Redigerer Akerselva (avsnitt)

=== Fra Bjølsen til Sannerbrua ===
Akerselva passerer under [[Kristoffer Aamots gate (Oslo)|Kristoffer Aamots gate]] og får nå [[Bjølsen]] på vestsida og [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet [[Badebakken (Oslo)|Badebakken]] på. Det henviser til en oppdemmet sjø ( [[Håkonsjøen]] ), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i [[Mor Gohjertas vei (Oslo)|Mor Gohjertas vei]] er det i dag et parkanlegg.

Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt [[trykkbasseng]], og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig ([[Riflegata (Oslo)|Riflegata]] 13, fra 1867), som i dag er barnehage.

Elva passerer under [[Treschows gate (Oslo)|Treschows gate]] og slipper seg utfor [[Bjølsenfossen]]. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok [[Bjølsen Valsemølle]] anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder [[hvete]] og [[rug]]. [[Kornsilo]]ene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. [[Idun Gjærfabrikk]] holdt det gående fra 1883 til 2005.

Neste tidligere industriområde er [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg Fabrikers]] anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, [[Bentse Brug]], anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var [[Jerusalems mølle]], som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg.

Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. [[Peter Møller]] etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for [[blodigle]]r, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant.

Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]]. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker.

Akerselva passerer under [[Bentsebrua]] inn på [[Myraløkka]].  Elvelandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Arendalsgata (Oslo)|Arendalsgata]], et område som tidligere tilhørte [[Øvre Vøyen gård]]. [[Amfi]]formen det har i dag, skyldes at en har gravd ut [[leire]] her til [[tegl]]brenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet.

Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til [[Myrens Verksted]], som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første [[turbin]]produsent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet [[NRK Østlandssendingen]] og [[Rubicon TV]]. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren.

Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, [[Vøyenvollen]], det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av [[Fortidsminneforeningen]].

Elva løper så under [[Vøyenbrua]], før den kommer inn i sitt mest fosserike område – [[Sagene]] og [[Grünerløkka]]. Først kommer [[Vøyenfallene]] med [[Hjulafossen]], og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør [[Betzy Kjelsberg]], forfatter [[Oskar Braaten]] og ikke minst fabrikkjentene.

Ovenfor den bratte [[Labakken (Oslo)|Labakken]] ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle ([[Glads mølle]]), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til [[Hjula Væverier]], som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger [[Sagene bad]] og [[Sagene skole]].

Nedenfor [[Beierbrua]], som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, [[Graah spinneri]], anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter [[Våghalsen]], og her har det vært sag, [[barkestampe]] og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten [[Wallmans Salonger]] den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot [[Sannerbrua]] – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet.

Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av [[Ringnes bryggeri]], nå boligområdet [[Ringnes Park]]. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå [[Foss Bryggeri]] til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]] ligger [[NAV|Navs]] hovedkontor.

Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet [[Hønse-Lovisa]]s hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her.
<gallery>
Fil:Myralokka2.JPG|Myraløkka med Akerselva sett fra sydenden av parken{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Honse-Lovisas hus.jpg|''Hønse-Lovisas Hus''
</gallery>