Redigerer
Salomonøyene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Økonomi == ;Generelt Med [[BNP]] per innbygger på $600 (estimat for [[2005]]) regnes Salomonøyene som en lite utvikla nasjon. Over 75 % av arbeidsstokken er sjølforsynt eller driver med fiske. Det meste av foredla varer og petroleumsprodukter må importeres. ;Tømmer Tømmer har tradisjonelt vært en viktig vare for Salomonøyene. Kommersiell tømmerhogst starta på 1920-tallet. Det australsk-eide selskapet Vanikoro Kauri Timber Company tok ut kauri-tømmer fra [[1926]] til [[1964]]. Disse la imidlertid ned virksomheten sin på grunn av for høye kostnader knytta til hogst og transport.<ref>{{Kilde www| utgiver=ANU E Press| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Solomon Islands forestry - A brief background| url= http://epress.anu.edu.au/ssgm/global_gov/mobile_devices/ch12s02.html | besøksdato= 19.05.2008| kommentar=}}</ref> Uttak av tømmer i større skala begynte ikke før i [[1963]], myndighetene lisensierte bort rettigheter til å ta ut tømmer fra statseide områder. Etter hvert dreide denne virksomheten mer over på private områder også, og særlig asiatiske selskaper var tungt inne i denne industrien. Samtidig økte uttaket veldig; i 1989 blei det tatt ut 300 000 m³ tømmer, mens uttaket i 1993 og 1996 var hhv. 700 000 og 800 000 m³. Dette var langt over det som er bærekraftig, noe som har ført til bekymring for at øyene skal bli avskoga. Tømmer var i denne perioden Salomonøyenes viktigste eksportartikkel. Fra 1997 falt imidlertid uttaket og produksjonen drastisk, grunna den økonomiske krisa i [[Asia]] og fallet i markedet for tømmer. Salomonøyene hadde Asia som sitt dominerende eksportmarked, derfor blei de spesielt hardt ramma. Uttaket falt fra 811 000 m³ i 1996 til 637 000 m³ i 1997. Dette var imidlertid fortsatt langt over det som var drivverdig; 220 000 m³. Salomonøyene hadde også gjort seg økonomisk svært avhengig av sin tømmerindustri; i 1990 utgjorde tømmer 34,5 % av eksportverdien. Dette økte til over 50 % i 1993 og 1994. Med fallende volum og priser falt eksportverdien fra 290,7 millioner [[Salomonsk dollar|salomonske dollar]] i 1997 til 196,3 millioner i 1998. ;Andre eksportvarer Salomonøyene hadde også andre varer å eksportere; fortsatt var både gull, palmeolje og kokos større, målt i eksportverdi, enn tømmer. I 1988 begynte selskapet ''Ross Mining of Australia'' gullproduksjon i [[Gold Ridge]] ved Guadalcanal. Det blei også lett etter mineraler i andre områder. I kjølvannet av de etniske konfliktene som blussa opp i juni 2000, stansa eksporten av palmeolje og gull, og eksporten av tømmer falt. Salomonøyene er rike på uutvikla mineralressurser som [[bly]], [[sink]], [[nikkel]] og [[gull]]. Salomonøyenes fiskerier har gode muligheter for både eksport og økt omfang. Men det japanske joint venture-selakspet Solomon Taiyo Ltd. (STL) som dreiv den eneste hermetikkfabrikken som behandla fiskemat, blei lagt ned på midten av 2000-tallet. Denne fabrikken lå ved [[Noro]], og produserte nesten en million bokser tunfisk i [[1999]]. Den andre store fiskefabrikken, National Fisheries Development (NFD) blei lagt ned allerede i slutten av 1999. Selv om begge fabrikkene har gjenåpna, har eksporten av tunfisk ikke tatt seg tilsvarende opp igjen. Solomon Taiyo Ltd heter i dag Soltai Fishing and Processing Limited (SFPL). Det pågår også forhandlinger om å gjenåpne gullgruva i Gold Ridge og den største plantasjen med palmer for palmeoljeproduksjon. Turisme, særlig dykking, er en viktig næring for Salomonøyene. Veksten hemmes imidlertid av mangelfull infrastruktur og transportmuligheter. Antall besøkende til Salomonøyene økte med 19,6 % til 15 167 personer i 2007. ;RAMSI Regjeringa på Salomonøyene gikk konkurs i 2002. [[24. juli]] [[2003]] ble derfor [[RAMSI]] etablert; et samarbeid mellom regjeringa og 15 andre land i [[Stillehavet|stillehavsregionen]] for å gjenvinne ro og orden, styrke regjeringsinstitusjonene, redusere korrupsjon og få orden på økonomien igjen. Etter dette har regjeringa gjort om budsjettene sine og gjort klare prioriteringer. De har fått konsolidert og reforhandla vilkåra for noe av utenlandsgjelda si og har også fått økonomisk støtte fra både RAMSI-land som [[Australia]] og [[New Zealand]] og andre regioner som [[EU]], [[Japan]] og [[Kina]]. ;Økonomien i dag [[Salomonøyenes sentralbank]] meldte i sin rapport for 2007<ref>{{Kilde www| utgiver=Salomonøyenes Sentralbank| forfatter=| utgivelsesdato=30.04.2008| tittel=2007 CBSI Annual Report| url=http://www.cbsi.com.sb/fileadmin/PDF/reports/Areports/AR2007.pdf| besøksdato=21.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> om en økonomi i vekst, i likhet med de siste fire åra. Realveksten i BNP var på 10,3 %, den høyeste vekstraten her sia 1992. Alle sektorer unntatt fiskerisektoren hadde økonomisk vekst i 2007. Fiskerisektoren sank med 28 % målt i forhold til BNP, mens jordbruk vokste med 21 % Sentralbanken oppgav flere årsaker til dette; bedre lov og orden, større tillit hos investorer, bedre vilkår for å drive forretning, regjeringas reformer, økonomisk støtte fra andre land og ei positiv utvikling i handelspartnernes økonomi. Mange av handelspartnerne er i Asia, en region som hadde en økonomisk vekst på 9,7 % i 2007, ifølge årsrapporten. Statsbudsjettet gikk med et overskudd på 10,6 millioner SI-dollar, mot 26,9 millioner i 2006, og handelsbalansen overfor utlandet blei også positiv, med et overskudd på 127,6 millioner SI-dollar. Dette skyldes vekst i eksporten av både tømmer (+33,3 %), palmeolje, kokos og kokoskjerner. Inflasjonen var på 10 % i 2007, marginalt lavere enn i 2006, da de hadde 10,3 %. Vare- og tjenestekurven som utgjør basisen for måling av konsumprisindeksen, blei omdefinert i 2005. Denne kurven kalles Honiara Retail Price Index (HRPI). Selv om den økonomiske veksten er høy, og det genereres mange nye arbeidsplasser, er fødselsratene høye, og store deler av industrien importerer arbeidskraft der det trengs faglært arbeidskraft. Dette gjør at arbeidsledigheten fortsatt er høy og stigende. For 2008 estimerte sentralbanken en økonomisk vekst på 6 %. Inflasjonen var forventa fortsatt like høy i 2008, men noe lavere i 2009.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon