Redigerer Skatvals historie (avsnitt)

== Olav Engelbrektsson på Steinvikholm ==
{{utdypende artikkel|Steinvikholm slott|Olav Engelbrektsson}}
Steinvikholmens opprinnelige navn skal ha vært ''Steinn''.<ref>Wallem 1912, s. 2</ref> Det er funnet vikingsverd og flere oldsaker fra yngre jernalder på holmen, så man mener det har vært en gravhaug fra vikingtiden ved sørmuren. Mellom 1525 og 1532, bygde Erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] [[Steinvikholm slott]] på Steinvikholmen, en liten holme tilhørende Skatval. Slottet var det eneste befestede forsvarsverket mellom [[Bergen]] og [[Vardø]] da det ble byd.

{{sitat|Festningen var svært moderne for sin tid, og mange mener at Engelbrektsson hadde fått inspirasjon til borgen i Roma. Noen kilder mener til og med at festningen er inspirert av tegninger av Leonardo da Vinci, men det finnes det ingen bevis på.|Jon Leirfall}}

Gårdene Hammer og Steinvik fikk imidlertid «fritak for skatt til evig tid», som danskekongen uttrykte det. Fløan hadde en lignende avtale, men var – i motsetning til de to andre gårdene – eid av kirken selv. Disse gårdene lå nær Steinvikholmen, og forsynte folket der med mat mot slike privilegier. At et maktsentrum som Steinvikholm lå på Skatval førte ikke utelukkende positivt med seg i dagliglivet heller:

{{sitat|Til borgen kom det rekende knekter fra mange land for å gå i erkebiskopens tjeneste, og mors beste barn var de ikke alle.|Jon Leirfall (1970)}}

I [[1537]] ble Engelbrektsson imidlertid drevet på flukt, og flyktet til [[Lier (Belgia)|Lier]] i [[Belgia]]. Han vendte aldri tilbake til Steinvikholm slott. Slottet var et symbol på katolisismen, og derfor ble slottet brukt som steinbrudd i flere hundre år.

I de senere år er det blitt satt opp en [[Skatval#«Operaen Olav Engelbrektsson»|opera om Engelbrektssons siste natt på Steinvikholm]].