Redigerer Rudolf Vrba (avsnitt)

=== Vrba-Wetzler-rapporten ===
{{se også|Holocaust i Ungarn|Vrba-Wetzler-rapporten}}
Informasjonen de to bidro med ble utarbeidet som en rapport på 32 sider, kjent som ''[[Vrba-Wetzler-rapporten]]''. Den informasjonen som var tilgjengelig før Vrba og Wetzlers flukt var fragmentert og dels motstridende. Auschwitz-rapporten er svært faktaorientert og teknisk med lite emosjoner og moralisering.<ref name="NRK2" /><ref name="Foregger" /> Vrba og Wetzler laget en situasjonsplan over Auschwitz-komplekset, de beskrev seleksjonen til gasskammeret, tatovering av fangenummer, gasskamrenes virkemåte, krematoriene og ga sitt eget anslag over drepte (1, 75 millioner). De advarte spesielt om forberedelsen til mottak av jøder fra Ungarn samt de gjenværende tsjekkiske jødene. Vrba og Wetzler fikk forsikringer om at rapporten skulle formidles så raskt som mulig til de allierte i vest og til jødiske ungarere som var i fare.<ref name="Linn" /><ref name="Linn2003" />
[[File:The German extermination camps Auschwitz and Birkenau - title page.jpg|thumb|Auschwitz-rapporten etter at [[War Refugee Board]] hadde sammenstilt [[Vrba-Wetzler-rapporten]] med beretning fra Czesław Mordowicz og Arnošt Rosin, november 1944.]]
Ungarn hadde på denne tiden det eneste intakte jødiske samfunn i Europa. [[Holocaust i Ungarn|Deportasjonene fra Ungarn]] til Auschwitz begynte 15. mai 1944. På grunn av deportasjonene fra Ungarn gikk Auschwitz i mai-juni 1944 inn i sin dødeligste fase med opp mot 250.000 drepte i løpet av en måned.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide|publikasjon=Science Advances|doi=10.1126/sciadv.aau7292|url=https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.aau7292|fornavn=Lewi|etternavn=Stone|serie=1|bind=5|sider=eaau7292|pmc=PMC6314819|pmid=30613773|besøksdato=2021-10-23}}</ref><ref name="Segal" />

Informasjonen i Vrba-Wetzler-rapporten ble bekreftet av [[Czesław Mordowicz]] og [[Arnošt Rosin]], som rømte fra Auschwitz 27. mai 1944 og nådde Slovakia 6. juni. Mordowicz og Rosin hørte over radio om de alliertes [[Operasjon Overlord|landgang i Normandie]] og ved en misforståelse antok de at krigen var over. De ble arrestert av slovakiske grensevakter og rapporterte til de jødiske rådet i Slovakia da de slapp ut noen dager senere. Mordowicz og Rosin meldte at ungarske jøder ble drept i Auschwitz i uvanlig stort tempo og kroppsfett ble brukt til å forbedre brenningen av lik.<ref name="Linn2003" /><ref name="Segal">{{Kilde artikkel|tittel=Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2014.878111|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111|dato=2014-01-02|fornavn=Raz|etternavn=Segal|serie=1|bind=16|sider=1–23|issn=1462-3528|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Disse øyenvitneskildringene omtales samlet som Auschwitz-protokollene (engelsk: ''Auschwitz Protocols'').<ref name="Linn2003" /><ref name=":2">Rozett, R. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust.'' Routledge, s. 124.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=How It Happened: Documenting the Tragedy of Hungarian Jewry Ernő Munkácsi, Nina Munk, Péter Balikó Lengyel|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcz048|url=https://academic.oup.com/hgs/article/33/3/434/5702595|dato=2019-12-12|fornavn=Robert|etternavn=Nemes|serie=3|språk=en|bind=33|sider=434–435|issn=8756-6583|besøksdato=2020-09-26}}</ref> 

[[Witold Pilecki]] hadde rømt fra Auschwitz i 1943 og den polske undergrunnen hadde skaffet noe informasjon om leiren.<ref name="NRK2" /><ref name="Foregger" /> Undergrunnen hadde tidligere smuglet ut en rapport i januar 1944 og bragt den til London. Et alliert spionfly fotograferte ved en tilfeldighet Auschwitz 4. april 1944.<ref name="NYT">{{Kilde avis|tittel=Rudolf Vrba, 81, Auschwitz Witness, Dies|url=https://www.nytimes.com/2006/04/07/world/europe/rudolf-vrba-81-auschwitz-witness-dies.html|avis=The New York Times|dato=2006-04-07|besøksdato=2020-09-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Douglas|etternavn=Martin}}</ref>

