Redigerer Stjørdal (avsnitt)

=== Bygder i krig og ufred ===
Det var omkring 260 gårder i dalføret før [[svartedauden]]. 170 år etter pesten var fortsatt halvparten av gårdene nederst i dalføret [[ødegård]]er. Meråker og de øverste skoggrendene i Hegra lå helt øde. Det samme gjorde [[Vassbygda]] og [[Langstein]]. Mange av utkantgårdene ble gjenryddet i løpet av 1500- og 1600-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Folketap og kirkemakt 1350–1537|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=2|side=20–31; 140–143|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2002-5}}</ref>

Stjordølafylke hadde vært inndelt i åtte [[skipreide]]r: Værnes, Aglo, Leksdal, Øyjar, Håve, Hegra, Selbu og Tydal. På 1500- og 1600-tallet var to og to skipreider slått sammen til [[tinglag]]: Arnstad, Rødde og Bøstad. Selbu og Tydal ble etter hvert lagt til [[Strinda og Selbu fogderi|Strinda fogderi]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Iversen, Frode|år=2016|artikkel=Værnes – mellom konger, jarler og fylkeshøvdinger|redaktør=Stige, Morten og Pettersson, Kjell Erik|tittel=Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre|utgiver=Stjørdal historielag i samarbeid med Instituttet for sammenlignende kulturforskning|serie=Serie B, skrifter|bind=CLIX|isbn=978-82-995244-3-8|side=39–42}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Dybdahl, Audun|år=1987|tittel=Skipreider og tinglag: Verdslig inndeling i Nord-Trøndelag i middelalder og tidlig nytid|publikasjon=Årbok for Nord-Trøndelag historielag|bind=64|side=25–42|issn=0333-0400}}</ref> Stjørdal og Sør-Innherred ble etter hvert administrert sammen i [[Stjør- og Verdal fogderi]].<ref name="Skevik 351-357" /> Fogderigrensene lå til grunn da [[Trondhjems amt]] ble delt i [[Nordre Trondhjems amt|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]]er i 1804.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=134–135}}</ref>

[[Fil:Steinvikhol Slott fra luften.jpg|thumb|Steinvikholm slott var i sin tid landets sterkeste befestning. [[Riga festning]] kan ha vært forbildet.]]

Erkebiskopen i Nidaros, [[Olav Engelbrektsson]], følte presset fra [[reformasjonen|reformasjonskrefter]] og en dansk kongemakt som svekket det norske [[riksrådet]]. Erkebiskopen fikk reist [[Steinvikholm slott]], som han hadde som residens og befestning frem til han ble tvunget til å flykte landet i 1537. [[Lensherre]]n i [[Trondhjems len|Trondhjems hovedlen]] hadde så Steinvikholm slott som residens og Stjørdal som len, men slottet ble forlatt etter [[den nordiske syvårskrig]].<ref name="Skevik 351-357">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=351–357; 371–382}}</ref>

Stjørdalsbygdene lå, som et gjennommarsjområde for svenske styrker, utsatt til for plyndring og overgrep mot sivile. De mange innfallene førte til stagnasjon i jordbruket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Ufredstider og landevern|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=319–359}}</ref> I 1612, under [[Kalmarkrigen]], gikk nederlandske leietropper i land på Vikan for å gå opp dalen og slutte seg til svenskene. Mange gårder ble brent, og i etterkant ble bøndene i Stjørdal, Skogn og Verdal straffet med bøter for unnfallenhet i krig. Krigen førte til opprettelsen av et permanent landforsvar.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Folkevekst og kongemakt 1537–1660|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=2|side=205–206|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2002-5}}</ref>

Næringsutviklingen i Trøndelag på 1600-tallet foregikk i første rekke innen sagbruksdrift og trelasthandel. Alle [[oppgangssag]]ene i Stjørdal var eid av embetsmenn med kongelig [[privilegium]]. Stjørdals første privilegerte sag ble registrert i 1610. Den tilhørte sognepresten på Værnes og lå i Fosslibekken. I 1685 var det 52 sager i dalføret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aasvold, Gunnar|år=1984|tittel=Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960|isbn=82-7358-001-6|andre=Utgitt av Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening|utgivelsessted=Stjørdal|side=17–20}}</ref>

General [[Carl Gustaf Armfeldt]]s felttog i Trøndelag under [[den store nordiske krig]] førte til store strabaser. Arméen slet seg gjennom Langstein og ble stående ved den flomstore Stjørdalselva i seks uker. Armfeldts neste innfall i dalføret gikk over Hegra og Lånke. Da Armfeldt ikke greide å ta Trondheim, ble kaptein Peter Långström med sine ryttere sendt med rapport tilbake til Sverige. De slo leir ved Forra, og Långström ble overrumplet og skutt av bøndene. [[Långströms bauta]] er reist på stedet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Ufredstider og landevern|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=363–387}}</ref>