Redigerer Annie Besant (avsnitt)

=== «Den blodige søndagen» (1887) ===
{{Utdypende artikkel|Den blodige søndagen i London i 1887}}
Arbeidsledigheten var et sentralt problem i tiden. En lang økonomisk depresjon satte inn i 1873, og vedvarte resten av århundret. I 1887 takket Annie Besant ja til tilbudet om å holde en tale ved et folkemøte ved [[Trafalgar Square]] i [[London]] den 13. november. 
[[Fil:1887BloodySunday.jpg|thumb|Den blodige søndagen. Tegning fra ''Illustrated London News'']]
Hennes tale var en flammende kritikk av regjeringens forsømmelse av samfunnets arbeidsledige. Som aktivist for irsk uavhengighet, krevde hun stans i Englands undertrykkelse av [[Irland]] og at [[parlamentsmedlem]]met [[William O'Brien (1852&ndash;1928)|William O'Brien]] måtte settes fri fra [[fengsel]]. 

Folkemøtet brøt ut i en politisk demonstrasjon, og regjeringen reagerte med å bruke politi mot demonstrantene. Da det brøt ut voldelige kamper mellom politi og demonstranter, ble det satt inn troppeforsterkninger mot demonstrantene. En demonstrant ble drept, mange ble skadd, og hundrevis ble arresterte. Annie Besant utfordret politiet til å arrestere henne, noe som ikke ble skjedde av frykt for at urolighetene skulle spre seg.

Hendelsesforløpet ble kjent som «[[Den blodige søndagen i London i 1887|den blodige søndagen]]», og Annie Besant ble anklaget som ansvarlig for tragedien. Hun organiserte likevel et økonomisk hjelpeprogram for fengslede demonstranters familier. Dette førte til at Bradlaugh brøt forbindelsen med henne.