Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Flere katolske misjonærer=====
I [[1841]] kom de første jesuitter tilbake. De tok ikke mål av seg å virke så langsdekkende som de hadde gjort tidligere, men begynte i [[Shanghai]] og [[Jiangnan]] og fikk etter hvert ansvaret for tilleggende områder. Etter [[1826]] var det ikke lenger noen europeere tilknyttet [[det keiserlige astronomibyrå]] i Beijing, og jesuittene måtte innse at med den nå regjerende keiser var de tider forbi. De gjorde ikke fremstøt for å gjeninnta sin gamle rolle der. De etablerte seg ved [[Paul Xu Guangqi]]s grav i [[Sikawei]] i Shanghai og bygde opp et variert apostolat hvor det foruten sjelesorg også snart inngikk et stort [[bibliotek]] og et astronomisk observatorium. Lasaristene forsterket sine rekker (fra 1846 til 1849 med 52 nye prester), og dominikanerne i Fujian gjenoppbygde en rekke av sine gamle kirker og kapeller. Men det var fremfor alt [[det parisiske ytremisjonsselskap]] som gikk inn med tyngde, både i nord og i sør. På Formosa ble det på nytt satt i gang katolsk misjon i [[1859]].<ref name="Thaddäus Hang 1963"/><ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 328</ref> Ettersom øya helt frem til 1885 var del av provinsen Fujian, som dominikanerne hadde ansvar for, var også Formosa deres misjonsterritorium.

Først nå kom de første kvinnelige ordener til Kina. De første ble ''Søstrene av Saint-Paul-de-Cluny'' ([[1846]]), og året etter kom ''[[Vincentinerinnene]]'' til Ningbo. I tillegg ble to nye kinesiske søsterordener grunnlagt; ''Presentasjonssøstrene'' (1855, Sikawei) og ''Søstrene av Maria hl. hjerte'' (1858, Mandsjuria). Dermed kom det for Kina så karakteristiske systemet med ugifte kvinners kirkelige innsats karitativt og kateketisk inn i nye former.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 234</ref> Slikt arbeide utfør av dedikerte jomfruer eller enker hadde lang tradisjon i kinesisk katolsk kirkehistorie, og gikk tilbake til [[Candida Xu]]s dager.<ref>Nicolas Standaert (red): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 393-397</ref>