Redigerer Vikna (avsnitt)

=== Kystbyen Rørvik som regionssentrum ===
[[Fil:Rørvik i Vikna, kirken med nærmeste bebyggelse (UBT-TO-001460 01 1).jpg|thumb|Rørvik i 1890-årene. Berggården er midt i bildet; dampskipskaien ute mot sundet. {{byline|Wilhelm Thome/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

Ved folketellingen i 1701 var det bare fire husstander på Rørvik. Da staten opprettet ei post- og passasjerrute på Nord-Norge i 1838 betjent med dampskip, ble de ekspedert ved Kråkøya. Da Rørvik ble skyss-skaffersted i 1859, ønsket handelsmannen på Kråkøya at det også ble opprettet et skyss-skaffersted på Nærøy-sida av sundet, men kommunestyret gikk ikke med på det, i stedet anbefalte de at anløpsstedet for dampskipene ble flyttet til Rørvik, noe som skjedde i 1863.  Posthuset ble også flyttet dit i 1866. Rørvik vokste føgelig fram som et tettsted knyttet til sjøen og kommunikasjonene. I tillegg ble det et handelssted med handelsmenn som Johan Berg og Paul Anzjøn og noe senere Holand-  og Fossaa-familiene som de største handelsmennene. Staten trakk seg ut av dampskipstrafikken på 1860-tallet og private rederier tok over med båter bygd for godstrafikk. Rørvik ble anløpt av Hurtigruten fra oppstarten i 1893. <ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=210–221|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://nordenfjeldskefilateli.com/Hjemsted/Posten350aar/Fosnes-Vikna-Naeroey-Leka.pdf|tittel=Posten 350 år – historisk utvikling i kommunene Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka|utgiver=Posten Norge|år=1997}}</ref> Dessuten kom en mengde overnattings- og serveringssteder. Den tsjekkiske forfatteren og journalisten [[Karel Čapek]] skildret stedet på gjennomreise i 1936: «Rørvik, den første, lille byen på en øy; bortimot tyve små trehus, derav tre hoteller, ti kafeer og en redaksjon for stedets avis.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Čapek, Karel|år=1995|opprinnelsesår=1936|tittel=En reise til Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Ex Libris|andre=Oversatt av Milada Blekastad og Katrine Blekastad|side=97|isbn=82-7384-424-2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500057}}</ref>

Vikna hadde vært en del av Nærøy herred siden innføringen av [[formannskapslovene]] av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1&nbsp;750 innbyggere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juvkam, Dag|år=1999|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|serie=Rapport 13/1999|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statistisk sentralbyrå|side=70–73|isbn=978-82-537-4684-5|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180109181431/https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|arkivdato=9. januar 2018}}</ref> Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen [[bygningskommune]].<ref name="Helgebostad" /> I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Det førte til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekker, Johs.|år=1951|tittel=Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408190|side=222, 231, 239–241 og 248ff}}</ref> I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.<ref name="prestegjeld">{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-nord-trondelag|tittel=Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag|dato=4. juli 2017|utgiver=Arkivverket|besøksdato=24. juli 2018}}</ref> I 1920-årene ble det foreslått å dele den vidstrakte kommunen i tre: Landkommunene Ytre og Indre Vikna med 1&nbsp;400–1&nbsp;500 innbyggere hver, og Rørvik med 500 innbyggere<ref name="Myklebost" /> som enten bykommune eller landkommune.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Deling av Vikna herred|publikasjon=Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende|dato=6. mars 1923|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tredeling av Vikna herred|publikasjon=Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende|dato=23. januar 1926|side=1}}</ref> Delingen ble ikke noe av, og den administrative utbyggingen for hele Vikna kom fortsatt til å foregå på Rørvik.

[[Fil:Rørvik, ca. 1957, s. 73.JPG|thumb|Rørvik i 1950-årene.]]

Tilskuddsordningene for [[bureising]]sbruk medvirket til at flere av øyene i Vikna ble befolket så sent som i 1930-årene. Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik. Den flyttestrømmen som oppstod i årene som fulgte, falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av distriktet og reiste til et av industristedene; de som flyttet til Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til Rørvik, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra. Før 1955 var det bare Rørvik som hadde tilgang til elektrisitet fra [[Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|NTE]], og ledningstraseene ble bestemmende for mye av bosetningen. Utbyggingen av veinettet, avstand til offentlige tjenester som skoler, og flyttebidrag og tilbud om byggeklar tomt på Rørvik, var også viktige grunner til at folk flyttet.<ref name="Fjær" /><ref name="Olsvik 79-92">{{Kilde bok|forfatter=Olsvik, Frank|år=1983|artikkel=Etterkrigstid|tittel=Vikna sparebank gjennom 125 år|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100348229|side=79–92}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rein, Roger|år=1999|tittel=Linjer gjennom Nord-Trøndelag. En fortelling i ord og bilder om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-91134-23-5|side=106 og 113–115}}</ref>

I de første etterkrigsårene var det ikke noe gjenreisningsarbeid av betydning i Vikna, og kapitalbehov knyttet seg mest til kjøp av gårdsbruk og fiskefartøyer, men fisket var dårlig. På denne tiden deltok mange viknaværinger heller i sildefisket på Vestlandet. Omstrukturering av fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene av gjorde at Rørvik stagnerte, men fiskeforedlingsbedriftene med fiskemottak, fryseri og fiskematproduksjon besto. Åpningen av fastlandsforbindelsen på [[Fylkesvei 770]] og [[Rørvik lufthavn, Ryum]] i 1970- og 1980-årene la grunnlag for et nytt oppsving i handel og tjenesteytende næringer. I 1970-årene begynte også de første forsøkene med havbruk i regionen, som allerede i løpet av 1980- og 1990-årene ble en viktig næringsvei.<ref name="Olsvik 79-92" />