Redigerer
Alv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Alvene under romantikken == [[Fil:Poor little birdie teased by Richard Doyle.jpg|thumb|right|''Poor little birdie teased'', (stakkars lille fugl som blir ertet) av illustratøren Richard Doyle avbilder det tradisjonelle eneglske synet på en alv fra senere engelsk folkeminne, som et liten menneskelignende vesen i skogen.]] I [[romantikken]], en kulturell tid på 1800-tallet som la vekt på fantasi, følelser, natur og folkeliv, blomstret alvemystikken opp, gjerne i forbindelse med [[nasjonalromantikken]], og særlig i [[England]]. Litterært hadde alvene vært til stede siden Edmund Spenser og Shakespeare, og med ytterlige innflytelse fra den [[Antikken|klassiske antikkens]] forestillinger om [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]r. Alvene fikk spe vokst, sommerfuglvinger og blomsterhatter. Dette idealet kan går igjen gjennom hele 1800-tallet, og ikke minst hos [[Elsa Beskow]]. [[Johan Sebastian Welhaven]] kunne ofte bruke alvene som stemningsskapere i sin naturlyrikk, et tydelig naturromantisk trekk hos ham. [[Henrik Wergeland]] gjorde bruk av alver i en del av sine skuespill, særlig farsene. I ''[[Papegøien]]'' fra 1834 representerer alvene «den riktige siden» i kulturkonflikten, og er på parti med dikteren selv. Disse alvene er småvokste, men det poengteres at de er åndene etter døde dyr som hovedpersonen har pint ihjel. Mot slutten av stykket er det en reell mulighet for at hovedpersonen kan bli en nattalv. I nissespillet ''Den Constitutionelle'' fra 1839 finnes en alvehær av «sifuliner» under ledelse av alvekongen Sifaheddin. Disse slåss også på den rette siden, og motstanderne deres er tussene og grågubbene under ledelse av Mara og nissekongen Grim. Alvehæren representerer [[poesi]]en og de lyse tankene hos menneskene. Motstanderne deres blir etter hvert supplert med legioner av «nihilitter», eller tomme ord, som gjør kampen mellom partene aldeles håpløs. I skuespillet ''Vinægers Fjeldeventyr'' finner vi en alvevariant i [[huldra]]s datter ''Krystalline'', som blir lokket ut av berget av dikterens [[langeleik]]. Her er det noe uklart hva de underjordiske representerer. Huldra i dette skuespillet er ikke sympatisk framstilt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon