Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Samfunn ==
Samfunnsforholdene i middelalderens Skottland var lagdelt. Man har mer kunnskap om samfunnsklassene i det tidlige gæliske samfunn enn kanskje noe annet europeisk samfunn i første del av middelalderen, på grunn av de store mengdene bevarte juridiske dokumenter og traktater om sosial status, såsom skriftstykket «Bretonernes og skottenes lov». Denne teller opp fem menneskegrader: konge, mormaer/jarl, toísech/thane (adelig), ócthigern og livegen. For det skotske samfunnet før 1100-tallet bør sannsynligvis også [[slave]] tilføyes disse kategoriene. Normen samfunnet ble lagdelt etter i middelalderens europeiske samfunn, skilte mellom ''bellatorene'' («de som kriger» = aristokratiet), ''oratorene'' («de som taler» = geistligheten), og ''laboratorene'' («de som arbeider» = bøndene), men det er ikke dekkende for det skotske samfunnet i den første perioden. I tiden etter kong David Is regime blir også det skotske middelaldersamfunnet likere sine europeiske naboer.

Det territorium som tilhørte skottenes konge nord for elven Forth, lå under en herre som ble kalt for [[mormaer]] – på [[latin]] ''comes''. Langt på vei tilsvarer dette en ''earl''/''[[jarl]]''. Disse utøvet verdslig makt og religiøs beskyttelse som småkonger. De holdt sine egne hærstyrker og følge, utlyste charter og håndhevet lov og orden innenfor sine egne områder. I den grad de var direkte underlagt den skotske kongen, var de ansvarlig for å overføre kongens ''cain'', en tributt eller skatt som ble betalt flere ganger om året, vanligvis i kyr eller annet gods. De var også ansvarlige for å beverte kongen og hans følge med mat og innkvartering. I den normanniske perioden skaffet de også ''servitum Scoticanum'' («gælisk tjeneste», «skotsk tjeneste» eller bare «forinsec») og ledet ''exercitus Scoticanus'', som var den gæliske delen av kongens hærstyrke, som var majoriteten av hvilken som helst hærmønstring (''slógad'') i denne perioden.

En ''toísech'' («høvding») var omtrent som en mormaer, ytet sin herre den samme tjeneste som en mormaer ytet sin konge. Det latinske ordet som vanligvis ble brukt var ''thanus'', noe som forklarer at disse også ble kalt for ''thane'' på engelsk. Formaliseringen av denne stillingen skjedde hovedsakelig i det østlige Skottland nord for Forth, og av 71 kjente thaner fantes det bare to sør for elven Forth. Etter toísech og mormaer var ættegrupper eller klaner. Noen ganger var disse formalisert, men som oftest ikke. Overhodet for klanen ble kalt for ''capitalis'' på latin og for ''cenn'' i middelalderens gælisk. I mormaerdomen i [[Fife]] var hovedklanen den gang kjent som ''Clann MacDuib'' ([[Klan MacDuff]], ''klan = barn av''). Andre inkluderte ''Cennedig-klanen'' (i [[Carrick]]), ''Morggain'' (fra [[Buchan]]) og ''MacDowall-klanen'' (fra Galloway). Disse var sannsynligvis totalt sett hundrevis i antall, de fleste ikke opptegnet.

Den høyeste ikke-adelige posisjonen etter «Bretonernes og skottenes lov» var ''ócthigern'' (bokstavelig «liten» eller «ung herre»), et begrep teksten ikke uleiliger seg med å oversette til fransk. Det tilsvarende angelsaksiske begrepet er kanskje ''sokeman''. Andre kjente ranger er ''scoloc'', kanskje tilsvarende det angelsaksiske ''gerseman''. I den tidligste perioden holdt skottene slaver, og mange av disse var utlendinger, engelskmenn eller nordmenn (fra nord) og dansker (fra sør), som var blitt tatt til fange i hærtog. Storstilte skotske plyndringstokt etter slaver er spesielt godt dokumentert på [[1000-tallet]].