Redigerer Ziegler (adelsslekt) (avsnitt)

===Embetsmenn i Norge (1729-1814)=== 
'''Jens Ziegler (1717-1786)'''<br />
Jens Ziegler, Reinhold Zieglers (1677-1729) nest eldste sønn, ble født i [[Stange]] i 1716, trolig på Sakslund gods som hadde tilhørt hans mødrende slekt, [[Flor (slekt)|slekten Flor]], og gått over i slekten Zieglers eie.<ref name=slektenziegler /> Han ble døpt der 9. oktober samme år.<ref name=slektenziegler />

Han ble dimitert fra skolen i [[Christiania]] i 1734, og begynte samme år på [[Københavns Universitet]] hvor han hadde [[Ludvig Holberg]] som sin «''Moderator studiotium''».<ref name=slektenziegler /> Den 12. september 1738 tok han der juridisk embetseksamen karakteren «ganske bekvem og velskikket».<ref name=slektenziegler />

Den 12. desember 1738 blir han utnevnt til [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen|Søndre Gudbrandsdal]], et embete han har frem til 1761.<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold>{{ Kilde bok | forfatter = Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Herregårder i Østfold | isbn = 8274120493 | forlag = Valdisholm forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003002 | side = }}</ref>

I 1743 ble det sendt ut en spørreundersøkelse med 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi fra det [[Danske Kancelli]]. Målet var å kartlegge hele riket. Embetsmenn fra alle deler av riket deltok i undersøkelsen, og i 1744 svarer Jens Ziegler på spørsmålene i et brev, hvor han blant annet tar for seg infrastruktur, flora, fauna og de lokale bøndene i Gudbrandsdalen. Om bøndene skriver han:
{{Sitat|''Endelig begynder nu bønderne at avlægge de gamle navne saasom Biørn, Ulv, Aslak, Anfin, Asgiæld, Aasmund etc. og legger sig effter nogenlunde brugelige og bekandte navne, hvilke de dog ved at vrie, tillegge eller fratage, giøre fast ukiendelige.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 2004| tittel = Norge i 1743. Bd. 2 (innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli, Akershus stift, Hedmark, Oppland) |utgivelsessted = | forlag = Solum | url =  | side = }}</ref>|J. Ziegler, 28. januar 1744}}

Av sin forgjenger i embetet, Mogens Amundsen Winsnes (1682–1761) av [[Winsnes|slekten Winsnes]], gift med Birgitte Charlotte Holmboe (1708-1742) av [[Holmboe|slekten Holmboe]], kjøper han gården [[Lysgård]] nær [[Lillehammer]] hvor han oppholder seg gjennom sin karriere. Det er Jens Ziegler som anskaffer den vakre tapeten i hovedbygningen.<ref name=slektenziegler />

Den 20. oktober 1746 gifter Jens Ziegler seg med Berthe Sophie Heyer (1721-1796), datter av oberst Herman Heninrich Heyer.<ref name=slektenziegler /> På sin mors side tilhørte Berthe Sophie den franske adelsslekten Coucheron og den tyske adelsslekten von Schlanbusch.<ref name=slektenziegler /> Etter Jens Zieglers død er Berthe Sophie en meget velstående dame. I 1789 var hun nummer 3 av [[Fredrikshald]]s skatteytere. Bare [[Anker (slekt)|Niels Ancher]] og [[Tanche|Niels Carsten Tank]] kom foran henne.<ref name=slektenziegler />

I 1760 deltok Jens Ziegler som stedfortredende medlem i [[Overhoffretten]], som da var den høyeste domstol i Norge:
{{Sitat|''Vii Friderich den Femte, af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn og Dytmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst.

Giør Vitterligt, at Aar 1760, Tiirsdagen den 17. Junii for Os udi vores høyeste Rett fremkom (...) Saa var og stæfnt Os Elskelig hr. Friderich Adeler, Ridder, Vores Stiftsbefalingsmand over Christiansands Stift, saa og Amtmand over Nedeness Amt i bemelte Vort Riige Norge, Jens Ziegler, som i hans Stæd hafde indtrædet i Commissionen (...)''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerke, Gunnar | utgivelsesår = 1975 | tittel = Gården Tofte i Gudbrandsdalen under Dovrefjell | isbn = 8299037905 | forlag = Forf., Bogstadv.46 A, Oslo 3 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308319 | side = }}</ref>|[[Frederik V av Danmark og Norge]], 17. Juni 1760.}}

Vinteren 1760 blir det innsendt en anonym klage over sorenskriver Jens Ziegler til kong [[Frederik V av Danmark og Norge]], men klagen forsvinner raskt ved nærmere granskningen.<ref name=slektenziegler /> Jens hadde allerede tidligere tenkt å trekke seg fra sin stilling, og gjør dette 23. oktober 1761.<ref name=slektenziegler />

Jens bosetter seg på [[Holleby]] i 1762, og kjøper der stillingen og tittelen [[kammerråd]] den 30. august 1765 for 600 riksdaler.<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> Jens Ziegler var blitt en velstående mann gjennom sitt virke, og den 17. september 1765 kjøper han av Frantz Vilhelm Sehested (1722-1787) av den danske adelsslekten Sehested, [[Holleby|Holleby gods]] i [[Tune]] for 11 600 [[riksdaler]].<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold />

Jens Ziegler var i tillegg til å være høyt utdannet, praktisk anlagt og oppfinnsom.<ref name=HerregårderØstfold /> På Holleby bygget han vindsag, og en vannsag ved Stenbekk.<ref name=HerregårderØstfold /> Begge sagene hadde han satt opp uten bevilgning, og han måtte derfor i 1770 møte for en ekstrarett, et rettsmøt ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid.<ref name=HerregårderØstfold /> Jens Ziegler hevdet i retten at sagene hun var bygdesager, uprivilegerte sagbruk, og at han derfor ikke skar trelast for eksport.<ref name=HerregårderØstfold /> Saken gikk gjennom flere rettsinstanser og endte med at Ziegler fikk beholde Stenbekk bygdesag.<ref name=HerregårderØstfold />

I 1781 overdrar han Holleby til sønnen, jurist og asessor Reinhold Ziegler (1748-1807).<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold />

Han hadde tidligere, i 1778, ved akusjon etter sin avdøde venn, generalmajor Christian Lohenskjold († 1777), kjøpt gården [[Eskeviken]] ved [[Fredrikshald]].<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> I tillegg eide han også en bygård, borggaten 31 i [[Fredrikshald]].<ref name=slektenziegler />

Jens Ziegler dør på [[Eskeviken|Eskeviken gård]] 25. mars 1787.<ref name=slektenziegler />

'''Theodore Georg Ziegler (1726-1807)'''<br />
Theodore Georg Ziegler var sønn av gods- og jernsverkseier Reinhold Ziegler (1677-1729).<ref name=slektenziegler /> Han ble født i [[Stange]] i 1726, trolig på Sakslund gods som hadde tilhørt hans mødrende slekt, [[Flor (slekt)|slekten Flor]], og gått over i slekten Zieglers eie.<ref name=slektenziegler />

Han tar juridisk embetseksamen ved [[Københavns universitet]] den 28. juni 1752 i en alder av 26 år.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:Bergseminaret.jpg|thumb|[[Bergseminaret]] på Kongsberg hvor Theodore Georg Ziegler (1726-1807) antageligvis studerer mineralogi på slutten av 1750-tallet.{{byline|fotograf=Kjetil Bjørnsrud|dato=2006}}]]
Theodore Georg Ziegler betrakter seg selv som en [[Mineralogi|mineralog]], og skriver i 1760:
{{Sitat|''Mineralogie og Metallurgie (...) i nogle aar have været mine Hoved-Studia.''<ref name=Malm&Menn>{{ Kilde bok | forfatter = Eidsaune, Thor Helge | utgivelsesår = | tittel = Malm og menn under 1700-tallet | utgivelsessted = | forlag = Rana historielag | url = | side = }}</ref>|Theodore Georg Ziegler, 1760.}}
Han oppgir ikke hvor han har studert mineralogi, men det antas å være på [[Bergseminaret|Det Kongelige Norske Bergseminarium]] på Kongsberg som åpnet i 1757.<ref name=Malm&Menn />

I 1760 får han i oppdrag av [[Kronen]] å befare [[Nordlandene]], for å kartlegge malm- og mineralforekomster. Dette fremkommer av [[kongelig resolusjon]] nr. 41, 1760:
{{Sitat|''Det er saaledes Vores allernaadigste Villie, at Theodor Georg Ziegler Reiser til Nordlandene for at undersøge hvad Metaller og andre Mineralier der maatte findes, og kand ham imidlertiid, foruden fri Skyds, af Vores Cassa gotgiøres for sig og medtagende Berg-Gesel 2 Rdr daglig Dietpenge.''<ref name=Malm&Menn />|[[Frederik V av Danmark og Norge]], 18. August 1760.}}

Denne kartleggingen er den første statlige kartleggingen av malmforekomster i Norge, omtrentelig 100 år før opprettelsen av [[Norges geologiske undersøkelse]].<ref name=Malm&Menn /> Theodore Georg Ziegler hadde blitt anbefalt til oppgaven av både amtmannen i Nordland [[Hans Hagerup de Gyldenpalm]] og geologen [[Peter Ascanius]], som på dette tidspunktet var professor ved Naturalie-Cabinettet i København.<ref name=Malm&Menn />

