Redigerer Sirius (avsnitt)

== Etymologi og kulturell betydning ==
{{Se også|Vintersekskanten}}
Det mest vanlige brukte egennavnet for denne stjernen kommer fra det [[latin]]ske {{Språk|la|''Sīrius''}}, fra det [[gammelgresk]]e {{Språk|gr|''Σείριος''}} (''Seirios'', «glødende» eller «tenneren»),{{Sfn|Liddell|Scott|1980}} selv om det greske ordet i seg selv kanskje har blitt importert fra andre steder i den [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske tidsperioden]].{{Sfn|Holberg|2007|s=15–16}}. En kilde antyder en link til den egyptiske guden [[Osiris]].{{Sfn|Brosch|2008|s=21}} Navnets tidligste nedtegninger bruker datoer fra det 7. århundre f.Kr. i [[hesiod]]s poetiske verk ''[[Arbeid og dager]]''.{{Sfn|Holberg|2007|s=15–16}}

Sirius har over femti andre betegnelser og navn knyttet til seg.{{Sfn|Holberg|2007|s=xi}} I [[Geoffrey Chaucer]]s essay ''A Treatise on the Astrolabe'' bærer den navnet Alhabor, og er avbildet med en jakthunds hode. Dette navnet er mye brukt i [[middelalderen]]s [[astrolabium]] fra Vest-Europa.{{Sfn|Gingerich|1987|s=89–104}} I [[sanskrit]] er stjernen kjent som ''Mrgavyadha'' («hjortejegeren») eller ''Lubdhaka'' («jeger»). Som ''Mrgavyadha'' representerer stjernen [[Rudra]] ([[Shiva]]).{{Sfn|Magee|1995}} I [[malayalam]] refereres stjernen til som ''Makarajyoti'' og har en religiøs betydning for [[pilegrim]]senteret [[Sabarimala]].{{Sfn|''The Hindu''|loc=14. februar 2013}} På skandinavisk har stjernen blitt kjent som ''Lokabrenna'' («brenning utført av Loke» eller «Lokes fakkel»).{{Sfn|Rydberg|1889}}

I middelalderens [[astrologi]] var Sirius en [[behenisk fiksstjerne]],{{Sfn|Tyson|Freake|1993}} forbundet med [[beryll]] og [[einerslekten]]. Det astrologiske symbolet [[Fil:Sirius - Agrippa.png]] ble oppført av [[Heinrich Cornelius Agrippa]].{{Sfn|Agrippa|1533}} Mange kulturer har historisk anlagt spesielle betydninger til Sirius, spesielt i forhold til hunder. Faktisk er den på folkemunne ofte kalt «Hundestjernen», som den klareste stjernen i stjernebildet [[Store hund]].

Stjernen ble klassisk avbildet som [[Orion]]s hund. Antikkens grekere trodde at Sirius' utstrålinger kunne påvirke hunder negativt, slik at de oppførte deg unormalt under «[[hundedagene]]», de varmeste dagene om sommeren. Romerne kjente disse dagene som ''dies caniculares'', og stjernen Sirius ble kalt Canicula, «den lille hund». De antok at den overdrevne pesingen til hundene på varme dager gjorde at de var utsatte for uttørking og sykdom. I ekstreme tilfeller kunne en skummende hund ha [[rabies]], som kunne infisere og drepe mennesker som var blitt bitt.{{Sfn|Holberg|2007|s=20}} I ''[[Iliaden]]'' beskriver [[Homer]] [[Akilles]]' ankomst mot [[Troja]] med disse ordene:
{{Sitat|<poem>Sirius stiger sent på den mørke, flytende himmelen
Om sommernetter, stjernen av stjerner,
Orions hund kalles den, lysest
Av alle, men et ondt varsel, som bringer varme
Og feber til lidende menneskehet.{{Sfn|Homer|1997|loc=22.33–37}}</poem>}}

I den iranske [[mytologi]]en, spesielt i [[persisk mytologi]] og i [[zoroastrisme]]m – antikkens religion i [[Perserriket]], fremstår Sirius som ''[[Tishtrya]]'' og anses som en regnmaker (''Tishtar'' i nypersisk litteratur). Foruten passasjer i de [[hellige bøker]] i [[Avesta]], er det [[avestisk]]e språkets ''Tishtrya'' fulgt av ''Tir'' i [[middelpersisk]] og [[Persisk|nypersisk]] også avbildet i den [[Persisk litteratur|persiske]] episke ''[[Shahname]]'' av [[Firdausi]]. På grunn av konseptet med [[yazata]]er, krefter som er «verdig tilbedelse», er Tishtrya en guddom over regn og fruktbarhet og en motstander av [[Apaosha]], demonen for tørke. I denne kampen er Tishtrya avbildet som en vakker hvit hest.{{Sfn|Doostkhah|1996}}{{Sfn|West|2004}}{{Sfn|Razi|2002}}{{Sfn|Ferdowsi|2003}}

