Redigerer Åros (Asker) (avsnitt)

== Åros historie ==
Det som i dag er tettstedet Åros var opprinnelig ei [[grend]] ved Åroselva i det sørøstre hjørnet av Røyken. Ved utløpet av elva ligger Åros store på nordsida og Åros lille på sørsida av elveosen. Lenger oppe ligger gårdene [[Frøtvet]] og [[Follestad]] (og den nå forsvunne gården Skofterud) på sørsida av Åroselva, på hver sin side av bekken som renner inn i elva fra Sætervannet, Skånevannet og Svartvannet. På nordsida av elva ligger gårdene [[Sundby]], [[Hov]] og [[Lingsom]], og de nå forsvunne gårdene Ammerud og Reksom. Til Åros regnes også gården [[Beston]], som ligger sør for Åroskastet, ved grensa mot Hurum. 

=== Navnet Åros ===
Navnet ''Åros'' kommer av det norrøne navnet ''Áróss'', som betyr «elveutløp».<ref>{{Kilde bok|tittel = Norske Gaardnavne, bd. V - Buskeruds Amt|etternavn = Rygh|fornavn = Oluf|utgiver = Fabritius |år = 1909|isbn = |utgivelsessted = Kristiania|side = 345|kapittel =  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004}}</ref> Navnet har dermed samme opprinnelse som [[Aarhus]].

=== Forhistorisk tid ===
Området rundt utløpet av Åroselva var bosatt allerede i [[eldre steinalder]]. Steinalderlokaliteter fra denne perioden er bla. registrert på Sundbyåsen, ved Margrethes ås på Frøtvet, og i området rundt Bestondammen. Lokalitetenes høyde over havet tyder på at de fleste stammer fra den såkalte [[Nøstvetkulturen]] (ca. 6300-4600 f.Kr.). 

Det er også gjort en del funn av lokaliteter og gjenstander fra [[yngre steinalder]] i området. På Åros store og Sundby er det funnet to spissnakka rettegga steinøkser fra den eldste delen av perioden, tidligneolitikum (ca. 3900-3300 f.Kr.).<ref>Kulturhistorisk museum: [http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=22827&museumsnr=C22666 C.22666] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=22827&museumsnr=C22666 |date=20141029211818 }} og [http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=10079&museumsnr=C10879 C.10879] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=10079&museumsnr=C10879 |date=20141029212104 }}.</ref> Fra den midtre delen av perioden, mellomneolitikum (ca. 3300-2350 f.Kr.) er det funnet ei jysk stridsøks av stein på Åros lille.<ref>{{Kilde www |url=http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=10088&museumsnr=C10889 |tittel=Kulturhistorisk museum: C.10889. |besøksdato=2014-10-29 |arkiv-dato=2014-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141029213333/http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=10088&museumsnr=C10889 |url-status=død }}</ref> [[Skafthulløks|Enkle skafthulløkser]] av stein fra seinneolitikum (ca. 2350-1800 f.Kr.) er funnet på Åros store, Sundby og Lingsom.

Fra [[bronsealderen]] (ca. 1800-500 f.Kr.) er det kjent et funn fra Beston. Ved bortgraving av ei fylling ca. 200m vest for husene på Skogsborg ble det i 1929 funnet ei nakkebøyd steinøks fra denne tida og ei enkel skafthulløks av en forseggjort type like ved hverandre.<ref>Kulturhistorisk museum: [http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=30360&museumsnr=C25370 C.25370] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_katalog.php?museum=khm&id=30360&museumsnr=C25370 |date=20141028205228 }}.</ref> Disse øksene kan stamme fra et ødelagt gravfunn eller offerfunn. Det er også mulig at ei gravrøys på Gråøya kan stamme fra bronsealderen.

Det skal tidligere ha vært flere gravhauger fra [[Jernalderen i Norge|jernalderen]] i Åros. Alle disse er i dag forsvunnet. På Åros lille ble det i 1917 funnet ei jernøks fra [[vikingtida]].<ref>Kulturhistorisk museum: C.20688.</ref> Det finnes fortsatt ei jordblanda gravrøys på Sundby, på toppen av Frydenlundbakken, og to jordblanda gravrøyser på Hov. I nærheten av disse er det funnet spydspiss av jern fra den yngre delen av vikingtida (900-tallet eller 1000-tallet).<ref>Kulturhistorisk museum: C.24219.</ref>

=== Middelalderen ===
I [[middelalderen]] har Åros vært en av Røykens større gårder. Den var delt i to, i en østre og en vestre gård. Gården er første gang kjent nevnt i et brev datert 27. januar 1335 i Oslo, da Aslak Amundsson solgte Simon Nikulasson to øresbol jord i Sætre i Hurum, og stilte en tilsvarende part i gården Åros som sikkerhet for kjøpet.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2478&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. III, nr. 180].</ref> 

