Redigerer Vestland (avsnitt)

===Vestland===
[[Fil:Tusenaarsstaden Gulatinget.jpg|thumb|[[Gulatinget]] representerer i dag starten på demokratiet i Norge.]]
[[File:Oeystein.jpg|thumb|left|Kong [[Øystein Magnusson]] (1088–1123). Skulpturen fra [[Munkeliv kloster]] er Norges eldste kongeportrett og har innskriften EYSTEIN REX]][[Fil:Selje_kloster_Nordfjord.jpg|thumb|right|Ruinene etter Selje kloster på øya [[Selja]] i [[Stad (kommune)|Stad kommune]] i [[Nordfjord]]. Etableringen av [[bispesete]] på Selja i [[1068]] og byggingen av klosteret blir sett i sammenheng med [[Sunniva av Selja|Sunniva-legenden]]. {{Byline|2010}}]][[Fil:Haakonshallen Bergen Norway 2009 1.JPG|thumb|[[Håkonshallen]] på [[Bergenhus festning]] er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under kong [[Håkon Håkonsson]].]]
[[File:Magnusgirlovene.jpg|thumb|left|Utsnitt av [[miniatyrmaleri]] fra lovskriftet [[Codex Hardenbergianus]], et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong [[Magnus Lagabøte]] som gir fra seg [[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven]] 1274.]]
[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|«[[Scholeusstikket]]» fra 1581 er et [[prospekt]] fra tiden da Bergen var den største byen i [[Norden]].]]
[[File:Landslova.jpg|thumb|left|Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov. I Gulatingsloven innleder ordene «þat er fyst» («det er først») kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme eller ære. Bokstaven þ inngår i Vestlands fylkesordførerkjede.]] 
Vestland består av de tre historiske [[Fylke (Norge)|fylkene]] [[Firdafylke]] (nå: [[Fjordane]]), [[Sygnafylke]] ([[Sogn (distrikt)|Sogn]]) og [[Hordafylke]]. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1975 | tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084#72 | side = 70}}</ref> Da [[Harald Hårfagre]] var konge i Sogn, var hans hovedgard [[Gaular]], ifølge ''[[Fagerskinna]]''.<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.</ref> Hordafylke (norrønt ''Hǫrðafylki'') kommer av folkenavnet ''Hǫrðar'' (germansk folkestamme, se [[Haruder]]). ''Hǫrðar'' kommer av [[urgermansk]] ''haruðóz'' som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på [[Bergenshalvøya|Bergenshalvøyen]]. Navn som [[Hordabø]], [[Hordnes]], [[Hordvik]] og [[Hardanger]] («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var [[Hordafylke]] et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte [[Liste over Norges monarker|de norske kongene]] mye av sin tid på [[kongsgårder|kongsgårdene]] i fylket ([[Alrekstad]], [[Fitjar]] og [[Seim]]) før det ble etablert byer i landet.