Høsten 1761 rapporterte Theodore Georg Ziegler til [[rentekammeret]] om flere funn i Helgeland og Salten, samt ved Gullfjellet i [[Rana]]:
{{Sitat|''Staaltet jernmalm, meget riig og viiser sig for dagen i temmelig Mængde deels i en Flotz-gang av næsten 1 Lakters mægtighed paa et stæd, og ellers i endeel geschiebe paa FugleFieldet i Nord-Ranen ½ miil fra Søen; gangen stryger i øster og vester og dens faldende er Sohligt.''<ref name=Malm&Menn />|Theodore Georg Ziegler, 1761.}}

I 1763 påviser Thedore Georg Ziegler jernmalmforekomster i [[Dunderlandsdalen]], både ved Ørtfjellet og Ørfjellet. Dette er den første dokumentasjonen av jernmalm i områrdet som senere la grunnlaget for «Jernverksbyen» [[Mo i Rana]].<ref name=Malm&Menn />

Fra 14. juli 1773 virker han som [[sorenskriver]] i [[Vesterålen|Lofoten og Vesterålen]].<ref name=slektenziegler /> I 1781 blir Theodore Georg Ziegler [[fogd]] i [[Senjen og Tromsø fogderi]].<ref name=slektenziegler />

Thedore Georg Ziegler dør i 1807.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:Niels Carlsen.jpg|thumb|Niels Carlsen (1734-1809) skipsreder og trelasthandler i [[Drøbak]], far til Jacobine Ziegler.{{byline|Ukjent kunstner|1700-tallet|Niels Carlsen}}]]
[[Fil:Martha Zachariasdatter Wesseltoft.jpg|thumb|left|Martha Zacariassen Wesseltoft (1743-†) datter av kjøpmannen og skipsreder [[Zacharias Simonsen Wesseltoft]], mor til Jacobine Ziegler.{{byline|Ukjent kunstner|1700-tallet|Martha Zacariassen Wesseltoft}}]]
'''Reinhold Ziegler (1748-1807)'''<br />
Reinhold Ziegler var den eldste sønnen til kammerråd og eier av [[Holleby|Holleby gods]], Jens Ziegler (1717-1786) og Berthe Sophie Heyer (1721-1796).<ref name=slektenziegler /> Reinhold ble født på [[Lysgård]] i 1748.<ref name=slektenziegler />

I likhet med sin far og sin bror Hermann Heinrich, blir Reinhold utdannet som jurist.<ref name=HerregårderØstfold /> Han omtales som assessor, som ble brukt som tittel for en juridisk embetsmann som var medlem av en kollegial domstol.<ref name=slektenziegler />

Reinhold Ziegler var gift med Jacobine Carlsen (senere Ziegler) (1765-1840).<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> Hun var datter av den kjente trelasthandler, skipsreder og bankieren Niels Carlsen (1734-1809) i [[Drøbak]] og Martha Zacariassen Wesseltoft (1743-†), datter av kjøpmannen og skipsreder [[Zacharias Simonsen Wesseltoft]] av [[Wesseltoft|slekten Wesseltoft]] med opprinnelse fra [[Skåne]].<ref name=slektenziegler />

Jacobine Ziegler var en fornem og verdig dame. I 1814 måtte hun under [[Den svensk-norske krigen (1814)|den svensk-norske krigen]], motta og beverte svenske offiserer på [[Veden hovedgård]].<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> [[Carl Johan]] av [[huset Bernadotte]] besøkte henne, og det fortelles at hans [[Kavalér|kavallerer]] bak hennes rygg moret seg over hennes falmende silkekjole. [[Carl Johan]] fant [[Veden hovedgård|Veden]] så henrivende at han ønsket å kjøpe gården, men syntes prisen var for høy.<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold />

I 1781 overtar Reinhold [[Holleby|Holleby gods]] fra faren, Jens Ziegler (1717-1786).<ref name=HerregårderØstfold /> Han bor da på [[herregård]]en og driver den, da det var et kriterium for å beholde sine [[Privilegium|privilegier]], som blant annet skattefritak, da godset var en [[setegård]].<ref name=HerregårderØstfold /> Tingvitner kunne bevitne at Reinhold holdt «Dug og Disk» og dermed bodde på gården.<ref name=HerregårderØstfold />