Laksefisket i Åroselva har vært av stor verdi for gården, og i [[Hovedøya kloster|Hovedøya klosters]] brevsamling fantes det flere brev datert 1375/1376 hvor det ble oppgitt at klosteret eide rettigheter til laksefisket her.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2478&s=n&str= Regesta Norvegica bd. VII, nr. 594].</ref> Det fantes også et annet, udatert brev om laksefisket i elva.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 1601 (Tank 1916:105).</ref> Samme sted fantes et brev datert 1432, som opplyste at klosteret hadde solgt en del av fiskerettighetene sine til [[Olavsklosteret i Tønsberg]] for 14 mark penger.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 1616 (Tank 1916:106).</ref> [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1396 opplyser at også [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] i Oslo eide 2 markebol og 1 øresbol jord i Åros.<ref>Biskop Eysteins jordebok (Huitfeldt 1880:299, 302).</ref> I klosterets brevsamling fantes et brev datert 1439 som var et kravbrev på Åros vestre, sannsynligvis for å sikre seg fortsatte laksefiskerettigheter da gården skifta eier dette året.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 2274 (Tank 1916:142).</ref> Av et par andre brev framgår det at det hadde vært en rettstvist om laksefisket, der biskopen i Oslo dømte i Nonneseter klosters favør.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 1731-1733 (Tank 1916:113).</ref>

Av et brev datert 18. desember 1435 framgår det at en mann ved navn Klaus Bunte da solgte en part på et halvt markebol jord i Åros til Harald Gardsson.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5256&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. V, nr. 654].</ref> Haralds slekt ble siden sittende som storbønder på Åros i flere hundre år. Harald Gardsson må ha vært en vel ansett mann, og han ble valgt som utsending fra Røyken for å delta i kongevalget i Lödöse i 1442, der [[Kristoffer av Bayern]] ble valgt til norsk konge.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3069&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. III, nr. 771].</ref> 

Åros vestre var i 1439 eid av stormannen Torgils på Lahell i Lier. Etter å ha deltatt i [[Hallvard Gråtopp|Hallvard Gråtopps]] bondeopprør ble han idømt ei svær bot, og av to brev datert henholdsvis 17. april 1439 i Oslo og 30. april 1439 på Myre i Røyken framgår det at han da ble tvunget til å selge 1 markbol jord i gården til Herlaug Mattisson for å betale bota.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1869&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. II, nr. 737] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5279&s=n&str= bd. V, nr. 677].</ref>

=== Fra middelalderen til 1800-tallet ===
Eiere og brukere av Åros store:
* Harald Gardsson. Gift med Marette Tordsdatter. Nevnt i dokumenter fra 1435 til 1442.
* Torkel Haraldsson
* Sigurd Torkelsson. Gift med Anne Andersdatter.
* Knut Sigurdsson og Botilde Sigurdsdotter
* Peder Knutsson (Ca. 1525-1613). Peder nevnes i dokumenter fra 1555 til 1613. Han lå i en langvarig rettstvist med adelsmannen Anders [[Huitfeldt]] om eiendomsretten til skogen i Sætremarken i Hurum.
* Hans Pedersen (d. ca. 1658). Gift med Marte Bjørulsdatter Oppegård. Hans nevnes i dokumenter fra 1603 til 1658.
* Asle Hansen (d. ca. 1660). Gift med Gunhild Clemetsdatter.
* Gunhild Clemetsdatter (død etter 1693).
* Erland Mogensen (Ca. 1644-1693). Erland var lensmann i Røyken fra 1676 til 1693. Nevnt på Åros fra 1669. Gift med Gunhild Clemetsdatter.
* Frantz Jørgensen Fritz (f. 1653, d. 1704), gift 1678 med Regina Sebilla Olsdatter, gift ca. 1688 med Sidsel Aslesdatter (f. ca. 1660, d. 1705). Frantz var lensmann i Røyken fra 1693 til 1704.
* Hans Frandsen Fritz (f. 1688, d. 1727), gift i 1706 med Eli Madsdatter Jaren (f. ca. 1690. d. 1747).
* Hans Olsen Klemmetsrud (f. ca. 1700, d. 1749). Gift i 1728 med Eli Madsdatter.
* Frantz Hansen Fritz (f. 1707, d. 1775). Gift i 1730 med Kirstine Heinsdatter Slottet.
* Kirstine Heinsdatter
* Nicolai Frantzen (f. 1746, d. 1805).
* Frantz Christiansen (f. 1783, nevø av Nicolai Frantzen), Ellen Jørgine Frantzdatter (datter av Frantz Hansen) og Peder Hansen.
* Mads Hansen og Christen Cristophersen (brukere i 1836).
* Kristian Frantzen (bruker i 1865).
* Jens Christiansen Verpen (bruker i 1886). 

