyskland 1919-1924|etternavn=Juel|fornavn=Kristian|utgiver=Universitetet i Oslo (masteroppgave)|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>