Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

== Redningsskøyte-konkurransen ==
[[Colin Archer|Archer]] ble forespurt om han ville lede en bedømmelseskomité for konkurransen. Komiteen hadde sitt bedømmelsesmøte 6-7. oktober i NSSR lokaler i Christiania. Med seg hadde Archer fått båtkonstruktørene G. A. Sinding og [[Ole Edvard Møller|Postmester Møller]], - Archers konkurrenter og ofte overmenn på regattabanen, samt Hvalerlosen Barthold Hansen. Los Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn, var også oppnevnt, men kunne ikke møte på bedømmelsesdagene.

Siden konkurransens mål var sjødyktighet tilsvarende Archers båter, tok han med tegning av sin nyeste losskøyte av året, «STRAAHOLMEN», som en referanse for komiteen. Denne var fyldigere og dypere og med mer fribord enn hans tidligere konstruksjoner. Båten er i dag på Larvik Museum.

=== De innsendte modeller ===
De syv innsendte modellene var anonymisert med nummer. [[Colin Archer]] førte komiteens rapport i pennen og medlemmene tilførte etterpå sine kommentarer. Rapporten viser at komiteen ikke var særlig fornøyd med de innsendte modeller.  
* Flere av modellene hadde luftkasser under dekk for å gjøre båtene synkefrie. Luftkasser hadde vært mye belyst i aviser i de siste årene for å gjøre åpne fiskebåter og livbåter synkefrie. Mange innlegg i avisene mente det ikke var behov for nye båttyper eller egne redningsfartøy hvis man bare fikk luftkasser i de båttypene man hadde. Komiteen fant ikke luftkasser hensiktsmessige. De tok opp mye plass under dekk hvis de skulle være store nok til å holde en båt med jernkjøl og mye ballast flytende. Dessuten var det viktigere med seilegenskaper, kantresikkerhet og solid bygning. Og skulle båtene gå lekk, ville tett garnering (innvendig hud) være en bedre måte å gjøre båtene synkefrie på.  
* En modell var en stålbåt med eiendommelig form, var åpen men gjort synkefri med luftkasser. Den hadde ekstrem bredde, var flatbunnet uten kjøl, hadde vann som ballast og var ikke egnet som seilfartøy.  
* Tre av modellene var tradisjonelle los- og fiskebåter av den gamle form, svært brede og butte i baugen, kun påsatt en liten jernkjøl for anledningen.  
* En hadde moderne, fine linjer, men var slank og lav som en lystbåt med for lite bæring som ville kreves av en solid bygget hardværsbåt.  
* En losbåt hadde fine, moderne linjer med gode sjø- og seilegenskaper, men var noe lav i fribordet. 
* En var en skikkelig hardværsbåt med svært høyt fribord, meget dyp og slank og en god seiler, men hadde litt liten rigg for losing. Skutesiden var meget innsvinget noe som ga liten dekksflate. 
Det kan se ut som synkefrie patenter hadde vært en sovepute for flere av innsenderne istedenfor å forbedre seilegenskapene og sjødyktigheten. Sjødyktigheten til Archers skøyter var tydeligvis ikke godt nok kjent. Komiteen fikk en vanskelig oppgave for hvilke de skulle premiere og om noen kunne anbefales til bygging. 
=== 1. premie Christian Lauritz Stephansen, Arendal ===
Christian Lauritz Stephansen, lystbåtseiler og båtkonstruktør, da med rederi i Christiania, hadde sendt inn en modell som var radikalt annerledes enn losbåtene. Stephansens modell som het «Stjernen», var smal med et dypt, V-formet spanteriss. Archer utdyper:

