Redigerer Saint-Barthélemy (avsnitt)

=== Svensk slavehandel etableres ===
På den tiden hadde Frankrike problemer med å få tak i nok slaver til sine egne kolonier i området, på grunn av smuglervirksomheten i området. Svenskene håpet derfor på å kunne bruke øya som base for slaveeksport til de franske koloniene. Dersom dette ble en suksess, var det tanken at Sverige senere skulle utvide sitt koloniherredømme til flere øyer i området. Svenskekongen kjente til at de største slavehandelsnasjonene i Europa, [[Storbritannia]], Frankrike, [[Portugal]], [[Spania]] og [[Nederland]], tjente stort på sin slavehandel, og derfor fulgte han Bérards anbefaling. Han døpte om hovedstaden på øya til [[Gustavia]], og prøvde å omdanne Saint-Barthélemy til et sentrum for slavehandel. Slik ble Sverige en slavehandelsnasjon.

Høsten 1786 ble det Svenske Vestindiske Kompani opprettet på øya. Kongen fortalte aksjeeierne at de kunne se fram mot store gevinster. Alle som hadde råd kunne kjøpe aksjer, men kongen skulle beholde ti prosent, noe som gjorde ham til største aksjonær.

Den 31. oktober samme år ble det utstedt et privilegiebrev til Det vestindiske kompaniet, som fikk rett til å handle med slaver mellom [[Afrika]] og Vestindia. Paragraf 14 lød slik:

:«''Kompaniet är fritt att bedriva slavhandel på Angola och den afrikanska kusten, där sådant är tillåtet''».

Gevinsten fra selskapet ble delt slik at kongen fikk en fjerdedel og kompaniets øvrige aksjonærer tre fjerdedeler av utbyttet, selv om kongens eierandel ikke tilsa en slik fordeling. Den 12. mars 1790 innførte kongen en ny tollskatt og [[konstitusjon]] for øya. Begge var utformet for å gjøre Saint-Barthélemy til et paradis for slavehandel. De nye lovene ga håpefulle muligheter for slavehandlere over hele verden.

Enhver som importerte slaver fra Afrika til Saint-Barthélemy direkte, skulle slippe å betale toll: 

:«''Fri import av slaver og handel med sorte slaver eller såkalte negere fra Afrika er gitt til alle nasjoner, uten å ha betalt noen toll eller avgift ved avlastningen''».

I tiden rett etter 1800 opplevde øya sterk økonomisk vekst, og befolkningen talte cirka {{formatnum:6000}} mennesker. Folk fra hele Vestindia kom til øya for å kjøpe slaver. De som kom fra andre øyer måtte betale toll når slaver skulle eksporteres fra øya. Slaver i svensk eie kunne imidlertid eksporteres til halv tollsats, fordi svenskekongen ønsket å stimulere til svensk slavehandel. Det var også forskjell i tollsatsene for slaver som ble fraktet til øya av svensk skip og utenlandsk skip.