Redigerer Romsdalen (avsnitt)

== Turisme ==
{{Sitatboks
|sitat=<br />
Som fortabt hans Øie hænger<br />
ved de vilde Klippeformer;<br />
Hugen vokser, Sindet løftes,<br />
og han lover lydt den Herre,<br />
som har vendt de svundne Nætters<br />
lange Gru til lyse Drømme,<br />
som har formet onde Vætters<br />
vilde Færd til Billedpragt.<br />
<br /><!-- Er det noen bedre maate aa faa det fint paa? -->
|kilde=[[Theodor Caspari]] (om Romsdalen)
|bredde=20em
|side=right}}

Turisttrafikken og laksefisket i elven Rauma ble etterhvert viktig på 1800-tallet, særlig velstående briter. For eksempel kjøpte general William Bromley-Davenbort gården Fiva i 1849 og sikret seg slik lakserettene til de beste 12&nbsp;km av elven. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) av den daværende engelske innehaveren.<ref name="Setnes" /> [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm]] besøkte Romsdalen åtte ganger.<ref name=":0" />

Romsdalen og Romsdalsalpene er sentralt i norsk fjellklatring og bestigningen av [[Romsdalshornet]] i 1828 regnes som den første kjente fjellklatring i landet.<ref>{{Kilde www|tittel = fjellklatring – Store norske leksikon|url = https://snl.no/fjellklatring|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> Den bratte og krevende [[Trollveggen]] er også et klassisk sted i norsk fjellklatring.<ref>{{Kilde www|tittel = Trollveggen – Store norske leksikon|url = https://snl.no/Trollveggen|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> [[William Cecil Slingsby]] besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.<ref>Slingsby, W.C.: Norge  den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.</ref> Romsdølingen [[Arne Randers Heen]] drev også klatring i området, inkludert førstebestigninger.