''«Konstruktøren har opfattet Oppgaven saaledes at det gjælder at finde en Form som vil overgaa de bedste Baadtyper vi nu kjender paa vor Kyst i Sødyktighet og Evne til at fyldestgjøre de krav, som kan stilles til en Redningsbaad, og han har her leveret en Modell som i væsentlige Punkter adskiller sig fra de sædvanlige Former. Der har længe været, og er fremdeles, et omtvisted Spörgsmaal blant Baadseilere hvorvidt den brede og fyldige Type, der vager ledt over hver Bölge og – for at bruge et daglidags Udtryk – seiler på sitt Flak, eller den dybere og smalere Form, der fordrer större Tyngde i vannet og omhyggeligere Anbringelse af Tyngderne, idet den seiler på sin Ballast, er at foretrække. Konstruktören har her uden at gaa til Yderligheder – heldt sterkt til den sidstnævnte Type og har efter Flertallets Mening löst Oppgaven paa en tiltalende Maade.''»

«''Flertallet er ikke i Tvivl om at et Fartöi av denne form vil være mindre udsat for at kastes overende af en "vrang" Sjö, end vore lodsbaade med mindre Dybde og bredere Flak.''»

Modellen hadde også uvanlig høyt fribord. Dette var en ny kombinasjon av gode seilegenskaper og sjødyktighet.

Stephansens rigg hadde lite seilareal som var fordelt på to master, dvs. mer et rent hardværs redningsfartøy enn en losbåt. Komiteen håpet likevel riggen ville gi det lettdrevne skroget «''- tilstrækkelig Seilkraft under almindelige Omstændigheter.''» – dvs. losing i lett vind.

Hvalerlosen likte ikke denne modellen, men de tre konstruktørene i komiteen var kjent med denne typen som var mer vanlig for regattabåtene, og losen bøyde seg for deres garanti for båtens egenskaper og «''kunde saaledes være med paa at tildele den 1ste Præmie.''»

Komiteen anbefalte den for bygging, under forutsetning av at modellens eiendommelig, innsvingte skuteside ble normalisert; - «''hvor nogen Modification maaske vilde være önskelig.''» Korrespondanse etter konkurransen viste også at komiteen ønsket å øke riggstørrelsen og seilarealet.

=== Nye hardværskriterier ===
Stephansens modell hadde satt hardværsegenskaper på dagsordenen og for bedømmelsen av de andre modellene ble dette en ny dimensjon. Fribordhøyde og skrogvolum ble nå tillagt mer vekt.

=== 2. premie Carl Arnold, fra Arendal ===
Carl Arnold, da med båtbyggeri i Kristiania, hadde en skøyte med linjer av gammel form og Archer skriver; «''Denne Model representerer nærmest den i Trakten om Arendal sædvanlige Baadform med forholdsvis betydelig Bredde og fyldige Former især i Forskibet. Kun adskiller den sig fra disse derved at den haver Jernkjøl. Da disse Baade efter Flertallets Mening neppe staar på Høide med, hva man allerede kjender paa vor Kyst'' (Archer-typen – red. anm.) ''fandt man i Modellen selv intet særligt at anbefale.''» Med tre mot en ble den ikke anbefalt til bygging.

Hvalerlosen Barthold Hansen mente; «''at denne Baad ogsaa fra Modellens Side være at foretrække''»''.'' Arnold hadde dessuten et godt system med vanntett garnering, dørk og skott som ville gjøre båtene synkefrie uten luftkasser. Arnold ble derved tildelt 2. premie. 

=== 3. premie Jens Brandi, Risør ===
Jens Brandi (1834-1903) var skipskonstruktør fra Risør men bodde mange år i Oslo før han flyttet tilbake til Risør. Mange seilskuter ble bygget etter hans tegninger ved verft på Sørlandet, Kragerø og i Oslo. Fra 1884-1890 tok han oppdrag for [[Colin Archer]] og rentegnet både seilskuter, lystbåter og losbåter for ham. Brandi tegnet de første losskøytene som ble kravellbygd i Risør fra 1891. Disse var av Archer-typen med jernkjøl og i konkurransen var Brandi Risørs representant.

I bedømmelserapporten skrev Archer at Brandis modell var «''en stor Lodsbaad af den mere moderne Form. Hvad linjerne angaar maatte Komitéens Flertal (mod et Medlem, B. B. Hansen) sætte den betydeligt over Arnolds.''» [[Dagens Næringsliv#Historie|Norges Sjøfartstidende]] skrev 23. oktober 1892 om Brandis modell: «''Nr 3. var en renheklet Hvalør-Archerbaad, men finfin Hvalør-Archer''».

Skøyta er velformet med jernkjøl, moderat bredde og høy rigg, sikkert en meget god losskøyte. Men skøyta har svært lavt fribord; «''Ogsaa her er Fribordet lidet''». Med det nye fokuset på hardværsegenskaper med høyt fribord og skrogvolum, ble ikke Brandis anbefalt til bygging.

=== Bygging av den andre skøyta ===
Komiteens syntes at Archers nye losskøyte var bedre enn de premierte og ville at Archer skulle få oppdraget med å bygge den andre skøyta. Den måtte bli større en den Archer hadde i bestilling til Bergen og større enn de Archer hadde bygget til nå. Komiteen var helt klar på at det måtte være en skøyte som også var egnet til losing. I rapporten til Redningsselskapet argumenterer Archer for at han skal få oppdraget.

- '''Archers argumenter''': ''«Paa den anden Side maa det erindres at den moderne tidsmæssige Hvalörbaad'' (Archertypen -red. anm.) ''er noget ganske andet end den var for en Menneskealder siden. Der er i Löbet af denne Tid gjort store Fremskridt ogsaa paa dette Omraade, og en Lodsbaad, der for 30 Aar siden vilde have været betragtet som noget nær fuldkomment, vilde nu neppe holde maal i nogen Henseende. At ikke Udviklingen har gaaet endnu raskere frem, tör for en Del tilskrives ökonomiske Hensyn. Vore Lodsers kaar er nemlig ikke saadanne, at de kan indlade sig paa Forsøg, som hvis de skulde falde uheldigt ud, vilde have vidtrækkende Følger for dem. Men der er ingen Grund til at antage, at man nu har naaet Toppunktet af Udviklingen, og at den nuværende Lodsbaad ikke lengre lader sig Forbedre.''

''Derfor er de Fordringer, som vil stilles til en Redningsbaad større og til dels andre end dem man stiller til en Lodsbaad. Det vil blive forlangt af den at uden Betænkning skal vove sig ud i Situationer, som det ikke ofte falder i en Lodsbaads Lod at klare. Der synes saaledes at maatte være et Redningsskabs Opgave at opmuntre til yderligere Forbedringer af det bedste man nu kjender, idet man paa samme Tid ved at øve en skarp Kritik paa alt Nyt og uprøvet søger at undgaa tvivlsomme Experimenter.''

'''- Komiteens konklusjon:''' ''Naar der spørges efter hvilken af de foreliggende Modeller NSSR bør lade de to første skøiter bygge, vil det fremgaa af det anførte, at man ikke ubetinget kan tilraade at noget af de premierede Udkast vælges uden efter en nærmere Undersøgelse med visse Forandringer som i Tilfælde maatte findes hensighstmessige. Man skulde nærmest anbefale, at der bygges en Skøite af Lodsbaadtypen og en af en Type nærmest i Lighed med No. 1 efter Konference med Indsenderen af denne Model.»''

- '''Sinding tilføyer''': ''«Dersom NSSR maatte slutte sig til Komitéens Forslag om at der, foruden af den nye type ogsaa bygges en Redningsskøite af Lodsbaadtypen, ønsker jeg at fremholde Betydningen af, at den Model der udvælges i alle Hensender staar paa høide med Nutidens Fordringer, saa at den virkelig kan kaldes en "forbedret" Lodsskøite og være et Mønster for yderligere nybygning paa dette Felt. I denne Hensende tilfredsstiller ingen af de indsendte Modeller mig fuldt ud. Jeg finder at de staar tilbage for hvad Hr Archer har præsteret, og at en af det nevnte medlem af Komitéen for denne forevist Tegning af en af hans af Lodsbaade staar over hvad der har vært forelagt til bedömmelse»''.

