Redigerer Ringerike (avsnitt)

=== Kirkehistorie ===
Når det første kirkebygget oppsto på Ringerike er det umulig å si noe sikkert om. Det er imidlertid grunn til å tro at Ringerike som sådan var tidlig ute. På den tiden fantes det ikke noen grenser mellom kommunene Hole og Ringerike, så man må se disse samlet. Iflg. [[Snorre Sturlason|Snorre]] og andre kongesagaer hadde tidlig kristne konger som [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]] nær tilknytning til dette distriktet. Man må derfor kunne anta at den første kirka kan ha eksistert her alt på [[11. århundre|1000-tallet]]. Om den var et nytt kirkebygg eller et ombygget hedensk hov vet man heller ingen ting om. Det er imidlertid nærliggende å skimte til Norderhov som kirkens første arnested, både fordi denne kirken siden 1100-tallet åpenbart har vært den mest betydningsfulle, men også fordi det er funnet spor av et tidligere byggverk i tre på stedet. Det er dessuten kort vei til [[Stein gård]] i Hole, som sies å ha vært [[kongsgård]] siden [[Halvdan Svarte]]s tid.

==== Ringerike prosti ====
[[Ringerike prosti]] ligger i dag under [[Tunsberg bispedømme]], men slik har det ikke alltid vært. Det har tidligere ligget under både [[Hamar bispedømme]] og [[Oslo bispedømme]]. [[Jan Otto Myrseth]] ble i [[statsråd]] [[fredag]] den [[17. desember]] 2004 utnevnt til ny [[prost]] i Ringerike prosti, der han ble innsatt [[søndag]] [[24. april]] 2005. Han var tidligere [[sogneprest]] i Norderhov prestegjeld. I prostiet finner man en rekke [[kirke]]bygg, bygget i både stein og tre, og de eldste byggene stammer fra [[middelalderen]].

==== Haug prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
[[Fil:Haug Kirke Ring tb0305.jpg|thumb|left|100px|[[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]]]]
[[Fil:Ulleraal kirke northeast-tb06.jpg|thumb|left|100px|[[Ullerål kirke]]]]
</div>
[[Haug prestegjeld]] ble opprettet [[1. januar]] [[1984]]. Kirka hadde egen prest i [[1361]], og Haug sogn omtales ofte i dokumenter fra [[middelalderen]]. Etter [[reformasjonen]] ble imidlertid Haug kirke anneks under Norderhov.

* [[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]] i Haugsbygd (tidl. Vangsfjerdingen) er ei langkirke i sandstein bygget omkring 1200. Det er den nest eldste av kirkene på Ringerike, men ikke like godt bevart som Norderhov kirke. Den er også mye mindre. Også denne kirken kan være anlagt på tidligere hedensk grunn, men dette vet man mindre om. Like ved ligger imidlertid flere gamle gravhauger. Kirka ble restaurert i bl.a. [[1712]] og [[1878]], og har plass for ca. 250 personer.
* [[Ringkollkapellet]] er et lite rektangulært sportskapell i tre som sto ferdig i [[1982]]. Kapellet, som står oppe på Ringkollen der den gamle Ringkollstua sto, ble tegnet av arkitekt Ivar Grev og har plass for ca. 100 personer. Det ble innviet [[9. oktober]] 1982.
* [[Ullerål kirke]] er et moderne kirkebygg i mur og tre påbegynt i [[1984]]. Den ligger i et boligfelt like nord for Hønefoss sentrum og har plass for ca. 360 personer. Kirkeanlegget omfatter også egen barnehage, prestekontor og menighetssal. Kirka ble tegnet av arkitektene Arnfinn Sæther, Reidar Gythfeldt og Erik Karlsen. Andre byggetrinn sto ferdig i 2004.

==== Hole prestegjeld ====
[[Hole prestegjeld]] ligger i [[Hole|Hole kommune]] og blir derfor ikke videre omtalt her.

==== Hønefoss prestegjeld ====
[[Hønefoss prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. res. av [[30. mai]] [[1913]], iverksatt fra [[1. juli]] s.å. Tidligere var kirken anneks under Norderhov.

* [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] var ei langkirke i tre fra [[1862]]. Den ble tegnet av den kjente kirkearkitekten [[Christian H. Grosch|Christian Heinrich Grosch]] i begynnelsen av [[1859]]. Innvielsen tok plass [[10. desember]] 1862. I mange år var kirka hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i [[1998]] ble den malt tilbake i sine originale farger. Kirka ble også restaurert i [[1952]] og har plass for ca. 350 personer. Kirka ble prostesete [[1990]]. Kirka brant ned 26. januar 2010.

==== Norderhov prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
[[Fil:Norderhov Kirke tb0305.jpg|thumb|left|100px|[[Norderhov kirke]]]]
[[Fil:Lunder-kirke-ext-tb.jpg|thumb|left|100px|[[Lunder kirke]]]]
[[Fil:Veme kirke 07110146.jpg|thumb|left|100px|[[Veme kirke]]]]
[[Fil:Nes kirke, Nes i Ådal.jpg|thumb|left|100px|[[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]]]]
[[Fil:StTeresiaKatolskeKirke01.jpg|thumb|left|100px|[[Sankta Theresia katolske kirke]]]]
</div>
[[Norderhov prestegjeld]] har trolig vær eget gjeld siden kirken ble bygget. Etter [[svartedauden]] i [[1349]] ble også Hole innlemmet som [[anneks]] under Norderhov. I [[1560]] ser man at presten i Norderhov fortsatt fikk [[tiende]]n fra begge sognene. Hole ble imidlertid utskilt som eget prestegjeld igjen i tiden før år [[1600]], men anneksene i Lunder og Viker ble under Norderhov. Fram til 1857 omfattet prestegjeldet også [[Ådal]], Hønefoss til 1913 og Haug til 1984. Fra [[8. februar]] [[1853]] ble dessuten øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud, som da lå Flå kommune, overført til tidligere Norderhov  kommune etter et makeskifte mellom kommunene. Disse kom således inn under Lunder kirke da Hole ble eget gjeld.

* [[Norderhov kirke]] ble bygget i ca. år [[1170]] og ligger ved Hønen i Norderhov, like sør for Hønefoss. Det er den eldste og mest betydningsfulle av kirkene på Ringerike. Kirka er bygget av lokal [[sandstein]] og [[kalkstein]] og framstår som [[kirke|korskirke]], etter en betydelig ombygging i [[1881]]/[[1882]]. Den står trolig på et gammelt hedensk [[Hov (kultplass)|hov]], noe også navnet indikerer. [[Anna Colbjørnsdatter]] var nært knyttet til Norderhov kirke, der ektemannen [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] ble [[prest]] i [[1690]] og virket til [[1717]]. Da overtok sønnen [[Daniel Ramus]] som sogneprest til Norderhov. Kirka har plass for ca. 550 personer og var fram til 1990 også prostesete. 
** [[Ask kapell]] er en liten langkirke av laftet tømmer fra [[1936]]. Kapellet har plass for ca. 150 personer og var tegnet av arkitekt L. W. Wilhelmsen. Grunnen ble avstått av godseier Løvenskiold på Ask.
* [[Tyristrand kirke]] er en langkirke i laftet tømmer fra 1857. Opprinnelig var den anneks under Hole kirke, men fra [[1984]] ble det tillagt Norderhov prestegjeld. Anetavlen ble  malt av [[Adolph Tidemand]] i [[1875]]. Kirka har plass for ca. 300 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
* [[Lunder kirke]] på Sokna er ei korskirke i laftet tømmer, kledd med utvendig staffpanel. Den ble innviet [[14. februar]] [[1706]] under navnet «Vor Frelsers Kircke». Mot slutten av [[1750-årene|1750-tallet]] ble den imidlertid revet og satt opp igjen på et nytt kirkested, der den fortsatt står. Innvielsen etter flyttingen skjedde den [[23. september]] [[1761]], etter at kirken også var utbygget. Den har blitt restaurert flere ganger siden, bl.a. på [[1880-årene|1880-tallet]] og i [[1922]]–[[1924]]. Kirka var i sin tid anneks under Hole kirke og har plass for ca. 300 personer.
** [[Strømsoddbygda kapell]] er ei langkirke i laftet tømmer fra [[1953]]/[[1957]]. Den har plass for ca. 110 personer. Arkitekt O. E. Slaato tegnet kirka, som også går under tilnavnet «templet i skogen» (gitt av [[Elling M. Solheim]]).
* [[Veme kirke]] er ei vakker lita langkirke i rød teglstein fra [[1893]]. Den ble tegnet av arkitekt J. O. Hjorth og innviet [[6. desember]] 1893. Kirka sorterer under Lunder kirke på Sokna og har plass for ca. 200 personer. Restaurert i [[1968]] og opprinnelig tegnet av arkitekt Bjarne Kvoslef.

==== Ådal prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
</div>
[[Ådal prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. resolusjon i 1857, utskilt fra Norderhov, med Viker kirke som hovedkirke. Bare Viker kirke omtales i skriftlige kilder fra middelalderen, men før [[reformasjonen]] hørte Viker til Nes anneks, som da lå under [[Hole prestegjeld]]. I dag er det imidlertid Hval kirke på Hallingby som er hovedkirke i gjeldet.

* [[Viker kirke]] i [[Ådal|Vestre Ådal]] er den eldste trekirka på Ringerike. Det er ei langkirke bygget i laftet tømmer og den sto ferdig i [[1702]]. Det finnes også referanser til ei tidligere kirke der, blant annet fra et gammelt diplom fra [[1462]] (D.N.V. 610). Det var nok ei stavkirke. Viker kirke var i sin tid anneks under Hole kirke, men den ble hovedkirke da ''Aadalen Prestegjæld'' kom i stand fra [[2. februar]] [[1857]]. Kirka har plass til ca. 150 personer.
* [[Hval kirke]] i [[Ådal|Ytre Ådal]] (Hallingby) er ei [[oktogon]]formet [[kirke|sentralkirke]] i laftet tømmer fra 1862. Den har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Altertavllen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» fra 1879, gitt i gave til kirka i 1890. og var klar til innvielsen. På gården Hval sto det tidligere ei lita stavkirke, men sporene etter denne er borte for lengst. Stavkirken på Hval blir imidlertid omtalt i 1744 av sorenskriver Palludan, og må trolig vært reist på 1200-tallet.
* [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] på Nes i Ådal er ei oktogonformet sentralkirke i laftet tømmer fra 1860. Opprinnelig var den ei annekskirke til Viker kirke, som ble hovedkirke i Ådal på den tiden. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, viss tegninger også ble benyttet til byggingen av Hval kirke et par år senere.

==== Andre kirkebygg ====
* [[Sankta Theresia katolske kirke]] i Hønefoss er et [[den romersk-katolske kirke|romersk-katolsk]] kirkebygg oppført i mur. Det katolske kirkesognet omfatter foruten Ringerike og Hole også de nordre delene av Buskerud og de sørvestre delene av Oppland.