Redigerer Steinalderen i Norge (avsnitt)

== De første dyrene ==
[[Fil:Arcticfox-3.jpg|thumb|Fjellrev i sommerpels]]
De første dyrene som kom hit var naturlig nok [[fugler|fuglene]]. Etter disse kom mindre rovpattedyr, med [[fjellrev|reven]] som det største. Isbreen trakk seg stadig lenger vekk, og vegetasjonen økte såpass at reinen fant den interessant. Etter den fulgte de større [[rovpattedyr]]ene og [[menneske]]ne. Reinsdyrfangst er blant de aller eldste næringene vi kjenner i [[Norden]]. I fjellet synes steinalderboplassene å være nokså ensidig plassert etter hvor reinsdyrene hadde sine trekkveier. Den høyfjells-boplassen som først ble undersøkt, er oppkalt etter stedet der den ligger, Sumtangen (''sum'' = svømme), omtrent midt på Finnsbergvatnet nord på [[Hardangervidda nasjonalpark|Hardangervidda]], 1&nbsp;190 moh. Her, på det smaleste stedet langs vannet, la reinen på svøm under sine trekk.<ref>Erling Østmo: ''Arkeologi for alle'' (s. 94), Landbruksforlaget, Oslo 1988, ISBN 82-529-1156-0</ref> Her kunne man lett legge seg på lur etter den.

"''Siste del av Yngre Dryas og tidlig preboreal tid har vært karakterisert av et rikt dyreliv med arter som karakteriserer både tundra- og skogstundramiljø såvel som den lysåpne bjørkeskogen. Marine miljøer var også karakterisert ved et rikt dyreliv med både fisk, sjøpattedyr og sjøfugl (se for eksempel Jonsson 1995: Fig. 7). Blomvåg-funnet fra Blomøy, i Øygarden i Hordaland, inneholder en mengde ulike dyrearter. Funnet ble gjort i en morene, og datering av skjell og hvalbein fra avsetningen er datert til tidsrommet 12 670 ± 350 og 11 920 ± 80 (Lie 1990: 13). Det er mulig å tenke seg de samme artene representert i slutten av Yngre Dryas og begynnelsen av Preboreal. Artslisten er som følger: Reinsdyr, grønlandssel, grønlandshval, havhest, havlire, ærfugl, praktærfugl, svartand, sjøorre, havelle, gråmåke, svartbak, krykkje, alke, lomvi, polarlomvi, teist, geirfugl, ravn, torsk, sei, rødspette og ulke. For å fylle ut bildet av pionertidens dyreliv kan vi sammenligne Blomvåg-funnet med paleozoologiske funn fra henholdsvis Vest- og Sør-Sverige. Materiale fra Vest-Sverige viser følgende arter i senglasial og tidlig postglasial tid (Jonsson 1995: Tab.1): Urokse, rådyr, hjort, reinsdyr, villsvin, havert, ringsel, grønlandssel, blåsel, isbjørn, hvithval, kvitnos, nise, grønlandshval, teist, lomvi, geirfugl, alke, svartbak, sildemåke, tyvjo, småspove, kornkråke, orrfugl, ærfugl, kveite, uer, torsk, lange, sei, hvitting, hyse og sild. Zoologiske funn fra Skåne viser tilstedeværelsen av følgende landpattedyr i pionertiden: Reinsdyr (stort antall), elg, urokse og bison (Liljegren & Ekström 1996: Fig. 1)''" (fra Fuglestvedt, "Pionerbosetningens Fenomenologi", 2005).