Redigerer Wanda Heger (avsnitt)

===Evakuering===
Familiene Hjort og Seip, Bjørn Heger, Theo Findahl og sjømannsprestene fordelte leirer og fengsler i mellom seg og var beredt til å hjelpe fangene «når katastrofen nærmet seg».{{Sfn|Seip|1946|s=511}} Sommeren 1944 ble det planlagt et dansk bilkorps («Jyllands-korpset») som skulle stå klar til å evakuere danske og norske fanger.{{Sfn|Seip|1946|s=526}} Carl og Borghild Hammerich hadde sommeren 1944 120 fiskebiler (hver med plass til 50 personer) til disposisjon. Minister Ditleff planla på sin side å sende tre norske skip til Lübeck med busser som skulle samle opp fanger når sammenbruddet i det tyske regimet kom.{{Sfn|Seip|1946|s=539}} I oktober 1944 skrev Johan B. Hjort et notat om fangenes situasjon og behovet for evakuering til den svenske legasjonen.{{Sfn|Seip|1946|s=546}} Ditleff utarbeidet 30. november 1944 en evakueringsplan som innebar at svenskene skulle forhandle direkte med Himmler og Ditleff foreslo overfor Folke Bernadotte å evakuere sivile norske og danske fanger til Sverige.{{Sfn|Seip|1946|s=550}} 

Da krigen nærmet seg slutten var det en begrunnet frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert. Ifølge Heger og Seip ble de advart om dette blant annet av [[Paul Rosbaud]], spionen med dekknavnet «Griffen». Sjømannsprest Vogt-Svendsen hadde fått opplysninger fra en fange i [[Buchenwald]] om et rundskriv fra Himmler med instruks om å henrette fangene når allierte styrker nærmet seg.{{Sfn|Seip|1946|s=542}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kramish, Arnold | utgivelsesår = 1987 | tittel = Griffen: den største spionhistorien | isbn = 8202107431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061806107 | side = }}</ref> Wanda Heger hadde også et møte med grev [[Folke Bernadotte]] i Berlin. Avtalen med Himmler innebar at Bernadotte kunne rådføre seg med Seip i Groß Kreutz. Seip involverte da resten av den lille norske gruppen der.<ref name="Ottosen" /> Wanda Heger og de andre på Groß Kreutz informerte 6. mars de norske fangene i Sachsenhausen om at det pågikk forhandlinger om evakuering i svensk regi.{{Sfn|Seip|1946|s=584}} 

Seip fikk etter personlig tillatelse fra Himmler forlate Tyskland med fly 9. april 1945. Omtrent samtidig reiste Wanda Heger, hennes mor og to søstre til Lübeck for å bli evakuert med båt. Skuespilleren [[Harald Schwenzen]], fysikeren [[Leiv Harang]] og politimester [[Kristian Welhaven]] reiste sammen med familien Hjort fra [[Groß Kreutz]]. Johan og Helge Hjort ble værende i Groß Kreutz blant annet av hensyn til internerte norske offiserer.{{Sfn|Seip|1946|s=594}}

==== De hvite bussene ====
{{se også|De hvite bussene}}
[[File:2015 10 05 weißen Busse 3 Friedrichsruh IMG 3512.JPG|thumb|De hvite bussene ved basen på [[Friedrichsruh slott]] der Wanda Heger arbeidet en periode.]]
Grev Bernadotte greide i første omgang å oppnå at alle nordmenn og dansker i tysk fangenskap skulle samles i en leir, [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]]. Ideen til dette kom fra Bjørn Heger. Redningsaksjonen ble gjennomført i regi av [[Svensk Røde Kors]], og aksjonen er i ettertid omtalt som [[De hvite bussene]]. Et stort antall kjøretøy malt hvite med Røde Kors-merker, ble brukt til å samle fanger og transportere disse til Neuengamme. Den detaljerte listen over norske og danske fanger som var samlet på Groß Kreutz, spilte en viktig rolle i oppsamlingen av fanger og praktisk gjennomføring av transporten.<ref name="Ottosen" /> 

