Redigerer Alan Turing (avsnitt)

== Tidlige datamaskiner og turingtesten ==
Fra 1945 til 1947 bodde Turing i [[Hampton (London)|Hampton]] i London<ref>{{Openplaque|1619}}</ref> 
mens han arbeidet med konstruksjonen av [[ACE (computer)|ACE]] (Automatic computing engine/Automatisk databehandlingsmaskin) ved [[National Physical Laboratory]] (NPL). Den 19. februar 1947 skrev han den første artikkel som omhandlet en [[programstyrt datamaskin]].<ref>{{Harvnb|Copeland|2006|p=108}}</ref> John von Neumanns ufullstendige artikkel, ''Første utkast til en artikkel om EDVAC'' var presentert før Turings, men den var mindre detaljert. Ifølge lederen for NPLs matematikkdivisjon [[John R. Womersley]], inneholdt von Neumanns artikkel flere ideer som stammer fra Turing.<ref>{{Kilde www | etternavn = Randell | fornavn = B | forfatterlenke = Brian Randell | tittel = A History of Computing in the Twentieth Century: Colossus | år = 1980 | url = http://www.cs.ncl.ac.uk/research/pubs/books/papers/133.pdf | besøksdato = 27. januar 2012 | ref = harv | arkiv-dato = 2012-01-27 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120127144927/http://www.cs.ncl.ac.uk/research/pubs/books/papers/133.pdf | url-status = yes }} citing {{Kilde artikkel| etternavn = Womersley | fornavn = J. R. | forfatterlenke = John R. Womersley | tittel = 'ACE' Machine Project | publikasjon=Executive Committee, National Physical Laboratory, Teddington, Middlesex | dato = 13. februar 1946 | ref = harv }}</ref>

Selv om ACE var en gjennomførbar konstruksjon ble arbeidet sterkt forsinket på grunn av sikkerhetsbegrensingene som heftet ved mye av arbeidet som var utført ved Blechtely. En desillusjonert Turing vendte tilbake til et sabbatsår ved Cambridge. Her gjennomførte han et banebrytende arbeide med artikkelen ''Intelligente maskiner'', men dette ble ikke publisert i hans levetid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.alanturing.net/intelligent_machinery/|tittel=Intelligent Machinery|besøksdato=2020-10-03|verk=www.alanturing.net}}</ref><ref>See {{Harvnb|Copeland|2004, b|pp=410–432}}</ref>
Mens han var ved Cambridge ble en første versjon, [[Pilot ACE]] bygget i hans fravær. Den kjørte sitt første dataprogram den 10. mai 1950. Noen komplett versjon av Turings ACE er aldri bygget, men mange maskiner er basert på disse ideene, som for eksempel den britiske [[English Electric DEUCE]] og amerikanernes [[Bendix G-15]].

I sine erindringer, publisert av Genscher, Düsseldorf (1997), har den tyske pioneren innen informatikk, [[Heinz Billing]] ved [[Max-Planck-Gesellschaft|Max-Planck-Institut für Physik]] uttalt at det var et møte mellom Alan Turing og [[Konrad Zuse]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.mathcomp.leeds.ac.uk/turing2012/Images/Turing_Zuse.pdf|tittel=Did Alan Turing interrogate Konrad Zuse in Göttingen in 1947?|forfatter=Herbert Bruderer|besøksdato=7. februar 2013|arkiv-dato=2013-05-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130521211106/http://www.mathcomp.leeds.ac.uk/turing2012/Images/Turing_Zuse.pdf|url-status=yes}}</ref>
Det skjedde i [[Göttingen]] i 1947 og hadde form at av et kollokvium mellom [[John R. Womersley|Womersley]] Turing og Porter fra England og en del tyske forskere som Zuse, Walther og Billing.

