Redigerer Spanias historie (avsnitt)

== Napoleonskrigene ==

{{Utdypende artikkel|Napoleonskrigene}}

Etter henrettelsen av [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] i 1792 invaderte Spania Frankrike. Dette ble en solid fiasko, og franske tropper erobret Navarra. Godoy gav da opp krigen og undertegnet en fredsavtale med franskmennene i [[1795]].

Godoy snudde nå helt om og gav opp alliansen med Storbritannia og [[Østerrike]]. I [[1796]] inngikk han en avtale med franskmennene, og som motytelse fikk han frie hender til å øke den spanske innflytelsen i Italia. Bruddet med britene resulterte imidlertid i at den britiske flåten innledet en blokade av Spania, noe som førte til at det spanske fastlandet ble avskåret fra koloniene. Alliansen med franskmennene førte også med seg en grensekrig med Portugal, da den portugisiske regjeringen nektet å avslutte handelen med britene til tross for et fransk ultimatum.

Da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] planla en invasjon av England i [[1805]] var den spanske flåten viktig, fordi den skulle gå sammen med den franske i [[Atlanterhavet]]. På vei dit ble imidlertid den franske middelhavsflåten og den spanske flåten overrasket av britene under [[Horatio Nelson|Lord Nelson]] og i det påfølgende [[slaget ved Trafalgar]] gikk den spanske flåten tapt. Denne katastrofen gjorde at spanjolene begynte å tvile på nytten av en allianse med Napoleon.

[[Fil:El_Tres_de_Mayo,_by_Francisco_de_Goya,_from_Prado_in_Google_Earth.jpg|thumb|«Den tredje mai 1808» av Francisco Goya. [[Museo del Prado]], Madrid. Spanske siviles opprør i 1808 ble hardhendt slått ned av de franske okkupantene]]
Etter at Napoleon hadde overvunnet [[Preussen]] i [[1807]] økte Godoys lyst til å gjenoppta alliansen, og året etter invaderte Frankrike og Spania i fellesskap Portugal. Portugal ble enkelt erobret, men folket i Spania var gått lei av den stadige krigføringen. En mobb arresterte Godoy og like etterpå gikk kongen av. Sønnen [[Ferdinand VII av Spania|Ferdinand VII]] overtok, men ble snart tvunget av Napoleon til å abdisere. Napoleon plasserte i stedet sin egen bror [[Joseph Bonaparte]] på tronen.

Innsettelsen av Joseph Bonaparte førte snart til et opprør, noe som ble slått hardt ned på av de franske troppene som okkuperte landet. Restene av den spanske hæren slo seg sammen med [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]] og portugiserne i et forsøk på å drive franskmennene ut og gjeninnsette Ferdinand. Dette førte til en langvarig [[geriljakrig]], der det ble opprettet en provisorisk «fri» spansk regjering i [[Sevilla]]. Etter en fransk offensiv måtte denne regjeringen flykte til [[Cádiz]], der den hadde sete resten av krigen.

I [[1812]] utarbeidet [[junta]]en en [[konstitusjon|grunnlov]]. Denne var relativt liberal og erklærte Spania som et [[konstitusjonelt monarki]]. Samtidig ble inkvisisjonen avskaffet, allmenn stemmerett for menn ble innført og [[ytringsfrihet]] ble garantert. Grunnloven garanterte imidlertid ikke religionsfrihet, frafall fra den katolske tro ble betraktet som kjetteri og gjort straffbart.

Wellington erobret Spania for godt i [[1813]], og ved Napoleons fall året etter ble Ferdinand sluppet fri. Ved tilbakekomsten til Spania var det store spørsmålet om kongen skulle anerkjenne den nye grunnloven, og til manges store skuffelse valgte han å ignorere den og heller gjeninnføre [[enevelde]]t.