Redigerer Rhingullet (avsnitt)

== Komposisjon ==
Så tidlig som i 1840, i sin novelle "''En pilegrimsreise til Beethoven''", hadde Wagner forutsett en form for lyrisk drama der de vanlige operainndelingene ville forsvinne.<ref>Millington, Barry (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). ''The Wagner Compendium''. London: Thames and Hudson. s. 83, 133. ISBN <bdi>978-0-50028-274-8</bdi>.</ref> Tidlig i 1851 publiserte han sitt lange essay ''Oper und Drama'', der han forklarte sine nye ideer rundt konseptet [[Gesamtkunstwerk]] – "helhetskunstverk". I den nye typen [[musikkdrama]], skrev han, ville de tradisjonelle operanumrene, [[kor]], [[Arie|arier]] og vokalnumre ikke spille noen rolle.<ref name=":15">Jacobs, Robert L. (1980). ''Wagner'' (The Master Musicians Series). London: J.M. Dent & Sons. s. 61. ISBN <bdi>978-0-460-03153-0</bdi>.</ref> Vokallinjen ville, med Gutmans ord, "tolke teksten følelsesmessig gjennom kunstig beregnede sammenstillinger av rytme, aksent, tonehøyde og nøkkelforhold".<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=206|oclc=16217433}}</ref> Orkesteret, i tillegg til å gi den instrumentelle fargen som passer til hver scenesituasjon, ville bruke et system av [[Ledemotiv|ledemotiver]], som hver representerte en person musikalsk, en idé eller en situasjon.<ref name=":16" /> Wagner kalte disse "motiver av erindring og forutanelse", som bærer intens emosjonell opplevelse gjennom musikk i stedet for ord.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=106|oclc=244013043}}</ref> Ifølge Jacobs skulle de "gjennomsyre hele vevet i musikkdramaet".<ref name=":15" /> ''Rhingull''-partituret er strukturert rundt mange slike motiver; analytikere har brukt forskjellige prinsipper for å bestemme det totale antallet. Holman teller 42,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=107|oclc=244013043}}</ref> mens [[Roger Scruton]], i sin filosofiske analyse av ''Ringen'' fra 2016, teller dem til 53.<ref name=":17" />

Bortsett fra noen tidlige skisser i 1850, relatert til ''[[Götterdämmerung|Siegfried's Tod]]'', komponerte Wagner ''Ring''-musikken i rett rekkefølge.<ref name=":18">{{Kilde artikkel|tittel=The Instrumentation Draft of Wagner's "Das Rheingold"|publikasjon=Journal of the American Musicological Society|doi=|url=https://www.jstor.org/stable/831220|dato=1977|fornavn=J. Merrill|etternavn=Knapp|serie=2|bind=30|sider=272–295|issn=0003-0139|besøksdato=2021-11-07}}</ref> Dermed var ''Rhingullet'' hans første forsøk på å iverksette prinsippene som er satt opp i ''Oper und Drama''. Ifølge memoarene hans kom Wagners første inspirasjon til musikken til ham i halvsøvn den 4. september 1853, mens han var i [[La Spezia]] i Italia. Han skrev om en følelse av å "synke i raskt rennende vann. Den brusende lyden dannet seg i hjernen min til en musikalsk lyd, akkorden til [[Ess-dur]], som stadig gjenlyder i oppbrutte former... Jeg gjenkjente med en gang at den orkestrale ouverturen til ''Rhingullet'', som lenge må ha ligget latent i meg, selv om den ikke hadde vært i stand til å finne en bestemt form, endelig var blitt åpenbart for meg.<ref>Wagner, Richard; Gray, Andrew (tr.) (1983). Whittall, Mary (ed.). ''Richard Wagner: My Life''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 499. ISBN <bdi>978-0-52122-929-6</bdi>.</ref><ref name=":18" /> Noen forfattere (for eksempel Millington et al., 1992) har bestridt gyldigheten av denne beretningen,<ref name=":14" /> som Nikolaus Bacht omtaler som en "akustisk hallusinasjon".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/63171134|tittel=Music, theatre and politics in Germany : 1848 to the Third Reich|etternavn=Bacht|fornavn=Nikolaus|dato=2006|utgiver=Ashgate|isbn=0-7546-5521-0|utgivelsessted=Aldershot, England|side=29|oclc=63171134}}</ref>

Etter en utvidet turné var Wagner tilbake i [[Zürich]] i slutten av oktober og begynte å skrive ned ''Rhingullets'' musikk den 1. november. Han fullførte det første utkastet i midten av januar 1854, og i slutten av mai hadde han fullført hele orkesterpartituret.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=221|oclc=16217433}}</ref> Ifølge Holman var resultatet "et fantastisk avbrekk fra Wagners tidligere musikalske produksjon"<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=30|oclc=244013043}}</ref> I de tre årene etter at han fullførte ''Rheingold''-partituret, skrev Wagner musikken til ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', og til de to første aktene av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]''. På det tidspunktet, i 1857, satte han ''Siegfried'' til side for å arbeide med ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og vendte ikke tilbake til ''Ring''-prosjektet på 12 år.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=34|oclc=244013043}}</ref>