Redigerer Psykose (avsnitt)

==Patofysiologi==
Det første hjernebildet av en person med psykose ble gjennomført så langt tilbake som i 1935 ved hjelp av en teknikk som kalles [[pneumoencefalografi]]<ref>{{cite journal|last=Moore|first=M T |authorlink= |coauthors=Nathan D, Elliot AR, Laubach C|title=Encephalographic studies in mental disease |journal=American Journal of Psychiatry|volume=92|issue=1|pages=43–67|publisher= |year=1935 }}</ref> (en smertefull og nå foreldet prosedyre hvor spinalvæske dreneres fra hele hjernen og erstattes med luft slik at strukturen i hjernen dukker opp tydeligere på et røntgenbilde).

Formålet med hjernen er å samle informasjon fra kroppen (smerte, sult, etc.), og fra omverdenen, tolke denne til et sammenhengende verdensbilde, og produsere en meningsfull respons. Informasjonen fra sansene kommer til hjernen i de primære sensoriske områdene. De behandler informasjonen og sender den til de sekundære områdene hvor informasjonen blir tolket. Spontan aktivitet i de primære sensoriske områder kan gi hallusinasjoner som blir feiltolket av sekundære områder som informasjon fra den virkelige verden.

For eksempel kan en [[Positronemisjonstomografi|PET]]- eller fMRI-skanning av en person som hevder å høre stemmer, vise aktivering i primær auditiv cortex eller i deler av hjernen som er involvert i oppfatning og forståelse av tale.<ref>{{cite journal |author=Copolov DL, Seal ML, Maruff P, ''et al.'' |title=Cortical activation associated with the experience of auditory hallucinations and perception of human speech in schizophrenia: a PET correlation study |journal=Psychiatry Res |volume=122 |issue=3 |pages=139–52 |year=2003 |month=april |pmid=12694889 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S092549270200121X |doi=10.1016/S0925-4927(02)00121-X}}</ref> 

Tertiær hjernecortex samler tolkningene fra sekundær hjernecortex og skaper et sammenhengende verdensbilde av det. En studie som undersøkte strukturelle endringer i hjernen til personer med psykose, viste at det var signifikant reduksjon i grå materie i høyre mediale temporale, laterale temporale, frontal gyrus og bilateralt i cingulate cortex hos mennesker før og etter at de ble psykotiske.<ref>{{cite journal|last=Pantelis |first=C |authorlink= |coauthors=Velakoulis D, McGorry PD, Wood SJ, Suckling J, Phillips, LJ, Yung AR, Bullmore ET, Brewer W, Soulsby B, Desmond, P, McGuire PK |title=Neuroanatomical abnormalities before and after onset of psychosis: a cross-sectional and longitudinal MRI comparison |journal=Lancet|volume=25|issue=361 (9354)|pages=281–8 |year=2003| pmid = 12559861|doi=10.1016/S0140-6736(03)12323-9 }}</ref> Funn som disse har ført til debatt om hvorvidt psykose i seg selv forårsaker hjerneskader og om potensielt skadelige endringer i hjernen er knyttet til lengden av en psykotisk episode. Nyere forskning har antydet at dette ikke er tilfelle,<ref>{{cite journal|last=Ho |first=BC |authorlink= |coauthors=Alicata D, Ward J, Moser DJ, O'Leary DS, Arndt S, Andreasen NC|title=Untreated initial psychosis: relation to cognitive deficits and brain morphology in first-episode schizophrenia|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2003-01_160_1/page/142 |journal=American Journal of Psychiatry|volume=160|issue=1|pages=142–8 |year=2003| pmid = 12505813|doi=10.1176/appi.ajp.160.1.142 }}</ref> selv om videre forskning fortsatt pågår.

Studier med sensorisk deprivasjon har vist at hjernen er avhengig av signaler fra den ytre verden for å fungere skikkelig. Hvis den spontane aktiviteten i hjernen ikke er balansert med informasjon fra sansene, kan tap av virkelighetsoppfatning og psykose oppstå etter noen timer. Et lignende fenomen er paranoia hos eldre hvor dårlig syn, hørsel og hukommelse gjør at personen kan være unormalt mistenksom overfor miljøet rundt seg.

Tap av virkelighetsoppfatningen kan også forekomme hvis den spontane kortikale aktiviteten økes slik at den ikke lenger er balansert med informasjon fra sansene. 5-HT2A reseptoren synes å være viktig for dette, da stoffer som aktiverer disse reseptorene, produserer hallusinasjoner. 