- '''[[Ole Edvard Møller|Postmester Møller]]''' '''slutter seg til''' Archers og Sindings forslag og fremholdt losene som redningsvesen: ''«… bortleid til 3 dristige Lodse ville maaske blive en indbringende Forretning for disse og videre före til at andre Lodse maate anskaffe sig lignende, og med Tiden vilde Norges Kyst have en Redningsbaad i enhver Lodssköite – idet disse saaledes kunne – mod nu – i storm holde Natten paa Söen og derved mulig ikke alene frelse Folk men ogsaa Skib og Last.»''

- '''Hvalerlosen Bartold Hansen tilføyer i november''': ''«Man er enig i Hr Archers Udtalelse og med Hr Sinding deri» og «nemlig at faa den bedste og tryggeste Lodsbaad.»''

Komiteen anbefalte således at det ble bygget en båt etter Stephansen modell etter modifikasjon av Archer og at Archer skulle komme med en ny konstruksjon til andre båten som skulle bygges. NSSR godkjente dette.

=== Archer endrer Stephansens «Stjernen» til «Liv» ===
[[Fil:Redningsskøyte RS1 blir til.jpg|thumb|«Stjernen», RS 5 «Liv» og RS 1 «Colin Archer»]]Over vann var «Stjernen»s skuteside og stevner sterkt svinget inn. Komiteen mente dette ikke var vesentlig for båtens egenskaper, kanskje heller uheldig i bruk og Archer ble bedt om å modifisere dette. Han økte samtidig jernkjølen fra 2,75 til 7,0 tonn og forlenget båten med et par fot til 47 fot.

«Stjernen» hadde to master med mindre seilføring enn [[losskøyte]]ne. Stephansen argumenterte for to master da det var bedre i hardt vær. Mesanen hans var dessuten meget stor, slik at båten også kunne seiles uten storseil og således ha midtdekket klart for redningsoperasjoner. Dette hade han sett på fiskeskonnerter utenfor Newfoundlandsbanken. Siden båten var slank, antok komiteen at seilføringen var tilstrekkelig for [[Losvesen|losing]]. Det var konkurranselosing så førstemann fram fikk jobben. Stephansens tegning ble modifisert av Archer hvor han også økte størrelsen på fokk og klyver. Dette ble til RS 5 «Liv».

=== Colin Archers bidrag ===
[[Fil:Redningsskøyta RS1 & Losskøyta STRAAHOLMEN.jpg|thumb|RS 1 ble basert på linjene til losskøyta «Straaholmen» men fikk høyere fribord og større jernkjøl.]]Da [[Colin Archer]] skulle tegne sin versjon, innså han at Stephansens konstruksjon nok ville bli mer et rent redningsfartøy og mindre egnet til losing. Dette passet nok Archer bra da det var dedikerte redningssfartøy han hadde gått inn for i komiteen. Han valgte da også et 2-mastet redningsfartøy, selv om komitémedlemmene hadde ønsket en losredningsskøyte fra ham. Det kunne også være behov for dedikerte redningsfartøy i tillegg til losredningsskøytene, særlig nordpå hvor det var store fiskerier, men ikke så mange loser. Med de lokale foreningers tre losredningsskøyter, hvorav han skulle bygge den til Bergen, var loskombinasjonen likevel godt dekket. Archer gjorde imidlertid mesanen svært liten så storseilet ble størst mulig.

Archer baserte linjene på tegningen han hadde vist komiteen; hans nyeste losskøyte «Straaholmen». Han valgte lengde omtrent som «Stjernen», nesten like høyt fribord, men større bredde.