Til [[Holleby|Holleby gods]] hørte det med store eienommer. Foruten hovedgården så hørte følgende gårder til: Rød med Munkøen, Hæren, Brekke, Sølberg, Nordre Bjørnland, Dillerud, Vestre Skjøren og Stenbekk med kvern og sagbruk.<ref name=slektenziegler /> Det hørte også med betydelige mengder skog til disse eiendommene.<ref name=slektenziegler />

[[Tune kirke]] hørte også til hovedgården, hvilket brakte inn en betydelig [[tiende]].<ref name=slektenziegler /> Samarbeidsprosjektet «Norges kirker» mellom [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter]] skriver i sin artikkel om Tune kirke at: « I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby.».<ref>{{Kilde www  |url = http://www.norgeskirker.no/wiki/Tune_kirke |tittel = Norges kirker: Tune Kirke |besøksdato = 2018-08-18 |utgiver = [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter]] |dato = }}</ref> Allerede i 1778, den 7. september, hadde Reinholds far, kammerråd Jens Ziegler (1717-1786) solgt Tune kirke til Reinholds bror, Hermann Heinrich for 1790 [[riksdaler]], men Reinhold overtok kirken senere.<ref name=slektenziegler />

Til kirken hørte den berømte [[Tunesteinen]] til, som av den senere eieren H.J. Lindemann, sønn av major Paul Peter Lindemann, ble gitt til [[Fortidsminneforeningen]] i 1856/7.<ref name=slektenziegler /> En oversettelse av runeskriften på stenen ble gjennomført av [[Sophus Bugge]] i 1891. [[Sophus Bugge]] fikk blant annet bistand av en senere Ziegler, oberstløytnant og arkeolog Reinhold Ziegler (1839-1918), ved oversettelsen av runestenen i [[Veblungsnes]].<ref name=PareliusMinneskrift>{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils (1912-1995) | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler: 1839-1918 : et minneskrift | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = }}</ref>

Reinhold Ziegler var opptatt av både gårdsdrift og industrielle foretak. Han drev [[Holleby|Holleby gods]] godt, og hadde kongelig bevilgning på å drive utførselssag, privilegium på å skjære for eksport.<ref name=HerregårderØstfold /> Han anla også et sagbruk ved Stenbekk og sørget for at [[leilending]]svesenet ble forbedret.<ref name=HerregårderØstfold />

I 1800 solgte han Holleby til major Peter Paul Lindemann. Den 18. januar 1802 kjøper Reinhold Ziegler adelige [[setegård]]en [[Veden hovedgård]] i [[Tistedalen]] ved [[Fredrikshald]], også kjent som Veden herregård.<ref name=HerregårderØstfold /> Reinholds hustru, Jacobine Ziegler (født Carlsen) var født på [[Veden hovedgård]]. Gården mister sine privilegier ved Reinholds død.<ref name=slektenziegler />

Reinhold Ziegler er den som blir beskrevet som ''Dommer Ziegler'', som skal ha slått til predikanten [[Hans Nilsen Hauge]] med en stokk da han kom for å preke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Elseth, Egil | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hans Nielsen Hauge | isbn = 8247802805 | forlag = Gyldendal Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081800066 | side = }}</ref>

Reinhold dør i 1807.<ref name=slektenziegler />

'''Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814)'''<br />
Hermann Heinrich Ziegler var sønn av kammerråd og eier av [[Holleby|Holleby gods]], Jens Ziegler (1717-1786) og Berthe Sophie Heyer (1721-1796).<ref name=slektenziegler /> Hermann Heinrich ble født på [[Lysgård]] i 1748.<ref name=slektenziegler />

Hermann Heinrich Ziegler utdannet seg om jurist ved Universitetet i København, hvor han avla eksamen i 1771 og fikk [[kanselliråd]]s rang.<ref name=slektenziegler />

I 1782 tiltrådte Hermann Heinrich som by- og rådstueskriver i Fredrikshald.<ref name=slektenziegler />. Han bosatte seg i Borggaten 31, en eiendom som var arvet etter faren, kammerråd Jens Ziegler.<ref name=slektenziegler />

I 1810 flytter Hermann Heinrich tilbake til København, hvor han dør i 1814.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:15th Wisconsin Volunteer Infantry flagg.png|thumb|left|[[15th Wisconsin Volunteer Infantry]]s flagg, «For Gud og Vort Land!».{{byline|Vesterheim Norwegian-American Museum}}]]
[[Fil:Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (Henry Siegel).jpg|thumb|Kaptein Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831-1875) i [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]].{{byline|fotograf=Ukjent|dato=1860-tallet}}]]
[[Fil:Chickamauga.jpg|thumb|[[Slaget ved Chickamauga]] 19-20. september 1863.{{byline|Kurz & Allison|circa 1890|Battle of Chickamauga}}]]