I den [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomien]] er stjernen kjent som stjernen av «himmelulven» ([[kinesisk]] og [[japansk]]: {{Språk|ja|天狼}}; [[Pinyin|kinesisk romanisering]]: ''Tiānláng''; [[Rōmaji|japansk romanisering]]: ''Tenrō'';{{Sfn|Holberg|2007|s=22}} i herskapet Jing ({{Språk|zh|井宿}}) Lengre unna, ble Sirius også blant urfolkene i Nord-Amerika forbundet med hjørnetenner; [[Serifolket|seriene]] og [[Tohono O'odham]] i sørvest nedtegnet stjernen som en hund som fulgte fjellsauene, mens [[Blackfoot Confederacy|blackfootene]] kalte den «hundefjes». [[Cherokee]]ne koblet Sirius med [[Antares]] som en hundestjernevokter i hver av endene av «sjelestien». [[Pawnee]]ne i [[Nebraska]] hadde flere forbindelser; Ulvestammen (Skidi) kjente den som «Ulvestjernen», mens andre grener kjente den som «Coyotestjernen». Lengre nord kalte de alaskiske [[Inuitter|inuittene]] ved [[Beringstredet]] den for «Månehunden».{{Sfn|Holberg|2007|s=23}}

Flere kulturer forbandt også stjernen med pil og buer. De antikke kineserne så for seg en stor pil og bue over den sørlige himmelen, dannet av stjernebildene [[Akterstavnen]] og [[Store hund]]. I dette peker pilspissen mot ulven Sirius. En lignende sammenheng er avbildet på [[Dendera tempelkompleks|Hathor-tempelet]] i [[Dendera]], hvor gudinnen Satis har tegnet sin pil mot [[Hathor]] (Sirius). I senere persisk kultur ble stjernen, kjent som «Tir», også portrettert som selve pilen.{{Sfn|Holberg|2007|s=24}}

Sirius er nevnt i ''Surah'', ''An-Najm'' («Stjernen»), i [[Koranen]], hvor den er gitt navnet {{Språk|ar|''الشِّعْرَى''}} (translitterasjon: ''aš-ši‘rā'' eller ''ash-shira''; lederen).{{Sfn|Staff|2007}} Verset er: «{{Språk|ar|''وأنَّهُ هُوَ رَبُّ الشِّعْرَى''}}», «At han er Herren av Sirius (den mektige stjerne)» (An-Najm:49).{{Sfn|University of Southern California, Center for Muslim-Jewish Engagement|2007}} [[Ibn Kathir]] sa i sin kommentar «[[ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās|Ibn 'Abbas]], Mujahid, [[Qatada ibn al-Nu'man|Qatada]] og Ibn Zayd sa om Ash-Shi`ra at det er den lyse stjernen, kalt Mirzam Al-Jawza' (Sirius), som en gruppe arabere brukte å tilbe.»{{Sfn|Tafsir Ibn Kathir}} Det alternative navnet ''Aschere'', brukt av [[Johann Bayer]], er avledet fra dette.{{Sfn|Hinckley|1899|s=117–125}}

Innen [[teosofi]]en antas det at ''de syv stjernene av [[Pleiadene (astromytologi)|Pleiadene]]'' utstråler den spirituelle energien til de syv strålene fra de ''galaktiske logoene'' til de ''syv stjernene i [[Store bjørn]]'', så til Sirius. Derifra sendes via [[solen]] til [[jorden]]s gud ([[Sanat Kumara]]) før de til slutt sendes gjennom de syv herrene av de syv stråler og til [[menneske]]rasen.{{Sfn|Baker|1977}}

=== Dogon ===
[[Dogon]]-folket er en [[Etnisitet|etnisk]] gruppe i [[Mali]] i [[Vest-Afrika]], som angivelig har tradisjonell astronomisk kunnskap om Sirius som normalt ville vært ansett umulig uten bruk av teleskoper. Ifølge [[Marcel Griaule]]s bøker ''Conversations with Ogotemmêli'' og ''The Pale Fox'', kjente de til den ca. femti år lange omløpsperioden til Sirius&nbsp;A og Sirius&nbsp;B før de vestlige astronomene. De refererer også til en tredje stjerne som hører til systemet. [[Robert K.G. Temple|Robert Temples]] bok ''The Sirius Mystery'' krediterer dem med kunnskapen om de fire [[Galileiske måner]] rundt [[Jupiter]] og [[Saturns ringer|ringene]] rundt [[Saturn]]. Dette har imidlertid vært gjenstand for kontroverser og spekulasjoner. Ifølge en artikkel i 1978 i det amerikanske magasinet ''Skeptical Inquirer'', er det mulig at det skyldes kulturell kontaminasjon.{{Sfn|Ridpath|1978|}} Det har også blitt antydet at kontaminatorer kan ha vært [[Etnografi|etnografene]] selv.{{Sfn|de Montellano}}{{Sfn|Coppens}} Andre ser imidlertid denne forklaringen som svært forenklet.{{Sfn|Apter|1999|s=95–129}}