Transporten fra Sachsenhausen til Neuengamme begynte 16. mars og pågikk til 30. mars. I slutten av mars gikk Himmler med på å sende kvinner, syke og studenter kunne reise til Sverige. Kvinnene i Ravensbrück ble hentet 7. april.{{Sfn|Seip|1946|s=591}} Både Wanda og Bjørn tok del i å lete opp fanger og sørge for at de kom med i transporten. I sluttfasen av krigen oppholdt Wanda Heger og hennes brødre, Bjørn Heger, og sjømannsprestene fra Hamburg seg i [[Friedrichsruh slott]] (i Holstein nær [[Hamburg]]) der De hvite bussene hadde sitt hovedkvarter.{{Sfn|Ottosen|1995|s=126}} Om lag 6000 norske og danske fanger ble i løpet av mars og april 1945 samlet i Neuengamme i Hamburg. Neuengamme var 21. april 1945 tømt for norske og danske fanger, blant de siste som forlot leiren var [[Sverre Løberg]].{{Sfn|Ottosen|1995|s=298}}

Fra Neuengamme ble de norske fangene transportert til [[Ramlösa]] (ved [[Helsingborg]]) i [[Sverige]]. [[Bjørn Egge]] og [[Trygve Bratteli]] var blant de internerte som ble hentet ut.<ref name="Mollekleiv" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-O5vMO.html|tittel=Nekrolog: Wanda Heger|besøksdato=2019-03-03|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=I Natzweiler klarte hun å spore opp navnene til de norske NN-fangene. Listene ble smuglet ut til Røde Kors i Stockholm og Genève. Da de hvite bussene kom, var 258 av de 504 norske NN-fangene fortsatt så vidt i live og ble funnet. En av dem var Trygve Bratteli.}}</ref> I april reiste Wanda Heger til Ramlösa og arbeidet der med mottak av evakuerte fra kontinentet.<ref name="Jonassen" />

==== Offiserene og videre hjelpearbeid ====
Etter fredsslutningen arbeidet Wanda Heger i ''Norwegian Relief Corps'' i Tyskland, med løytnants grad. Korpset ble ledet av den norske flyveren, major [[Wsevolod Walentinowitch Bulukin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Stutthof Diaries Collection: For Truth & Honor|etternavn=Jørgensen|fornavn=Tore|utgiver=Friesenpress|år=2022|isbn=9781039108073}}</ref> Oppgaven var å finne norske fanger som fortsatt var i Tyskland og å få disse hjem. Bulukin ledet repatrieringsarbeidet for norske offiserer internert på kontinentet. Bulukin kom til Hamburg 9. mai, dagen etter kapitulasjonen. Sjømannspresten [[Conrad Vogt-Svendsen]] ble utnevnt til kaptein i marinen, mens Johan Hjort og sønnen Helge ble utnevnt til henholdsvis kaptein og fenrik.{{Sfn|Ottosen|1995|s=145}} 

Sjømannsprestene og gruppen i Groß Kreutz orienterte Bulukin om situasjonen og om hvilke fangeleirer de kjente til. Bulukin utrustet transportkolonner for å hente norsk offiserer inkludert [[Otto Ruge]]. Johan og Helge Hjort var med som kjentfolk. I Hamburgs bydel [[Bergedorf]] hadde [[O. Mustad & Søn|Mustad]] en spikerfabrikk der transporten ble innkvartert; Wanda Heger arbeidet der med mat og soveplasser. Johan Hjort kom sammen med offiserer og konsentrasjonsleirfanger med båt til Oslo 4. juni. Helge Hjort og Bjørn Heger ble værende i Tyskland for å lete etter nordmenn.{{Sfn|Ottosen|1995|s=145}} Wanda Heger hadde reist til Stockholm midt i april og kom tilbake i mai for å bidra i letearbeidet.<ref name="Vogt-Svendsen" /> 

[[Sverre Løberg]] kom tilbake til Hamburg i mai og møtte der sjømannsprestene og Wanda og Bjørn Heger som var med Løberg på leting etter nordmenn.{{Sfn|Ottosen|1995|s=299}} Høsten 1945 reiste Wanda og Bjørn Heger hjem til Norge.