[[Jerzy Tabeau]], en ikke-jødisk medisinstudent fra Polen, rømte fra Birkenau i november 1943 og kom til Budapest 19. mars 1944 hvor han rapporterte til den polske komiteen i byen. Tabeau returnerte til Polen, sluttet seg til motstandsbevegelsen og skrev der en detaljert rapport på 19 sider om Auschwitz. Han anslo at 1,5 millioner jøder hadde blitt gasset i Auschwitz. Tabeaus rapport, kjent som ''Den polske majorens rapport'', kom til Sveits i juni og ble i november sammenstilt med de to andre rapportene til en samlet rapport fra War Refugee Board i november.<ref name="Linn2003" />

To dager før Vrba og Wetzler (5. april) hadde den tsjekkoslovakiske offiseren Siefrid Lederer rømt fra Auschwitz i SS-uniform sammen med en SS-mann. De to reiste til riksprotektoratet og Lederer forsøkte der på egen hånd og uten hell å advare de internerte i [[Theresienstadt]] om faren. [[Leo Baeck]] ble i 1943 informert om at Auschwitz var en utryddelsesleir og hadde bestemt seg for at det var best å ikke si noe til de mulige ofrene. Lederers opplysning ble formidlet til Baeck. Lederer forsøkte å sende en rapport om Auschwitz til [[Den internasjonale Røde Kors-komiteen]] i Sveits. Av de fem jødene som lykkes å flykte fra Auschwitz, var Vrbas og Wetzlers beretning den klarte viktigste og med største betydning. Mordowicz og Rosins beretning ble til en rapport på omkring syv sider. Fordi Mordowicz og Rosin satt i varetekt noen dager etter at det krysset grensen 6. juni er det uklart når deres rapport ble hektet ved Vrba-Wetzler-rapporten.<ref name="Linn2003" />

====Distribusjon av rapporten====
Rapporten sammenstilt av Erwin Steiner ble sendt til [[Michael Dov Weissmandl]], som sammen med [[Gisi Fleischmann]] ledet undergrunnsorganisasjonen «arbeidsgruppen» (slovakisk: ''Pracovná Skupina'') i Bratislava. Jødiske ledere i Ungarn ble informert sent i april eller tidlig mai 1944 (27. april ifølge [[Martin Gilbert]]<ref name="Kleinschmidt">Kleinschmidt, H. (Ed.). (2017). ''Nazi Germany''. Routledge.</ref>).<ref name="Linn" /><ref name="NYT" /><ref name="Linn2003" /><ref name=":2" />

[[Fil:Vrba-Wetzler report sketch.JPG|miniatyr|upright=1.4|Skisse over deler av [[Auschwitz]]-komplekset. Auschwitz I til venstre, Birkenau til høyre med gasskammer og krematorier angitt med romertall helt til høyre i Birkenau. [[Siemens]]' og [[Krupp]]s fabrikker er antydet. «Kanada» holdt til like ved DAW. Jernbanelinjen Wien-Krakow/Warszawa mellom leirene med spor langs plattformen (rampen) mellom leirene. Skissen ble opprinnelig laget av Vrba i april 1944, gjengitt fra engelsk versjon av rapporten laget av War Refugee Board, Executive Office of the President, Washington DC, 1944.<ref name="Vrba1998" />{{rp|62}} Kartskissen har ikke himmelretninger angigg og er i realiteten orientert med sør øverst og øst til venstre (omvendt av konvensjonen): gasskamrene i Birkenau lå helt vest i anlegget og Birkenau lå nordvest for Auschwitz I.<ref name="Foregger" />]]

[[Michael Dov Weissmandl]] var en av første som leste rapporten, og han anså den som fullt pålitelig. Weissmandel hadde vært vitne til deportasjonene fra Slovakia to år tidligere, og fikk med dette vite hva som ventet de deporterte. Weissmandel forsøkte å sende rapporten til [[Jewish Agency for Israel|Jewish Agency]] i Jerusalem.<ref name="NRK2" /> Weissmandels arbeidsgruppe sendte en kopi av rapporten (oversatt til tysk) til [[Rudolf Kastner]], en av lederne for jødisk redningsarbeid i Ungarn.<ref name=":2" /> 

De jødiske lederne i Budapest fikk rapporten 28. april 1944 eller tidlig i mai (rett før deportasjonen begynte). Krasniansky fortalte etter krigen at han personlig gav Kastner en kopi. Det er til dels uklart hvordan rapporten ble distribuert i Ungarn. I siste halvdel av juni 1944, etter at 300.000 jøder fra Ungarn var deportert til Auschwitz (hvor de fleste straks ble gasset ihjel), overleverte de jødiske lederne i Budapest rapporten til ungarske myndigheter blant annet til Miklós Horthy jr., [[Miklós Horthy]]s sønn.<ref name="Linn2003" />

Moshe Krausz, leder av Palestinakomiteen, fikk rapporten 18. juni 1944 mens han bodde i den sveitsiske ambassaden i Budapest; den rumenske diplomaten Florian Manoliu tok med seg rapporten til Sveits og ga den der til George Mandel-Mantello ved El Salvadors konsulat i Geneve; Mandel-Mantello ga en engelsk oversettelse av rapporten til den britiske journalisten Walter Garret i Zürich; Garret ga et sammendrag på seks sider til britiske, amerikanske og tsjekkoslovakiske myndigheter.<ref name="Linn2003" />

Rapporten kom frem til den jødiske redningskomiteen i Sveits.<ref name=":2" /> Weissmandel la ved et følgeskriv med en moralsk og følelsesladet bønn om hjelp, og en reprimande til de som måtte avslå å hjelpe. Weissmandel ba de allierte om å bombe Auschwitz for å stanse massedrapet.<ref name="NRK2" />

Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i [[Bern]], i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner, og til USAs utenriksdepartement.<ref>Rafshoon, E. (2002). Harry Bingham: Beyond the call of duty. ''Foreign Service Journal,'' 79(6), 16–25.</ref><ref>Cole, T. (2014). The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. ''Slavonic and East European Review'' Vol. 92, No. 2, pp. 375–377</ref> En kortversjon av ''Vrba-Wetzler-rapporten'' ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.<ref>Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Den amerikanske diplomaten Roswell McClelland i [[War Refugee Board]] fikk en kopi av rapporten, og han tvilte ikke på rapporten tross den uklare opphavspersonen. McClelland sendte i midten av juni et resyme av rapporten sammen med forespørselen om å bombe Auschwitz til leder for War Refugee Board, advokaten [[John W. Pehle]]. Pehle sendte anbefaling om å bombe til visekrigsminister [[John J. McCloy]]. På grunn av krigens kritiske fase etter landgangen i Normandie et par uker tidligere ville ikke McCloy omdirigere ressurser til bombingen av Auschwitz.<ref name="NRK2" /> 

Noen kilder oppgir at rapporten kom til utenriksdepartementet (8. juli 1944) og krigsdepartementet (16. juli) i [[Washington D.C.]]<ref>Rice, R. (1999). Bombing Auschwitz: US 15th Air Force and the Military Aspects of a Possible Attack. ''War in History'', 6(2), 205–229.</ref> Linn oppgir at rapporten kom til [[det britiske parlamentet]] 27. juni og [[USAs utenriksdepartement]] i Washington 28. juni. [[Gustav V av Sverige]] og BBC fikk kjennskap til innholdet i rapporten 27. juni. Vatikanets utsending (''[[nuntius]]'') erkebiskop [[Giuseppe Burzio]] i Slovakia ble informert om innholdet i rapporten i mai 1944 og den fullstendige rapporten nådde [[Vatikanet]] 22. oktober. Sionistenes representanter i Sveits og i Istanbul ble informert om innholdet.<ref name="Linn2003" />

Hele eller deler av rapporten nådde den tsjekkoslovakiske eksilregjeringens representant i [[Geneve]] så tidlig som 10. juni 1944 eller senest 19–20. juni. Vrba og Wetzler regnet med at tsjekkoslovaker sendt fra Theresienstadt til familieleiren i Auschwitz ville bli drept fra 20. juni. Den tsjekkoslovakiske representanten appellerte via telegram til den britiske ambassaden i Bern, [[World Jewish Congress]] i Geneve og USAs etterretningsleder [[Allen Welsh Dulles]]. Dulles sendte meldingen videre til Roswell McClelland ved [[War Refugee Board]]. War Refugee Board mottok den fullstendig rapporten i november 1944.<ref name="Linn2003" />

[[Georg Klein]] arbeidet i 1944 ved det jødiske rådet i Budapest, og fikk i april se rapporten fra Vrba. Han forsøkte uten resultat å advare familie og venner. Klein stakk av fra jernbanestasjonen der toget til Auschwitz ventet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=George Klein: 1925–2016|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|doi=10.2307/26480312|url=https://www.jstor.org/stable/26480312|dato=2017|fornavn=Klaus|etternavn=Rajewsky|serie=13|bind=114|sider=3275–3277|issn=0027-8424|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Klein bidro med et kapittel til [[Randolph L. Braham]]s bok om Auschwitz-rapporten (2011).<ref>Klein, George (2011). Confronting the Holocaust: An Eyewitness Account. I Randolph L. Braham and William vanden Heuvel (eds.). ''The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary''. New York: Columbia University Press, pp. 255–283.</ref>

====Reaksjoner====
Vrba-Wetzler-rapporten var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Deler av rapporten ble offentliggjort i sveitsiske aviser i slutten av juni, noe som ble fulgt av protester fra [[Pius XII|Paven]], [[Røde Kors]] og Sveriges konge, samt utenriksministrene [[Anthony Eden]] og [[Cordell Hull]].<ref name="Linn" /> Eden uttalte 5. juli at han ville sende en advarsel til Ungarns regjering over [[BBC]].<ref name="Linn2003" />

[[File:Vrba-Wetzler report sketch (crematoria).jpg|miniatyr|upright=1.2|Den engelsk versjonen av Vrba-Wetzler-rapportens tegning av [[gasskammer]] og krematorium.]]

Korrespondenten i Sveits for nyhetsbyrået Exchange Telegraph mottok en kopi som han ga til [[Allen Welsh Dulles|Allen Dulles]], [[Office of Strategic Services|amerikansk etterretningssjef]] i Sveits, 22. juni.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }}</ref> Opplysninger fra rapporten ble kringkastet av [[BBC]] 18. juni<ref name="Linn2003" /> 1944 og trykket 20. juni av avisen ''[[The New York Times]]''.<ref name="Linn" /> Sveitsiske myndigheter lettet for første gang på sensuren og opplysninger fra rapporten ble gjengitt i 383 oppslag i sveitsiske presse i siste del av juni. [[Vatikanet]], USAs utenriksminister [[Cordell Hull]], [[Den internasjonale Røde Kors-komiteen|Røde Kors]] og Sveriges konge protesterte offentlig mot deportasjonene fra Ungarn.<ref name="Linn2003" />

Verdens ledere appellerte til [[Ungarn]]s statsoverhode, [[Miklós Horthy]] om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12&nbsp;000 om dagen. Horthy ga 7. juli ordre om å stanse deportasjonene (iverksatt [[9. juli]]), etter at over 400&nbsp;000 hadde blitt deportert, det reddet omkring 200&nbsp;000 jøder fra [[deportasjon]] (omkring 50.000 jøder ble drept under [[Ferenc Szálasi]] og [[Pilkors-partiet]]s regime høsten 1944).<ref name="Linn" /><ref name="Linn2003" /> Rapporten bidro sommeren 1944 til krav om at de allierte burde bombe Auschwitz og jernbanesporene for å stanse eller forsinke ytterligere massedrap.<ref name="NRK2" /> Kartskissen utarbeidet av Vrba var en situasjonsplan over Auschwitz. Skissen visste ikke riktige himmelretninger, ikke byen [[Oświęcim]] og viste ikke elvene Soła og [[Wisła]], slik at det ikke hadde tilstrekkelig orienteringspunkter som grunnlag for flybombing.<ref name="Foregger" />

Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for jødiske ledere i Ungarn, og andre steder før deportasjonene startet,<ref name="Linn2003" /> men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå om bord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og [[Adolf Eichmann]].{{tr}} Kastner holdt rapporten hemmelig for ikke å skape panikk i den jødiske befolkningen i Ungarn. Kastner forhandlet på den tiden med SS om evakuering av jøder fra Ungarn.<ref name="Linn2003" /><ref name="Blom" /> 

Vrba mente flere liv ville blitt spart hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes (slik de ble fortalt), ville de valgt å rømme eller kjempe i stedet for å gå om bord i deportasjonstogene.<ref>http://www.holocaustresearchproject.org/revolt/vrba.html</ref> De jødiske lederne i Slovakia holdt nesten daglig kontakt med jødiske ledere i Ungarn, særlig med Kastner som også var på flere besøk i Bratislava. Slovakene forsøkte å informere og gi råd til sin ungarske motpart om hvordan de best kunne forholde seg i situasjonen. Jøderådet i Bratislava anbefalte Kastner og Pinchas («Fülöp») Freudiger (de ortodokse jødenes leder i Budapest) å forsinke eller holde igjen deportasjonene med bestikkelser. Freudiger flyktet selv med familien til Romania etter avtale med [[Dieter Wisliceny]]. Kastner var overbevist om at det jødiske samfunnet i Ungarn ville bli utslettet. Kastner forhandlet i mai og juni 1944 Eichmann om evakuering av 1685 fremstående jøder med tog («Kastner-toget»).<ref name="Linn2003" />

Rapporten ble overlevert i sin helhet fra det amerikanske [[War Refugee Board]] (WRB) til pressen med et forord: «Så frastøtende og djevelske er de tyske grusomhetene at sivilisert mennesker knapt kan tro at faktisk har skjedd.» Vrba-Wetzler-rapporten hadde fått tittelen ''The Extermination Camps of Auschwitz (Oswiecim) and Birkenau in Upper Silesia''.<ref>Marrus, M. R. (Ed.). (2011). ''The end of the Holocaust.'' Walter de Gruyter, s.305.</ref> WRB sammenstilte Vrba-Wetzler-rapporten (33 sider) med Mordowicz-Rosin-rapporten (7 sider) og «den polske majorens rapport» (Jerzy Tabeaus beretning).<ref name="Linn2003" /> ''New York Times'' publiserte rapporten 26. november 1944 sammen med Mordowicz-Rosin-rapporten.<ref name="Kleinschmidt" /><ref>{{Kilde avis|tittel=U.S. Board Bares Atrocity Details Told by Witnesses at Polish Camps; U.S. BOARD BARES ATROCITY DETAILS|url=https://www.nytimes.com/1944/11/26/archives/us-board-bares-atrocity-details-told-by-witnesses-at-polish-camps.html|avis=The New York Times|dato=1944-11-26|besøksdato=2020-09-28|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John H. Criderspecial To the New York|etternavn=Times|side=|sitat=WASHINGTON, Nov. 25 -- In the first detailed report by a United States Government Agency offering eyewitness proof of mass murder by the Germans, the War Refugee Board made public today accounts by three persons of organized atrocities at Birkenau and Oswiecim [Auschwitz] in southwestern Poland that transcend the horrors of Lublin.}}</ref>

==== Etterspill ====
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-N0827-318,_KZ_Auschwitz,_Ankunft_ungarischer_Juden.jpg|thumb|Ungarske jøder ved ankomst til Auschwitz.]]
Informasjon fra Vrba og Wetlzer nådde de jødiske lederne i Ungarn i slutten av april 1944. Vrba mente at de jødiske lederne i Ungarn sviktet da lederne ikke informerte om at jødene i Ungarn om dødsfabrikken i Auschwitz og at de var i livsfare. Dette gjorde det lett for [[Adolf Eichmann]] og hans medhjelpere å gjennomføre deportasjonen; denne katastrofen kunne ifølge Vrba langt på vei kunne vært unngått.<ref name="Vrba2002" />{{rp|56}} I den opprinnelig rapporten var ikke Vrba klar over den direkte forbindelsen mellom forberedelsene i Birkenau og de nært forestående deportasjonene fra Ungarn. Vrba formulerte forbindelsen dette da [[Rettssaken mot Adolf Eichmann|rettssaken mot Eichmann]] pågikk i 1961.<ref name="Cole2014">{{Kilde artikkel|tittel=Braham, Randolph L. and vanden Heuvel, William J. (eds).The Auschwitz Reports and the Holocaust in HungaryBraham, Randolph L. (comp., ed.).Bibliography of the Holocaust in Hungary (review)|publikasjon=Slavonic and East European Review |doi=10.5699/slaveasteurorev2.92.2.0375|url=https://muse.jhu.edu/pub/427/article/817087|dato=2014|fornavn=Tim|etternavn=Cole|serie=|bind=92|hefte=2|sider=375–377|issn=2222-4327|besøksdato=2024-02-19}}</ref>

