Redigerer
Stridsvogn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Pansring === Stridsvogner er de tyngst bepansrede kampkjøretøyer i moderne hærer. Pansringen er laget for å beskytte vognen og mannskapet mot mange forskjellige typer trusler. Vanligvis er beskyttelse mot panserbrytende ammunisjon avfyrt fra andre stridsvogner det viktigste momentet. Stridsvogner er sårbare for [[panservernmissil]]er avfyrt av andre panserkjøretøyer, [[infanteri]], [[kamphelikopter|helikoptre]] eller [[fly]]. De er også utsatt i forhold til [[stridsvognmine]]r, større [[bombe]]r og direkte treff fra [[artilleri]]. De fleste moderne stridsvogner er nærmest usårbare i forhold til splinter fra artillerigranater og lettere panservernvåpen. Den mengden panser som i teorien skal til for å gjøre vognen helt usårbar fra alle kanter ville vært for tung til å være praktisk, så utviklere av stridsvogner legger mye arbeid i å balansere mellom beskyttelse og vekt. ==== Typer pansring ==== Den vanligste typen panser er ''passivt panser'', som består av lag med herdet [[stål]], [[legering]]er og [[keramikk|keramiske materialer]]. Den mest kjente typen passivt panser er det britiske ''Chobham''-panseret, som består av keramiske blokker satt inn i en [[plast]]kompositt mellom lag av konvensjonelt panser. De fleste stridsvogner har siden andre verdenskrig blitt laget med skrånende overflate på panseret, vanligvis i front. Dette har to hensikter; det ene er at prosjektiler kan bli reflektert bort fra overflaten, og det andre er at tykkelsen på panseret i horisontalplanet er i effekt mye større. (Skrånende pansring vil dog ikke være i stand til å reflektere moderne [[pilammunisjon]] med ballistiske hetter) Se bildene under for to eksempler på stridsvogner fra samme periode med forskjellig geometri på panseret: {| |- valign="top" | [[Fil:TigerITankTunis.jpg|thumb|En tysk [[Panzer VI|Tiger]]-stridsvogn fra andre verdenskrig ''uten'' skrånende panser]] | [[Fil:S2020016.JPG|thumb|En [[Sovjetunionen|sovjetisk]] [[T-34]]-stridsvogn fra andre verdenskrig, et tidlig eksempel på skrånende panser]] |} [[Fil:T72 Georgia.jpg|right|thumb|Tidligere sovjetisk [[T-72]] dekket med reaktivt panser (klossene på utsiden av skroget og tårnet), nå i [[Georgia|georgisk]] tjeneste]] Motsatsen til passivt panser er ''reaktivt panser''. Den eksplosive varianten av reaktivt panser består av en sprengladning som eksploderer ut mot innkommende prosjektiler. Dette er for å stoppe [[hulladning]]er, og har tidligere hatt mindre effekt mot kinetisk ammunisjon. Moderne eksplosiv reaktiv pansring har også en god beskyttende effekt mot kinetisk ammunisjon. Reaktivt panser henges på utsiden av stridsvognen i små utskiftbare pakker, og er en vanlig oppgradering av eldre stridsvogner. ==== Fordeling av panseret ==== Pansringen på en stridsvogn er ujevnt fordelt. De tykkeste delene er forrest på skroget og forrest på tårnet. Sidene har tynnere pansring, og bak er det oftest enda tynnere. Spesielt over motoren bak på dekket av vognen er det som regel lite pansring. Beltene og hjulene på noen stridsvogner er delvis beskyttet av sideskjørt. Dette er fordi det er sårbare deler, og vognen blir immobilisert ved skade på drivverket. Noen ganger har stridsvogner som opprinnelig ikke har sideskjørt blitt oppgradert senere. De som bekjemper stridsvogner søker å angripe de delene av vognen som er dårligst beskyttet. Stridsvogner er sårbare overfor flyangrep og andre skudd fra oven. For eksempel så søker infanteri med panservernvåpen å finne en skytestilling høyere opp enn stridsvognen, for eksempel i åssiden ved en fremrykningsvei for pansrede styrker. Stillestående stridsvogner er også sårbare overfor artilleri.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2024-04
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon