Redigerer
Varmepumpe
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Uteluft === Uteluft er den mest brukte varmekilden i Norge. Små enheter blir stadig mer effektive og billige, og kan koste 25 000 kroner. De kan lett etterinstalleres og kan typisk halvere strømforbruket. [[Paybackmetoden|Tilbakebetalingstid]]en kan da være 3-10 år.<ref name="tu-vp">{{cite web |last1=Karlsen |first1=Tia |title=Disse hyttene bør få luft-til-luft-varmepumpe: Kan spare to tredeler av oppvarmingskostnaden |url=https://www.tu.no/artikler/bor-du-kjope-luft-til-luft-varmepumpe-til-hytta-sjekk-tus-kalkulator/528763 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |archive-url= https://web.archive.org/web/20230422130420/https://www.tu.no/artikler/bor-du-kjope-luft-til-luft-varmepumpe-til-hytta-sjekk-tus-kalkulator/528763 |archive-date=22. april 2023 |date=22. april 2023 |url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.tu.no/nyheter/energi/article31100.ece |utgiver=[[Teknisk Ukeblad]] |tittel=Varmepumper: Så mye sparer du |besøksdato=2007-08-21 |dato= |verk= |språk=Norsk |arkiv-dato=2007-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070814193031/http://www.tu.no/nyheter/energi/article31100.ece |url-status=yes }}</ref> Dette avhenger selvsagt av mange faktorer som størrelsen på huset, hvor stor andel av bygningsoppvarmingen varmepumpen kan stå for, og været. Uteluft har den fordelen at den er lett tilgjengelig og gratis. Uteluft har derimot store temperaturvariasjoner over fyringssesongen. På de kaldeste dagene når man har behov for mest varme i huset, er det også mest krevende å hente varme fra utelufta. Varmepumpens ytelse reduseres betraktelig og man må i stor grad benytte seg av tilleggsvarme som vedovn, panelovner etc. På steder med høy [[årsmiddeltemperatur]], som ved kysten, kan det derimot være fordelaktig å bruke luft-luft-varmepumpe. Utelufta har dessuten lav varmekapasitet noe som krever et stort fordamperareal. Ved utelufttemperaturer lavere enn 3°C oppstår frost og rim på fordamperen, og det er da behov for energi/varme til avriming. Støy fra vifter i fordamper og kondensator kan være et problem, men dette er blitt bedre de senere år. [[Ventilasjonsluft]] som varmekilde kan være et godt alternativ ettersom temperaturen på ventilasjonslufta holder jevn temperatur på rundt 20°C gjennom hele vinteren dersom det ikke benyttes [[varmegjenvinner]]. Mengden tilgjengelig varme i ventilasjonslufta er riktignok begrenset og kan som regel bare bidra med en liten del av det totale romoppvarmingsbehovet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon