Redigerer
Tourettes syndrom
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie og forskningsretninger== [[Fil:Malleus maleficarum, Köln 1520, Titelseite.jpg|thumb|Den første presentasjonen av Tourettes syndrom antas å forekomme i en bok fra 1489, ''[[Malleus Maleficarum]]'']] [[File:Une leçon clinique à la Salpêtrière 02.jpg|thumb|alt=En kvinne besvimer inn i armene på en mann som står bak henne sammen med en annen kvinne, antagelig en sykepleier, som vil hjelpe. En eldre mann står ved siden av henne, gestikulerer som om han vil få frem et poeng; en annen mann bak ham tar notater fra et skrivebord.|Jean-Martin Charcot (1825–1893) var en fransk nevrolog og professor som gav et eponym for Tourette syndrom på vegne av sin assistentlege, Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette. Charcot er her vist under en forelesning med en «hysterisk» kvinnelig pasient i Salpêtrière-sykehuset.]] Den første presentasjonen av Tourettes syndrom antas å forekomme i en bok fra 1489, ''[[Malleus Maleficarum]]'' («Heksehammeren») av [[Heinrich Kramer]]. I boken beskrives en prest med tics som var «antatt å være knyttet til besettelse av djevelen».<ref>Teive HA, Chien HF, Munhoz RP, Barbosa ER. [http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0004-282X2008000600035&lng=en&nrm=iso&tlng=en "][http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0004-282X2008000600035&lng=en&nrm=iso&tlng=en Charcot's contribution to the study of Tourette's syndrome". ] ''Arq Neuropsiquiatr''. Desember 2008, 66 (4): 918–21. {{PMID|19099145}} som rapporterte i Finger S. «Some movement disorders». I: Finger S. (red). ''Origins of neuroscience: the history of explorations into brain function.'' New York: Oxford University Press, 1994: 220–239.</ref> En fransk lege, Jean Marc Gaspard Itard, rapporterte det første tilfellet av Tourettes syndrom i 1825.<ref>Itard JMG. «Mémoire sur quelques functions involontaires des appareils de la locomotion, de la préhension et de la voix». ''Arch Gen Med'', 1825, 8: 385–407. Fra Newman, Sara. «Study of several involuntary functions of the apparatus of movement, gripping, and voice» av Jean-Marc Gaspard Itard (1825) History of Psychiatry, 2006, 17: 333–39. {{DOI|10.1177/0957154X06067668}}.</ref> Itard beskriver Marquise de Dampierre, en sentral adelskvinne i sin tid.<ref name="TSAWhat"/> Jean-Martin Charcot, en innflytelsesrik fransk lege, satte sin assistentlege Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette, en fransk lege og nevrolog, til å studere pasienter ved Salpêtrière-sykehuset, med det mål å definere en sykdom forskjellig fra [[hysteri]] og chorea.<ref name="emed"/> I 1885 publiserte Gilles de la Tourette en redegjørelse om ni pasienter, ''Étude d'une affliction nerveuse'', der han konkluderte med at en ny sykdomskategori burde defineres.<ref>Gilles de la Tourette G, Goetz CG, Llawans HL, trans. "Étude sur une affection nerveuse caractérisée par de l'incoordination motrice accompagnée d'echolalie et de coprolalie". I: Friedhoff AJ, Chase TN, red. ''Advances in Neurology: Volume 35. '' ''Gilles de la Tourette syndrome.'' New York: Raven Press, 1982; 1-16. Discussed at Black, KJ.. [http://emedicine.medscape.com/article/1182258-overview Tourette Syndrome and Other Tic Disorders.] ''eMedicine'' (30. mars 2007). Besøkt den 10. august 2009. [http://web2.bium.univ-paris5.fr/livanc/?cote=epo0383&do=livre Original tekst (på fransk).] Besøkt den 10. august 2009.</ref> Eponymet ble senere gitt av Charcot på vegne av Gilles de la Tourette.<ref name="emed"/><ref>[http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/357.html Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette.] {{Wayback|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/357.html |date=20050309034853 }} WhoNamedIt.com Besøkt 14. mai 2007.</ref> Lite fremgang ble gjort i løpet av det neste århundret i å forklare eller behandle tics, og forestillingen om at lidelsen hadde psykologiske årsaker holdt seg godt inn i det 20. århundre.<ref name="emed"/> Hypotesen om at bevegelsesforstyrrelser, inkludert Tourettes syndrom, kan ha en organisk opprinnelse ble lansert da en encefalitt-[[epidemi]] i årene 1918-1926 førte til en påfølgende epidemi av ticslidelser.<ref name="Pagewise"/> Utover i 1960- og 70-årene, da en positiv effekt av [[haloperidol]] (Haldol) på tics ble kjent, ble den psykoanalytiske tilnærmingen, som knyttet Tourettes syndrom til barndomsopplevelser, trukket i tvil.<ref>Rickards H, Hartley N, Robertson MM. «Seignot's paper on the treatment of Tourette's syndrome with haloperidol. Classic Text nr. 31». ''Hist Psychiatry''. September 1997, '''8''' (31 Pt 3): 433–36. {{PMID|11619589}}</ref> Vendepunktet kom i 1965, da Arthur K. Shapiro, beskrevet som «den moderne ticslidelse-forskningens far»,<ref>Gadow KD, Sverd J. ""Attention deficit hyperactivity disorder, chronic tic disorder, and methylphenidate". ''Adv. Neurol.'' 2006, 99: 197–207. {{PMID|16536367}}</ref> behandlet en pasient med Tourettes syndrom med haloperidol, og publiserte en artikkel som kritiserte den psykoanalytiske tilnærmingen.<ref name="Pagewise"/> Fra 1990-tallet har et mer nøytralt syn på Tourettes gjort seg gjeldende. Både biologisk sårbarhet og negative miljømessige hendelser virker sammen.<ref name="Zinner"/><ref name="emed"/> I 2000 offentliggjorde [[American Psychiatric Association]] DSM-IV-TR, som reviderte teksten i DSM-IV. Diagnosesystemet krever ikke lenger at symptomer på ticslidelser forårsaker ubehag eller nedsetter funksjonsnivået.<ref>[http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/_misc/what_is_dsm_iv_tr.htm «What is DSM-IV-TR?»] {{Wayback|url=http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/_misc/what_is_dsm_iv_tr.htm |date=20050312093946 }} Psychnet-UK. Besøkt 14. mai 2007.</ref> Funn etter 1999 har gitt økt kunnskap om genetikk, bildediagnostikk, nevrofysiologi og nevropatologi ved Tourettes syndrom. Et av spørsmålene som gjenstår, er hvordan man best skal klassifisere Tourettes syndrom, og hvor tett Tourettes er relatert til andre bevegelsesforstyrrelser eller [[Psykiatri|psykiske]] lidelser. Gode epidemiologiske data mangler fortsatt, og tilgjengelige behandlinger er ikke uten risiko, og blir ikke alltid godt tolerert av pasientene.<ref name="ANResearch"/> Mediaoppslag om behandlinger som ikke har etablert sikkerhet og effekt, for eksempel [[Dyp hjernestimulasjon|dyp hjernestimulering]], har fått foreldre til å følge alternative behandlingsformer uten dokumentert effekt og med mulighet for bivirkninger.<ref name="Swerdlow"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon