Redigerer Roald Amundsen (avsnitt)

== Nordøstpassasjen 1918–1920 ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Polarskipet Maud.jpg|miniatyr|Polarskipet «Maud» i juni 1918<br />Foto: Anders Beer Wilse]]
Roald Amundsen fikk benytte [[Fridtjof Nansen]]s «Fram», til sydpolekspedisjonen, men i 1916 kontraherte han sitt eget polarskip. Skipet ble sjøsatt i 1917 og døpt [[«Maud»]], og ble benyttet for seiling gjennom [[Nordøstpassasjen]], en ekspedisjon Amundsen ledet fra 1918 til 1920.

Med på denne ekspedisjonen var [[Oscar Wisting]] og [[Helmer Hanssen]], som begge var med Amundsen til Sydpolen. I tillegg skulle [[Henrik Lindstrøm]] være med som kokk, men han fikk slag og ble så fysisk redusert at han ikke kunne delta.

Målet for ekspedisjonen var å utforske de ukjente områdene i [[Nordishavet|Polhavet]], sterkt inspirert av Nansens tidligere ekspedisjon med «Fram». Planen var at man skulle seile langs kysten av [[Sibir]] og gå inn i isen lenger mot nord og øst enn det Nansen hadde gjort. I motsetning til Amundsens tidligere ekspedisjoner hadde denne ekspedisjonen en klar vitenskapelig profil, og inkluderte geofysikeren [[Harald Ulrik Sverdrup]].

Seilasen gikk i nordøstlig retning over [[Karahavet]]. Utenfor [[Kapp Tsjeljuskin]] frøs «Maud» fast i isen. Ekspedisjonen ble liggende fastfrosset i nesten ett år, uten at skipet kom i drift i isen. I september 1919 kom skipet løs av isen, men frøs fast igjen etter elleve dager lengre øst mellom [[Vrangeløya]] og [[Nysibirøyene]], på bare 70° nord.

Ved Kapp Tsjeljuskin lot Amundsen to menn, Peter Tessem og Paul Knutsen, bli igjen etter at ekspedisjonen hadde overvintret der. «Maud» fortsatte østover [[Laptevhavet]] og mennene ble bedt om å vente her til [[Karahavet]] frøs til og så bruke kjelke sørvestover mot [[Dikson]] med brev og pakker fra Amundsen. De to mennene forsvant på veien. En norsk leteaksjon ble igangsatt – med elleve mann og reinsdyr ble området undersøkt i omkring et halvt år, de fant et brev Tessem og Knutsen hadde skrevet da de var halvveis til Dikson. I 1922 fant Begitsjev og Urvantsev postpakkene, et kompass og teodolitt ni mil fra Dikson. Noe nærmere Dikson fant de norske ski merket «Hagen & Co Christiania». Bare tre kilometer fra telegrafstasjonen i Dikson fant de et lik med en giftering i beltet merket «Din Pauline» og man antok at liket var Tessem. Senere ble det reist tvil om liket i stedet kunne være Knutsen.<ref>Dag og Tid, 19. september 2014.</ref>

Amundsen deltok selv lite i arbeidet utendørs, som sledeturer og jakt, etter at han hadde vært utsatt for en rekke ulykker. Han hadde blant annet brukket armen og blitt angrepet av [[isbjørn]]. Hanssen og Wisting, sammen med to andre, la ut på ekspedisjon med hundeslede til [[Nome (by i Alaska)|Nome]] i [[Alaska]] til tross for at det var tusen kilometer dit. På grunn av dårlig is i [[Beringstredet]] kunne det ikke krysses. De fikk imidlertid sendt telegram fra [[Anadyr]].

Etter to vintre fastfrosset i isen uten at man hadde oppnådd målet om å drive med isen over polpunktet bestemte Amundsen seg for å dra til Nome for å reparere skipet og proviantere. Her gikk flere av mannskapet i land, blant annet Hanssen, som etter Amundsens mening med dette brøt kontrakten og følgelig ikke fikk reisepenger.

Den tredje vinteren lå «Maud» fastfrosset vest i Beringstredet, før skipet gikk til [[Seattle]] for reparasjoner i [[1921]]. Amundsen dro nå tilbake til Norge, blant annet fordi han måtte rydde opp i egen økonomi. Hjem til Norge tok han med seg to små jenter fra Sibir, som etter planen skulle få et bedre liv i Norge. De ble boende hos Amundsen i to år, før de returnerte tilbake til Sibir.

Amundsen reiste tilbake til «Maud», som nå lå i Nome, i juni [[1922]]. Han flyttet nå fokuset fra skipsekspedisjoner til ekspedisjoner med fly, og tok derfor med seg to fly om bord på skipet. Ekspedisjonen ble delt i to, én del skulle overvintre og gjøre seg klar for et forsøk på å fly over polen. Denne delen ledet Amundsen selv. «Maud», under kommando av Wisting, skulle gjennomføre den opprinnelige planen om å drive over polpunktet i isen. Skipet drev i isen i tre år øst for Nysibirøyene, før det til slutt ble tatt beslag i av Amundsen sine kreditorer, for å skaffe dekning for gjelden han hadde pådratt seg.

Forsøkene på å fly over polpunktet mislyktes også. Det ble gjort to prøveflygninger, men flyet ble så ødelagt ved det siste forsøket at man måtte gi opp. For å skaffe inntekter til dekning av gjelden han hadde pådratt seg, måtte Amundsen i 1924 reise rundt i [[USA]] på foredragsturné.

Selv om polpunktet ikke ble nådd, og ekspedisjonen sånn sett var mislykket, var de vitenskapelige undersøkelsene en større suksess. I de periodene skipet lå innefrosset, foretok Sverdrup [[etnografi]]ske studier av de innfødte, i tillegg til [[geofysikk|geofysiske]] studier, som var hans egentlige fagfelt.