Redigerer Ribbungene (avsnitt)

===== Slaget på Stange =====
Etter det kostbare [[Värmlandstoget]] i januar [[1225]], forsøkte kong [[Håkon Håkonsson]] å forfølge ribbungene, som hadde satt fyr på kongeskipet «Sættaspillir» og femten andre krigsskip på [[Ringerike]] og [[Hadeland]]. Men ribbungene benyttet vinteren for raske, omgående manøvreringer ved å utnytte deres kjennskap til terrenget i dyp snø, for å komme seg lenger opp i landet.

Sysselmennene på Hedmark, som hadde gitt deres viktigste bidrag til kongens felttog, måtte vende hjemover etter nytteløs leting etter ribbungene på Värmland og lenger vestover på Østlandet. Vel vitende om deres situasjon, med at de vil være avhengige av hedmarkingenes bondeoppbud, bad de kongen om å dra opp til Hedmark. Men kongen valgte å oppgi ferden opp i landet, og oppholdt seg i Tønsberg resten av vinteren, som var blitt så streng at [[Oslofjorden]] nesten ble helt islagt.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 124-125</ref>

[[Sigurd Ribbung]] som hadde gått videre til [[Romerike]], fikk melding om at kongen hadde satt seg til på Berget i Tønsberg. Han stevnet til seg hele hæren sin for et endelig angrep opp mot [[Hedmark]], som hadde unngått ribbungenes herredømme gjennom krigen. Ved midten av mars 1225 dro ribbungene på kort varsel på [[Mjøsa]] og videre til [[Stange]], på en rask marsj på isen. Der fant de ut at hedmarkingene hadde oppløst hærsamlingen, men utplassert vaktposter. Disse slo alarm med hærklokken ved [[Stange kirke]]. Ribbungene visste de hadde liten tid på seg og fór inn på bygdene der de angrep de væpnede bøndene som stormet fram fra gårdene for å samle seg.

Kampene på Stange ble voldsomme og blodige. To eller tre ganger greide hedmarkingene å fylke seg, men de ble slått på flukt hver gang. Ribbungene støtte flere ganger på mindre avdelinger av væpnede bønder. Sysselmennene lenger nord i bygdene tok opp kampen på nytt bare for å lide et nytt nederlag. Under kampene ble de store gårdene [[Ottestad]] og [[Hverven]] brent ned av ribbungene.

Biskop Hallvard i [[Hamar]] gikk ut til ribbungene som hadde vunnet slaget på Stange og bad om [[grid (historie)|grid]] på vegne av bøndene. Kongsmennene flyktet over Mjøsa vestover og mot [[Toten]]. Ivar på Skedjuhov og Torgeir biskopsmann, som overlevde kampene, kom seg til kongen i Tønsberg der de fortalte om angrepet og kampene på Stange, som hadde endt med at Hedmark falt til ribbungene.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 126</ref>