Redigerer Slemmestad (avsnitt)

==== Arbeiderbevegelsen i Slemmestad ====
Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i [[1896]], og hadde ved oppstarten 72 medlemmer av virksomhetens rundt 200 tilsatte. Den startet som en upolitisk forening for gjensidig støtte, men foreningen var i 1901 allerede tilknyttet [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og [[Det norske arbeiderpartiet]]. Etter hvert gikk foreningen inn i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I 1907, som følge av trusler om [[streik]] fikk foreningen fremforhandlet sin første kollektive avtale. Denne ble stående på tross av en to ukers [[lockout]] i 1908.

[[Dyrtidsaksjonen 1917|Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at [[Christiania Portland Cementfabrik|CPC]] ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.

I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

Da [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at [[Norges Industriforbund|industriforbund]]sformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund|NKIF]].