[[Fil:Five Pointed Star Lined.svg|mini|upright|''Yoonir'', symbolet for [[universet]] i sererreligionen.{{Sfn|Gravrand|1990|s=20–21 og 149–155}}{{Sfn|Faik-Nzuji|Clémentine|1997|s=5, 27 og 115}}]]

=== Sererreligion ===
I religionen til [[serer]]folket i [[Senegal]], [[Gambia]] og [[Mauritania]] blir Sirius kalt ''Yoonir'' fra sererspråket (og noen av de canginspråklige, som alle er etnisk serere). Stjernen Sirius er en av de viktigste og helligste stjernene i deres religiøse kosmologi og symbolisme. De sereriske høyprestene og prestinnene (Saltiqer, arvelige «regnprester»{{Sfn|Galvan|2004|s=86–135}}) fører diagrammer over ''Yoonir'' for å forutse regnvær og gjøre det mulig for sereriske bønder å starte settingen av frø. I sererisk religiøs kosmologi er den symbolet på universet.{{Sfn|Gravrand|1990|s=20–21 og 149–155}}{{Sfn|Faik-Nzuji|Clémentine|1997|s=5, 27 og 115}}

=== Moderne tradisjoner ===
Sirius er jevnlig et subjekt brukt i [[science fiction]] og tilhørende [[populærkultur]],{{Sfn|''Writing Science Fiction & Fantasy''|1993|s=108}} og også et subjekt i [[poesi]]en.{{Sfn|Brosch|2008|s=33}} Sirius er også en del av [[Våpen (heraldikk)|våpenet]] til [[Macquarie University]], og navnet på universitetet alumnijournal.{{Sfn|Macquarie University|2007}} I november 1999 ble navnet på den nordamerikanske satellittradioselskapet Satellite CD Radio, Inc. endret til [[Sirius Satellite Radio]], oppkalt etter den «klareste stjernen på nattehimmelen».{{Sfn|Net Industries, LLC}} Komponisten [[Karlheinz Stockhausen]] har blitt hevdet å ha sagt ved flere anledninger at han kom fra en planet i Sirius-systemet.{{Sfn|McEnery|2001}}{{Sfn|''The Guardian''|2005}} Astronomen Noah Brosch har spekulert i om navnet på skikkelsen [[Sirius Svaart|Sirius Black]] fra [[Harry Potter]]-fortellingene, som har en unik evne til å forvandle seg til en sort hund, kan ha blitt inspirert av «Sirius&nbsp;B».{{Sfn|Brosch|2008|s=33}}

Sirius er en av de 27&nbsp;stjernene i [[Brasils flagg]], hvor den representerer delstaten [[Mato Grosso]].{{Sfn|Duarte}}

Syv skip fra [[Storbritannia]]s [[Royal Navy|marine]] har blitt kalt [[HMS «Sirius»]]: Et [[flaggskip]] i første flåte til Australia i 1788, en fregatt fra 1797 som tjenestegjorde under Napoleonskrigene, en fregatt fra 1813, en propelldrevet [[kanonsjalupp]] fra 1868, en [[armert krysser]] fra 1892 som tjenestejorde under første verdenskrig, en lettcruiser fra 1938 som tjenestegjorde under andre verdenskrig og en fregatt fra 1964 som var i tjeneste frem til 1994{{Sfn|Henderson|Stanbury|1988|s=38}}. Den australske [[Royal Australian Navy]] har senere oppkalt et fartøyet {{Ikkerød|HMAS «Sirius» O&nbsp;266}} etter dette flaggskipet.{{Sfn|Royal Australian Navy}} I tillegg til den svenske marinens to torpoedobåter {{Ikkerød|HMS «Sirius» (1903)}} og {{Ikkerød|HMS «Sirius» (T122)}}, har USA fartøyet USNS «Sirius» (T-AFS-8) i tillegg til én-motors flyet Lockheed Model 8 Sirius, det første som ble fløyet av [[Charles Lindbergh]].{{Sfn|van der Linden|2000}} Navnet ble også tatt i bruk av [[Mitsubishi Motors Corporation]] for ''Mitsubishi Sirius engine'' i 1980.{{Sfn|Mitsubishi Motors Corporation|2007}}