Av matrikkelutkastet fra 1723 framgår det at brukeren Hans Frandsen Fritz kunne høste 10 tønner havre, avle 30 lass høy, og fødde 2-3 hester, 10 kyr, 6 sauer og 6 geiter. Gården hadde én husmannsplass. 

=== Steinhuset på Store Åros ===
På Åros store står det en gammel steinbygning, som man tidligere mente kunne være en kirkeruin eller en steinbygning fra middelalderen. Huset er imidlertid sannsynligvis oppført i 1696, ettersom ei steinhelle som tidligere har stått i murveggen har følgende innskrift: "Frygte Gud og ere Kongen - Frands Jørgensen Frits - Sidsel Aslesd Aaræs - Anno 1696". Husets opprinnelige funksjon er ukjent, men det har siden blitt brukt som bryggerhus.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Roeyken/AAROS-STORE3 kulturminnesok.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Perlefisket i Åroselva ===
I Åroselva fantes tidligere såkalte [[Elvemusling|elveperlemuslinger]] (margaritafera margaritifera), som kan produsere vakre og verdifulle naturperler. Det foregikk sporadisk fiske etter slike perlemuslinger i elva allerede fra 1600-tallet av. I 1696 skal Thomas Adamsen Åsgård ha funnet 70 blanke og 100 mørke perler her, som ble beslaglagt av myndighetene fordi han ikke hadde tillatelse til å gå på perlefiske uten kongelig bevilgning.<ref>Killingstad 1928:126.</ref>

=== Sagbruk og kvernbruk ===
Åroselva har bestandig vært en pålitelig kraftkilde til sagbruk og kvernbruk. I 1614 var det sager både på Åros og Follestad, i 1624 også på Sundby. Staten strammet etterhvert inn på bøndenes sagbruksdrift, men Sundby og Åros fikk i henholdsvis 1664 og 1688 fortsatt kongelig bevilgning til å skjære 1400 bord hver årlig.<ref>Killingstad 1928:202-203.</ref> Matrikkelen fra 1723 opplyser også at begge disse gårdene hadde bekkekverner i Åroselva.<ref>Killingstad 1928:205.</ref>

At trelasteksporten fra Åros er av gammel dato vitner stedsnavnet ''Åroskastet'' om. Dette er navnet på det stupbratte fjellpartiet ved fjorden mellom Åros og Beston. Slike steder som har navn som er sammensatt med ordet «kast» har ofte vært steder hvor tømmer har blitt kasta ned på sjøen, for videre transport sjøveien.<ref>{{Kilde bok|tittel = Stadnamn fraa Oslofjorden|etternavn = Indrebø|fornavn = Gustav|utgiver = I kommisjon hos Dybwad|år = 1929|isbn = 8299152208|utgivelsessted = Oslo|sider = 91, 222|kapittel = }}</ref>

=== Skipsbyggeri ===
Fra rundt 1850-1880 ble det bygd flere skip på verft ved Vervenstranda/Årosstranda. Dette er navnet ''Verven'' et minne om.

Her er en oversikt over noen av de større skipene som ble bygget her:<ref>Killingstad 1928:149.</ref>
* 1854: «Thor Hovland» (brigg på 214 tonn). Bygd av: Brødrene Johan, Hans og Christian Lingsom.
* 1862: «Anna Kolbjørnsen» (brigg på 375 tonn). Bygd av: Brødrene Johan, Hans og Christian Lingsom og Gabriel Flater.
* 1870: «Anskar» (skonnert på ca. 250 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1871: «Oskarsborg» (skonnert på ca. 250 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1873: «Vega» (bark på ca. 600 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1874: «Rector Steen» (bark på ca. 330 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1874: «Gabriel Flater», seinere omdøpt til «Modum» (bark på ca. 300 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1875: «Serrato» (bark på ca. 720 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1876: «Presis» (bark på ca. 330 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
* 1878: «Sigdal» (bark på ca. 300 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.

=== Røken Klædesfabrik ===
Røken Klædesfabrikk var en ullvarefabrikk som ble bygd ved en foss i Åroselva i 1898. Fabrikken ble kalt «Filletulten» på folkemunne, og sysselsatte rundt 50 personer. [[Åros Keramikk]] drev i de samme lokalene fra 1936 til 1950.