Redigerer Stigand (avsnitt)

=== Ettermæle ===
Ved Edvards død var de eneste kongelige eiendommer som Harald eide som var større og rikere var de som var holdt av Stigand. Middelalderens skribenter fordømte ham for hans grådighet og hans pluralisme.<ref name=DNB/> [[Hugh Sottovagina|Hugh sangeren]], en middelalderkrøniker, hevdet at den konfiskerte rikdommen til Stigand hjalp Vilhelm Erobreren å beholde sin engelske trone.<ref name=Rex79>Rex: ''Harold II'', s. 79</ref> Nyere forskning av hans rikdom og hvordan den ble anskaffet viser at mens han benyttet en del utbyttende metoder for å skaffe en del av sin rikdom, ble andre landområder mottatt via arv eller via kongelig gunst.<ref name=Smith211>Smith: «Archbishop Stigand» i ''Anglo-Norman Studies 16'', s. 211</ref> Den samme forskningen viser at det er få bevis som viser at han plyndret sine bispeseter, skjønt nedtegnelser i klostrene er mer mistenkelige.<ref name=Smith213>Smith: «Archbishop Stigand» i ''Anglo-Norman Studies 16'', s. 213</ref> Det er ingen klage i samtidige nedtegnelser om hans private liv, og anklagene om at han begikk simoni og at han var ikke lesekyndig stammer fra 1100-tallet.<ref name=1000Church80>Barlow: ''English Church 1000–1066'', ss. 80–81</ref>

Selv om krøniker etter den normanniske erobringen anklaget ham for forbrytelser som mened og drap har de ikke kommet med noe bevis på disse.<ref name=Emma151>Stafford: ''Queen Emma & Queen Edith'', s. 151</ref> Moderne historikere tenderer å se på ham som enten en utspekulert politiker og en likeglad biskop, eller utelukkende vurdert ham i henhold til hvordan han feilet som geistlig. Historikeren [[Frank Stenton]] mente at «hele hans karriere viser at han i all vesentlig var en politiker».<ref name=ASEQ466>Stenton: ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., s. 466</ref> Samsvarende med dette er historikeren Nick Higham som hevdet at «Stigand var en krydret politiker hvis karriere hadde blitt bygget opp på nøyaktig lesning av maktbalansen.»<ref name=Higham219>Higham: ''Death of Anglo-Saxon England'', ss. 219–220</ref> En annen historiker, Eric John, har sagt at «Stigand har et rimelige krav på å være den verste biskop i kristenheten.»<ref name=John174>John: ''Reassessing Anglo-Saxon England'', s. 174</ref> Historikeren Frank Barlow mente at «han var en mann med kulturell smak, en patron av kunstartene som var sjenerøs mot de klostre som han holdt.»<ref name=1000Church79/>