Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

==Innsjøer==
{{se også|Liste over innsjøer i Norge}}
Rundt {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5&nbsp;% av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring {{formatnum:450000}} innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Denne opptellingen inkluderer vann ned til 25 meter i diameter, mens 400 innsjøer er større 5&nbsp;km<sup>2</sup> og {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring {{formatnum:65000}} innsjøer synlig (se tabell).<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN |etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name="Okland">{{ Kilde bok | forfatter = Økland, Jan | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vann og vassdrag | isbn = 8241201613 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Vett & viten | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081 | side = }} </ref> 

{| class="wikitable"
|+Størrelsesfordeling<ref name="Okland" />
! Størrelse km<sup>2</sup>!! Antall
|-
|mer enn 100|| 7
|-
|10–100|| 171
|-
|5–10|| 216
|-
|1–5|| {{formatnum:1823}}
|-
|0,5–1|| {{formatnum:2177}}
|-
|0,1–0,5||{{formatnum:14201}}
|-
|0,05–0,1||{{formatnum:14003}}
|-
|mindre enn 0,05||{{formatnum:31920}}
|}

===Gjennomstrømning===
De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56&nbsp;km<sup>3</sup> er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens Randsfjordens er 3,4 ganger større. I [[Hornindalsvatnet]] tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Særlig om sommeren flyter varmere vann på de dypere lagene og har en kortere oppholdstid. Grunne innsjøer som [[Årungen]] i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norge: Land og miljø | isbn = 8202090083 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045 | side = }} </ref> Det samlede volumet av Norges innsjøer er anslått til {{formatnum:1200}}&nbsp;km<sup>3</sup>, mens den samlede avrenningen fra landarealet er på rundt 370&nbsp;km<sup>3</sup>. Teoretisk oppholdstid (også kalt hydraulisk oppholdstid; engelsk: ''residence time'') i en innsjø er den tid det ville tatt å fylle en tenkt tom innsjø med naturlig tilførsel. I praksis vil i mange dype innsjøer innstrømmende vann holde seg på overflaten til utløpet slik at de dypere vannlagene blir mindre påvirket og skiftet ut.<ref name="Økland1998" />

De fleste norske innsjøene ligger i daler og er ofte langstrakte.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Reusch1927" />

===Fjordsjøer===
{{utdypende|Fjordsjø}}
I forlengelse av fjordene finnes ofte ''fjordsjøer'', innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]], om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref> Slik terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilde til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> 

[[Fil:Lake Tinn seen from east.JPG|miniatyr|[[Tinnsjå]] er med 460 meter Norges og Europas tredje dypeste innsjø. [[Gausta]] skimtes bak til venstre.]]
Noen av Norges innsjøer var saltvannsfjorder etter istiden, men er seinere avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-30 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden lå Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag - i forhold til havnivået. Det høyeste nivået havet nådde på et sted kalles stedets [[Den marine grense|marine grense]]. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet [[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smal fjord. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] sto under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].

<ref name="Dokken2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045|tittel=Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø|forfatter=Dokken, Øyvind mfl|forlag=Cappelen|isbn=8202173078|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref>  

Noen av de dype innsjøen som Mjøsa, Tyrifjorden, Tinnsjå og Hornindalsvatnet har største dyp langt under havnivå og vannmassene i blant annet Hornindalsvatnet er hovedsakelig under havnivå. Slik «overfordypning» der bunnen ligger under havnivå kan bare dannes ved breeorosjon. Fjellsjøer på viddene er stort sett mye grunnere enn innsjøer i dalene og på lavlandet.<ref name="Wold" />

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og [[Romarheimsfjorden]] seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

Vann har størst tetthet ved omkring 4°C slik at vann på bunnen av innsjøen stort sett ligger nære denne temperaturen. Høst og vår kan innsjøer ha denne temperaturene fra overflaten til bunnen. Innsjøer med stor innstrømming relativt til innsjøens bredde, som i [[Brommafjorden|Bromma]], vil elvens temperature prege innsjøen ned til store dyp.<ref name="Wold" />

Antall dager med delvis eller helt isdekke i gjennomsnitt for noen innsjøer (tall fra 1992):<ref name="Wold2" />
* [[Kobbevatnet]]: 166-187 dager
* [[Slidrefjorden]]: 155-168 dager
*[[Krøderen]]: 140-150 dager
*[[Aursunden]]: 185-200 dager
*[[Atnsjøen]]: 180-190 dager