I 1948 ble han utnevnt til [[Reader]] ved matematikkavdelingen ved Victoria University of Manchester, nå [[University of Manchester]]. I 1949 ble han visedirektør ved databehandlingslaboratoriet, og arbeidet med [[stored-program]] datamaskiner, [[Manchester Mark 1]]. I tillegg arbeidet han med mer abstrakte arbeider innen matematikk,<ref name="doi10.1093/qjmam/1.1.287">{{Kilde artikkel 
 | forfattere = A. M. Turing
 | tittel = Rounding-Off Errors in Matrix Processes
 | publikasjon = The Quarterly Journal of Mechanics and Applied Mathematics
 | år = 1948
 | bind = 1
 | hefte = 1
 | sider = 287–308
 | doi = 10.1093/qjmam/1.1.287
 | url = https://academic.oup.com/qjmam/article/1/1/287/1883483
}}</ref> 
og med [[Computing machinery and intelligence]]. Turing nærmet seg også begrepet [[kunstig intelligens]] og foreslo et eksperiment som senere er omtalt som [[Turingtest]]en. Dette er et forsøk på å definere en standard for når en maskin kan omtales som «intelligent». Ideen var at en maskin kunne antas å «tenke» når et menneske i skriftlig kommunikasjon med «objektet» ikke kunne avklare om «objektet» var en maskin eller et menneske.<ref>[[Stevan Harnad|Harnad, Stevan]] (2008) [http://eprints.ecs.soton.ac.uk/7741 The Annotation Game: On Turing (1950) on Computing, Machinery and Intelligence] {{Wayback|url=http://eprints.ecs.soton.ac.uk/7741 |date=20110717171612 }}. In: Epstein, Robert & Peters, Grace (Eds.) ''Parsing the Turing Test: Philosophical and Methodological Issues in the Quest for the Thinking Computer''. Springer</ref>
I sin artikkel foreslår Turing at en i stedet for å lage et program som simulerer en voksen person, skulle lage et enklere program som emulerer tankene til et barn. Deretter skulle en la «barnet» gjennomgå en form for utdannelse. En omvendt form for turingtest, [[CAPTCHA]], er mye brukt på Internett for å avklare om en kommuniserer med et menneske eller en datamaskin. 
I 1948 begynte Turing å skrive et program for [[sjakk]] sammen med en yngre kollega, [[D. G. Champernowne]]. I 1950 var det ferdig på papiret og fikk navnet Turbochamp.<ref>{{Kilde www|etternavn=Clark|fornavn=Liat|tittel=Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science|url=http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all|utgiver=Wired|besøksdato=11. november 2013|arkiv-dato=2013-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102122933/http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all|url-status=yes}}</ref>
I 1952 forsøkte han å få det implementert på en [[Ferranti Mark 1]] maskin, men den var ikke tilstrekkelig kraftig til å  kunne utføre programmet. I stedet gjennomførte de et parti der Turing selv utførte instruksjonene manuelt med en frist på en halv time per trekk. Partiet ble nedskrevet.<ref>[http://www.chessgames.com/perl/chessgame?gid=1356927 Alan Turing vs Alick Glennie (1952) «Turing Test»] Chessgames.com</ref>. Turings program spilte mot Turings kollega,  [[Alick Glennie]] og tapte. Det sies at programmet spilte og vant, mot Champernownes kone.

Turingtesten var et betydelig, provoserende og vedvarende bidrag i debatten om kunstig intelligens som fortsatt varer ved etter mer enn et halvt århundre.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = Ayse Pinar Saygin
 | forfatter2 = Ilyas Cicekli
 | forfatter3 = Varol Akman
 | tittel = Turing Test: 50 Years Later
 | publikasjon = Minds and Machines
 | år = 2000
 | bind = 10
 | hefte = 4
 | sider = 463–518
 | doi = 10.1023/A:1011288000451
 | url = https://link.springer.com/article/10.1023%2FA%3A1011288000451
}}</ref>

Han fant også opp [[LU faktorisering]] i 1948, en metode som i dag benyttes til å løse matriseligninger.<ref>
{{Kilde www|url=http://www.intusoft.com/nlhtm/nl71.htm |tittel=SPICE 1 2 3 and beyond&nbsp;... Intusoft Newsletter, August 2003 |utgiver=Intusoft.com |dato=16. august 2001 |besøksdato=29. mai 2011 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110611202939/http://www.intusoft.com/nlhtm/nl71.htm |arkivdato=2011-06-11 |url-status=live }}</ref>