Redigerer Song-dynastiet (avsnitt)

== Det sørlige Song 1126/1127 - 1279 ==
=== Dynastiskifte ===

[[Fil:Map of China 1142.jpg|thumb|250px|Song-riket i 1142: Dynastiet etter jursjenerangrepene og tapet av Nord-Kina.]]
Sør for Yangtze klarte ikke jursjenerne å utvide sine erobringer. Den fordelen jursjenerne hadde i og med sitt kavaleri, gjaldt ikke i samme grad fra og med [[Huai He|Huai]]-elvens løp, der det slynget seg frem og tilbake og fløt gjennom en rekke myrområder. Selv om de lyktes i enkelte raid sørover, gjorde det varmere og fuktigere klimaet der området mindre attraktivt. En song-seier over jursjenernes general Wu-chu ved Yangtze i [[1130]] sikret dynastiets overlevelse.

I [[1138]] marsjerte den kinesiske folkehelt [[Yue Fei]] mot [[Kaifeng]], da den krigstrette keiser  Gaozong sluttet en tributtfred. Yue Fei ble snart tatt til fange av hoffet der og henrettet. Song-Kina hadde nå makt, men ikke den fornødne vilje, til å fordrive jursjenerne fra Nord-Kina. De sikret i stedet freden med høye tributter (kansler Qin Gui, død 1155). I [[1161]] ble nok et jursjensk angrep – denne gangen anført av Jin-keiseren Tikunai personlig – slått tilbake ved Yangtze.  Under kampene ble det benyttet nye midler: En hjulpadleflåte ble satt inn på Yangtze og dens sideelver, og det ble benyttet gass- og eksplosivvåpen som kan betraktes som forstadier til kanonen.

På denne tiden vokste det frem ytterligere to sterke stater i Kinas utkanter: [[Tanguter|Tangutene]] i [[xixia-riket|det vestlige Xia-dynastiet]] i [[Gansu]] og staten [[Nanzhao (kongedømme)|Nanzhao]] (thaier, tibetanere, kinesere, med hovedstad i [[Dali]]) i dagens [[Yunnan]].

=== Anti-buddhisme, konfuciansk renessanse ===
Song-tidens forfattere, tenkere og embedsverk var sårt klar over at det ellers nokså imponerende dynasti de levde under, ikke klarte å etablere noen militær dominans over de tilgrensende områder på linje med det man hadde sett under [[Han-dynastiet|Han-]] og [[Tang-dynastiet|Tang]]-dynastiene. Fremmedstyret i nord ble oppfattet som en latent trussel, og bidro til at man ble mindre åpne for utenlandske kulturimpulser og mer opptatt av å dyrke det rotekte kinesiske. Var noe fremmed av opphav, ble det gjerne forkastet. Det var til og med dem som tok skarp avstand fra [[buddhisme]]n på dette grunnlag – selv om denne religionen hadde en tusenårig historie i landet. Forfatteren [[Sun Fu (Song)|Sun Fu]] sa at det å gi rom for denne «barbarenes lære» var en stor skam som bare bragte forvirring om «våre egne vismenns lære». Og [[Shi Jie]] sa at det var perverst av kinesere «å glemme sine forfedre og slutte å bære frem ofringer for dem, og i stedet tjene utenlandske spøkelser». At de omliggende folkeslagene [[tungusere|tungutene]], [[khitanerne]] og [[jursjenerne]] alle sammen var ivrige buddhister var med på å understreke buddhismen som et fremmedelement.

En gjenoppliving av [[konfucianisme]]n ble dermed et sentralt anliggende for det sørlige Song-dynastiets tenkere. Konfucianismens stilling i embedsmannseksamenene ble ytterligere styrket, og studiet av [[Konfucius]]' tanker ble intensivert. Det ble om å gjøre å ha noe som kunne stå seg mot det buddhistiske tankegods på [[metafysikk]]ens område. To brødre, [[Cheng Yi]] og [[Cheng Hao]] hadde allerede tidligere utviklet en metafysisk teori om den kosmiske dynamikk der begrepene ''[[lǐ (neokonfucianisme)|li]]'' og ''[[qi]]'' ble  sentrale. Slik ble de to av de sentrale aktører for den konfucianske renessanse og grunnleggere for [[neokonfucianisme]]n.

Et fenomens ''li'' (prinsipp, mønster) kunne være fysisk eller moralsk: Slik er for eksempel farskapets ''li'' moralsk, mens fjellets ''li'' er fysisk. Men for å kunne eskistere trenges også ''qi'' (fenomenenes iboende energi og substans). Tenkningen rundt ''li'' og ''qi'' gjorde det mulig for songfilosofene å gå med på [[Mencius]]' lære om menneskenaturens grunnleggende godhet, og samtidig kunne forklare de åpenbare tegn på menneskets moralske forvillelse. Det var et tegn på at menneske nok hadde ''li'' (her: moralsk godhet), men bare hadde en ufullkommen og uren ''qi'' (dermed: selvisk forderv). Oldtidens vismenn hadde fullkommen ''qi'', men vanlig folk hadde et forkvaklet ''qi'' og måtte slite med å foredle seg selv.

Det sørlige Songs filosofer videreutviklet dette. De ble mer og mer opptatt av enkelthetene i folkets konkrete liv. De ville tilrettelegge for et idealsamfunn, og engasjerte seg fra bunn til topp i samfunnslivet med leveregler for familiene og landsbyene, opprettelse av akademier, og massespredning av deres tanker i trykt skrift. Den største at tidens song-mestre var [[Zhu Xi]], en embedsmann som kombinerte sine administrative forpliktelser med en uhyre stor produksjon av bøker. Han videreutviklet Cheng-brødrenes metafysikk, og utviklet metoder for å utforske til fulle et fenomens ''li''. Hans virke betød meget for en reform av konfucianismen.

=== Krise og undergang ===
[[Fil:SongJunk.jpg|250px|thumb|right|[[Djunke]] fra 1200-tallet, Song-dynastiets tid. Under det sørlige Song blomstret den oversjøiske handel med Sørøstasia.]]
[[Fil:Nine-Dragons1.jpg|300px|thumb|Det sørlige Songs epoke kjennetegnes av stor kulturell oppblomstring. Her et utsnitt av «De ni drager», av Chen Rong]]
Storgodsene nådde etterhvert helt opp til elven [[Huai He|Huai]]. Med tiden var det stadig flere storgodseiere som unndro seg skattemyndighetene, noe som fikk negative følger for sentraladministrasjonens betalingsevne og finansielle styrke. Resultatet ble en galopperende inflasjon. Underslag og korrupsjon ble et av trekkene ved mandarinenes embedsførsel på 1100-tallet og 1200-tallet.

Rundt [[1263]] ble den innenrikspolitiske situasjon i de viktigere jordbruksområdene sør for Yangtse så eksplosiv, og innkrevingen av skatter så vanskelig, at reformer ble tvingende nødvendig. Kansleren Jia Sidao (1213–1275; henrettet) måtte ty til tvangsmidler. Jia Sidao ville begrense storgodsenes størrelse til 27&nbsp;[[Hektar|ha]], det overskytende skulle kjøpes opp, og inntektene fra de eiendommene skulle kompensere for skattetapene og finansiere krigsvesenet.

Jia Sidao intrigerte hensynsløst for å nå sine mål. De stridigheter dette utløste i sentraladministrasjonen og i statsrådet svekket embedsverkets og hærledelsens lojalitet til den keiserlige ledelse på et tidspunkt da [[mongolene]] i nord begynte å kaste sine blikk mot Kina. Da mongolene angrep festningene langs Han-floden i [[1273]], klarte ikke Song-styrkene å stå imot. Snart trengte de hele veien sørover til hovedstaden [[Hangzhou|Hang]], som kapitulerte i [[1276]].

Da hadde hoffet flyktet sjøveien sørover til [[Guangdong]], men uten å få med seg keiser Gong på flukten. Det sørlige Song-dynastis siste sjanse var nå knyttet til to unge prinser, keiser Gongs brødre. Den eldre av dem, den niårige [[Keiser Duanzong av Song|Zhao Shi]], ble utropt til keiser og fikk keisernavnet Duanzong, og i [[1277]] tok det keiserlige hoff tilflukt i  [[Silvermine Bay]] (eller [[Mui Wo]]) på [[Lantau]]-øya, og senere i det som i dag er [[Kowloon-distriktet|Kowloon City]] i [[Hongkong]]. Men gutten ble syk og døde, og ble da etterfulgt av lillebroren, den syv år gamle [[Keiser Bing av Song|Zhao Bing]]. Den [[19. mars]] [[1279]] ble Song-hæren nedkjempet i et siste slag, [[slaget ved Yamen]], i [[Perlefloden]]s delta. Det fortelles at en høy embedsmann etterpå tok den unge keiser i sine hender og styrtet med ham i døden ned i havet fra en høy klippe.

=== Keiserrekken for det sørlige Song-dynasti ===
* Keiser [[Keiser Gaozong av Song|Gaozong]] ([[1127]]&ndash;[[1162]]) 
* Keiser [[Keiser Xiaozong av Song|Xiaozong]] (1162 – [[1189]]) 
* Keiser [[Keiser Guangzong av Song|Guangzong]] (1189 – [[1194]]) 
* Keiser [[Keiser Ningzong av Song|Ningzong]] (1194 – [[1224]]) 
* Keiser [[Keiser Lizong av Song|Lizong]] (1224 – [[1264]]) 
* Keiser [[Keiser Duzong av Song|Duzong]] (1264 – [[1274]])  
* Keiser [[Keiser Gong av Song|Gong]] (1274 – [[1276]])  
* Keiser [[Keiser Duanzong av Song|Duanzong]] (1276 – [[1278]]) 
* Keiser [[Keiser Bing av Song|Bing]] (1278 – [[1279]])