Redigerer Vaner (avsnitt)

=== Forholdet til æsene ===
[[Fil:Freyaherons.gif|thumb|Frøya og hegrene. Tegning av Sander J. Nystrøm, 1893]]
Av kildene framgår det at vanene hadde en underlegen posisjon i forhold til æsene. [[Margaret Clunies Ross]] forklarer deres drap på gislene sine, Høne og Mime som æsene hadde gitt dem, at vanene ikke forsto deres egentlige verdi. Selv hadde de sendt sine beste menn, Njord og Frøy. Vanene ble derfor opptatt i æsenes fellesskap på deres betingelser med det resultat at de ikke lenger kunne gifte seg innenfor sin egen ætt da ekteskap mellom søsken ikke lenger var tillatt. Clunies Ross mener videre at de mannlige vanene hadde da kun muligheter for å finne hustruer blant jotnene. Vanekvinnene giftet seg ikke med jotnene selv om Frøya var sterkt etterstrebet.<ref name=ross97> Clunies-Ross, Margaret (1994): ''Prolonged echoes: Old Norse myths in medieval Northern society'', s. 97</ref> Hun mener at deres underlegenhet i forhold til æsene betydde at vanene nødvendigvis måtte alliere seg med dem for å kunne beskytte sin egen posisjon i henhold til jotnene.<ref name=ross97/>

Clunies Ross har også hevdet at det mytologiske ekteskapssystemet antagelig avspeilet det faktiske historiske. Derfor blokkerte det for muligheten for likeverdige forhold mellom de ulike slektene da æsene ikke giftet seg med medlemmer av andre grupper. I de nordiske samfunnene giftet medlemmene av høyere sosiale lag seg helst ikke med medlemmer av lavere lag, dog var det en tendens til at kvinner giftet seg «over sin stand», men det skulle helst ikke være for stor avstand mellom dem. Ved å nekte menn fra andre grupper til å gifte seg med deres kvinner markerte æsene en høyere sosial status.<ref>Clunies-Ross, Margaret (1994): Prolonged echoes: Old Norse myths in medieval Northern society, s. 98</ref>