Siden krigen har det gått en debatt særlig blant historikere om jødene i Ungarn kunne har vært reddet dersom Vrbas rapport hadde blitt formidlet bredt. Vrba mente at de jødiske lederne holdt tibake informasjon. For eksempel den ledende israelske historikeren [[Yehuda Bauer]] mente at massemordet allerede var godt kjent i Ungarn.<ref name="Cole2014" /> 

[[Rudolf Kastner]] flyttet etter krigen til Israel hvor [[Malchiel Gruenwald]] beskyldte for ha å samarbeidet med nazistene og for ikke å ha advart jødene i Ungarn. Gruenwald ble saksøkt for ærekrenkelser og Kaster fikk etter anke oppreisning av Israels høyesterett, ett år etter at en ekstremist hadde myrdet Kastner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rescue operations in Hungary: Myth and reality|publikasjon=East European Quarterly|url=|dato=2004|forfattere=Braham, Randolph. L|via=|bind=XXXVIII|hefte=2|sider=173–203}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The question of Kastner's Testimonies on behalf of Nazi war Criminals|publikasjon=Journal of Israeli History|doi=10.1080/13531049708576104|url=https://doi.org/10.1080/13531049708576104|dato=1997-06-01|fornavn=Shoshana|etternavn=Barri (Ishoni)|serie=2–3|bind=18|sider=139–165|issn=1353-1042|besøksdato=2020-09-26}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=ISRAEL: Exoneration of Dr. Kastner|url=http://content.time.com/time/subscriber/article/0,33009,864174,00.html|avis=Time|dato=1958-01-27|besøksdato=2021-10-28|issn=0040-781X|språk=en-US|sitat=Last week, after studying the massive evidence for 2½ years, the court by a 4–1 decision reversed Judge Halevy, found Malkiel Gruenwald guilty on all counts of criminal libel. Halevy had "erred seriously" in stating that Kastner had sold his soul to the Devil, the court found. Even the dissenting judge agreed that the charge that Kastner had "prepared the way for the destruction of Hungarian Jewry" was baseless.}}</ref>

Den britiske historikeren [[Martin Gilbert]] skrev, blant annet i boken ''Auschwitz and the Allies'' (1981), at de allierte i vest ikke kjente til hva som egentlig foregikk i Auschwitz før ''Vrba-Wetzler-rapporten'' kom i juni 1944.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The reassertion of the elusiveness narrative: Auschwitz and Holocaust knowledge|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2020.1757964|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2020.1757964|dato=2020-04-24|fornavn=Michael|etternavn=Fleming|serie=0|bind=0|sider=1–21|issn=1750-4902|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Dette blir avvist av blant andre den britiske historikeren Michael Fleming som fremholder at de allierte visste en god del om massemordet i Auschwitz før Vrba flyktet og dette til dels ble omtalt i aviser som  ''Los Angeles Times'' og ''Washington Post''  i mars 1944 og tidligere.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=The reassertion of the elusiveness narrative: Auschwitz and Holocaust knowledge|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2020.1757964|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/17504902.2020.1757964|dato=2020|fornavn=Michael|etternavn=Fleming|serie=|språk=en|bind=26|hefte=4|sider=510–530|issn=1750-4902|besøksdato=2024-02-11}}</ref> I januar 1943 var amerikanske og britiske myndigheter informert om at massemord pågikk i Auschwitz, uten at metodene var kjent konkret.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Auschwitz and the Archives|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938900017398|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938900017398/type/journal_article|dato=1985|fornavn=Richard|etternavn=Breitman|serie=3-4|språk=en|bind=18|sider=365–383|issn=0008-9389|besøksdato=2024-02-11}}</ref> Arkivmateriale viser at den polske eksilregjeringen sommeren 1943 hadde gode rapporter om massedrapet i Auschwitz og disse opplysningene var formidlet til britiske og amerikanske myndigheter. Det er ikke dokumentert om informasjonen var formidlet videre til [[Winston Churchill]] og [[Anthony Eden]].<ref name=":8" />