Redigerer Sigdal (avsnitt)

== Kultur ==
=== Theodor Kittelsens hjem «Lauvlia» ===
[[Fil:Lauvlia 1.JPG|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s hjem «[[Lauvlia (Sigdal)|Lauvlia]]»{{byline|Helge Høifødt}}]]
{{Utdypende artikkel|Theodor Kittelsen}}

Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. Han bodde sammen med familien i [[Lauvlia (Sigdal)|Lauvlia]], som ligger vakkert til ved [[Soneren]] i Sigdal. Kittelsen fikk selv reist hovedhuset, som sammen med stabbur, hønsehus, vedskjul, fjøs og bryggerhus utgjorde et lite småbruk. Det var den vakre utsikten som ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. Kittelsen måtte imidlertid forlate eiendommen i 1909, på grunn av økonomiske vanskeligheter.

Mellom 1909 og 1995 var eiendommen i privat eie, men den ble bare brukt som feriested. Sigdal kommune inngikk i 1995 en avtale med daværende eier om å åpne deler av hovedhuset som museum. I 2005 fikk imidlertid kommunen kjøpt hele eiendommen, som siden ble åpnet i sin helhet som museum. Lauvlia inngår i dag som museum under [[Buskerudmuseet]].

=== Christian Skredsvigs hjem «Hagan» ===
[[Fil:Hagan seen from the garden.JPG|thumb|[[Christian Skredsvig]]s hjem «[[Hagan (Eggedal)|Hagan]]»{{byline|Helge Høifødt}}]]
{{Utdypende artikkel|Christian Skredsvig}}

Hagan var opprinnelig en husmannsplass, som Skredsvig fikk kjøpe i 1894. Her bodde og virket den kjente kunstneren [[Christian Skredsvig]], som blant annet er kjent for maleriet «Seljefløyten» fra 1889, store deler av sitt liv. Hagan ligger høyt og luftig til, et stykke oppe i sørvesthellinga mot [[Norefjell]] og nord for Eggedal sentrum. Det er kort til [[snaufjell]] fra plassen. For å komme dit må man følge [[Tempelseterveien]] fra Eggedal sentrum et stykke, og så ta av inn i Christian Skredsvigs vei og følge denne veien til enden, der Hagan ligger. Utsikten fra stedet er fantastisk.

Kunstnerhjemmet er i dag et av Norges best bevarte hjem fra gullalderen i norsk malerkunst, og i den nye låven finner man et eget Skredsvig galleri. Både huset og interiøret har stått urørt siden Skredsvig og hans familie bodde der. Plassen har egen museumsbutikk og enkel servering med småretter og kaker.

Hagan inngår i dag som museum under Buskerudmuseet.

=== Sigdal Museum og tusenårssted ===
[[Fil:Folkemusikksenteret i Buskerud.jpg|thumb|Bygningen med [[Folkemusikksenteret i Sigdal]]{{byline|Mahlum}}]]
Sigdal kommunes [[tusenårssted]] er [[Sigdal Museum]]. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av et gammelt våningshus fra Plassane i [[Tukudalen]], den såkalte «Plassanebygningen» som kommunen fikk i gave i 1983, på museumsområdet i Prestfoss. Huset stammer sannsynligvis fra slutten av 1700-tallet, men det ble ombygget i [[empirestil]] mens ''Adam Hjort'' var [[lensmann]] i bygda i perioden 1836–1845. Han innredet også et [[arrestlokale|arrestrom]] i loftetasjen, som fortsatt er bevart. På museet fungerer Plassanebygningen som kafé, museumsbutikk og som utstillingslokaler.

Kommunen plantet også en rekke tusenårstrær på ulike steder i kommunen: Ved kommunehuset på Prestfoss, ved museet, Sigdal ungdomsskole, Nerstad barnehage/skole/idrettsanlegg, Eggedal skole, sentrum i Eggedal samt barnehagen i Nedre Eggedal.

Sigdal Museum rommer også [[Folkemusikksenteret i Buskerud]], som holder til i den store treetasjes tømmerbygningen på museumstomten. Folkemusikksenteret er et kompetansesenter for [[folkemusikk]] og [[folkedans]], med ansvar for forvaltning og formidling av musikk og dans i regionen. I tillegg til et større arkiv for norsk folkemusikk, lydstudio, konsertlokale, har også bygningen flere rom for overnatting, møter og konferanser.

=== Madonnastatuen i Trillemarka ===
[[Fil:Madonna23Egge.jpg|miniatyr|[[Madonnastatuen]] i [[Eggedal]]]]
{{Utdypende artikkel|Madonnastatuen}}

Madonnastatuen, «Madonna med barnet», er et populært turmål; en statue av lys granitt plassert på [[Bjønneskortenatten]] i [[Eggedal|Eggedals vestfjell]], {{formatnum:1020 [[moh]],}} på terskelen til det {{formatnum:156000 dekar|daa}} store [[Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat]]. Stien opp til statuen har blitt steinlagt av [[sherpa]]er fra [[Nepal]] og lå ferdig i 2019. Den er godt merket og starter ved parkeringsplassen på [[Utvollane]], fra hvor det tar cirka én time å gå opp til statuen. Distansen er cirka 3,1&nbsp;km og stigningen utgjør cirka {{nowrap|326 høydemeter}}.