Redigerer
Rhingullet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Komposisjon == Så tidlig som i 1840, i sin novelle "''En pilegrimsreise til Beethoven''", hadde Wagner forutsett en form for lyrisk drama der de vanlige operainndelingene ville forsvinne.<ref>Millington, Barry (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). ''The Wagner Compendium''. London: Thames and Hudson. s. 83, 133. ISBN <bdi>978-0-50028-274-8</bdi>.</ref> Tidlig i 1851 publiserte han sitt lange essay ''Oper und Drama'', der han forklarte sine nye ideer rundt konseptet [[Gesamtkunstwerk]] – "helhetskunstverk". I den nye typen [[musikkdrama]], skrev han, ville de tradisjonelle operanumrene, [[kor]], [[Arie|arier]] og vokalnumre ikke spille noen rolle.<ref name=":15">Jacobs, Robert L. (1980). ''Wagner'' (The Master Musicians Series). London: J.M. Dent & Sons. s. 61. ISBN <bdi>978-0-460-03153-0</bdi>.</ref> Vokallinjen ville, med Gutmans ord, "tolke teksten følelsesmessig gjennom kunstig beregnede sammenstillinger av rytme, aksent, tonehøyde og nøkkelforhold".<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=206|oclc=16217433}}</ref> Orkesteret, i tillegg til å gi den instrumentelle fargen som passer til hver scenesituasjon, ville bruke et system av [[Ledemotiv|ledemotiver]], som hver representerte en person musikalsk, en idé eller en situasjon.<ref name=":16" /> Wagner kalte disse "motiver av erindring og forutanelse", som bærer intens emosjonell opplevelse gjennom musikk i stedet for ord.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=106|oclc=244013043}}</ref> Ifølge Jacobs skulle de "gjennomsyre hele vevet i musikkdramaet".<ref name=":15" /> ''Rhingull''-partituret er strukturert rundt mange slike motiver; analytikere har brukt forskjellige prinsipper for å bestemme det totale antallet. Holman teller 42,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=107|oclc=244013043}}</ref> mens [[Roger Scruton]], i sin filosofiske analyse av ''Ringen'' fra 2016, teller dem til 53.<ref name=":17" /> Bortsett fra noen tidlige skisser i 1850, relatert til ''[[Götterdämmerung|Siegfried's Tod]]'', komponerte Wagner ''Ring''-musikken i rett rekkefølge.<ref name=":18">{{Kilde artikkel|tittel=The Instrumentation Draft of Wagner's "Das Rheingold"|publikasjon=Journal of the American Musicological Society|doi=|url=https://www.jstor.org/stable/831220|dato=1977|fornavn=J. Merrill|etternavn=Knapp|serie=2|bind=30|sider=272–295|issn=0003-0139|besøksdato=2021-11-07}}</ref> Dermed var ''Rhingullet'' hans første forsøk på å iverksette prinsippene som er satt opp i ''Oper und Drama''. Ifølge memoarene hans kom Wagners første inspirasjon til musikken til ham i halvsøvn den 4. september 1853, mens han var i [[La Spezia]] i Italia. Han skrev om en følelse av å "synke i raskt rennende vann. Den brusende lyden dannet seg i hjernen min til en musikalsk lyd, akkorden til [[Ess-dur]], som stadig gjenlyder i oppbrutte former... Jeg gjenkjente med en gang at den orkestrale ouverturen til ''Rhingullet'', som lenge må ha ligget latent i meg, selv om den ikke hadde vært i stand til å finne en bestemt form, endelig var blitt åpenbart for meg.<ref>Wagner, Richard; Gray, Andrew (tr.) (1983). Whittall, Mary (ed.). ''Richard Wagner: My Life''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 499. ISBN <bdi>978-0-52122-929-6</bdi>.</ref><ref name=":18" /> Noen forfattere (for eksempel Millington et al., 1992) har bestridt gyldigheten av denne beretningen,<ref name=":14" /> som Nikolaus Bacht omtaler som en "akustisk hallusinasjon".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/63171134|tittel=Music, theatre and politics in Germany : 1848 to the Third Reich|etternavn=Bacht|fornavn=Nikolaus|dato=2006|utgiver=Ashgate|isbn=0-7546-5521-0|utgivelsessted=Aldershot, England|side=29|oclc=63171134}}</ref> Etter en utvidet turné var Wagner tilbake i [[Zürich]] i slutten av oktober og begynte å skrive ned ''Rhingullets'' musikk den 1. november. Han fullførte det første utkastet i midten av januar 1854, og i slutten av mai hadde han fullført hele orkesterpartituret.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=221|oclc=16217433}}</ref> Ifølge Holman var resultatet "et fantastisk avbrekk fra Wagners tidligere musikalske produksjon"<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=30|oclc=244013043}}</ref> I de tre årene etter at han fullførte ''Rheingold''-partituret, skrev Wagner musikken til ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', og til de to første aktene av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]''. På det tidspunktet, i 1857, satte han ''Siegfried'' til side for å arbeide med ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og vendte ikke tilbake til ''Ring''-prosjektet på 12 år.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=34|oclc=244013043}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon