Redigerer Stavanger-dialekt (avsnitt)

== Andre kjennetegn==

* Bløte [[konsonant]]er (p, t, k → b, d, g i [[innlyd|inn-]] og [[utlyd]]) 
* [[Skarre-r]] 
* Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)
* Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Dette brukes både som høflig og hverdagslig tiltale.
*  Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er [[segmentering (språk)|segmentering]], det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www |url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter |besøksdato=2007-06-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |arkivdato=2007-09-28 |url-status=død }}</ref> Hvilke ord som segmenteres kan avhenge fra person til person, for eksempel kan en person si «adle», men ikke «fjedl».
* ''-er'' blir til ''-år''. I grammatikkseksjonen ser vi at flertallendelsen som på bokmål skrives ''-er'' ofte blir til ''-år'' i stavangersk. Dette gjelder ofte også for ord som slutter på ''-er'', som «Stavanger» → «Stavangår», «minister» → «ministår», «der» → «dår», «Pedersen» → «Pedårsen».
* Vokalharmoni: " I mårå" i stedet for i morgen.
* Svarabhaktivokal på adjektiver, f.eks. ein fin'''e''' morgen, ei sød'''e''' jenta, ein grusomm'''e''' takling.
* Enkelte e-fuger blir gjort om til a-fuge, f.eks. barnetog blir til barn'''a'''tog, fantestreker blir til fant'''a'''stregår.