Imidlertid er ikke hallusinasjoner det viktigste trekket ved psykose, men manglende evne til å skille mellom interne og eksterne stimuli. Nære slektninger til psykotiske pasienter kan høre stemmer, men siden de er klar over at de er uvirkelige, kan de ignorere dem, slik at hallusinasjoner ikke påvirker deres virkelighetsoppfatning. Derfor anses de ikke for å være psykotiske.

Psykose er tradisjonelt knyttet til [[nevrotransmitter]]en [[dopamin]]. Dopaminhypotesen om psykose har vært spesielt innflytelsesrik og uttaler at psykoser er resultatet av en overaktivitet av dopaminfunksjon i hjernen, særlig i den mesolimbiske stien. De to viktigste kildene til dokumentasjon gitt for å støtte denne teorien er at dopamin D2 reseptor-blokkerende legemidler (dvs. [[antipsykotika]]) har en tendens til å redusere intensiteten av psykotiske symptomer, og at medikamenter som øker dopaminaktivitet (som [[amfetamin]] og [[kokain]]) kan utløse psykose hos enkelte.<ref>{{cite journal |author=Kapur S, Mizrahi R, Li M |title=From dopamine to salience to psychosis--linking biology, pharmacology and phenomenology of psychosis |journal=Schizophr. Res. |volume=79 |issue=1 |pages=59–68 |year=2005 |month=november |pmid=16005191 |doi=10.1016/j.schres.2005.01.003 }}
</ref> Imidlertid har det i nyere tid kommet økende dokumentasjon som har pekt på at en mulig dysfunksjon knyttet til nevrotransmitteren [[glutamat]], spesielt med aktiviteten til NMDA-reseptoren, kan ha betydning i forhold til psykoseproblematikk. Denne teorien forsterkes av det faktum at dissosiative NMDA-reseptorantagonister som ketamin, [[Fensyklidin|PCP]] og dekstrometorfan / dekstrorfan (ved store overdoser) induserer en psykotisk tilstand lettere enn dopaminerge sentralstimulerende midler, selv ved doser til «normal» rekreasjonsbruk. Symptomene på dissosiativ forgiftning er også vurdert å speile symptomene på schizofreni (inkludert negative psykotiske symptomer) tettere enn amfetamin-psykose.  Nye antipsykotiske legemidler som virker på glutamat og dets reseptorer er for tiden under utprøvning i kliniske studier.

Sammenhengen mellom dopamin og psykose er generelt antatt å være komplisert. Mens dopaminreseptor D2 undertrykker adenylatcyclase-aktivitet, øker D1-reseptoren den samme aktiviteten. Dette kan skje hvis D2-blokkerende legemidler administrert for å blokkere dopamin, binder seg til D1-reseptorer. Den økte adenylatcyclase-aktiviteten påvirker det genetiske uttrykket i nervecellen, en prosess som tar tid. Derfor kan det ved antipsykotiske medikamenter ta en uke eller to å redusere symptomer på psykose. Videre blokkerer nyere og like effektive antipsykotiske legemidler faktisk litt mindre dopamin i hjernen enn eldre medikamenter, samtidig som det blokkerer 5-HT2A reseptorer, noe som tyder på at «dopamin-hypotesen» kan være overforenklet.<ref>{{cite journal |author=Jones HM, Pilowsky LS |title=Dopamine and antipsychotic drug action revisited |journal=Br J Psychiatry |volume=181 |issue= |pages=271–5 |year=2002 |month=oktober |pmid=12356650 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12356650 |doi=10.1192/bjp.181.4.271}}</ref> Soyka og kolleger fant ingen bevis for dopaminerg dysfunksjon hos personer med alkohol-indusert psykose,<ref>{{cite journal |last=Soyka |first=Michael |coauthors=Thomas Zetzsche, Stefan Dresel, and Klaus Tatsch |year=2000 |month=mai |title=FDG-PET and IBZM-SPECT Suggest Reduced Thalamic Activity but No Dopaminergic Dysfunction in Chronic Alcohol Hallucinosis |journal=Journal of  Neuropsychiatry & Clinical Neurosciences |volume=12 |issue=2 |pages=287–288 | pmid = 11001615 |doi= 10.1176/appi.neuropsych.12.2.287}}</ref> og Zoldan et al. rapporterte moderat vellykket bruk av ondansetron, en 5-HT <sub>3</sub> reseptor-antagonist i behandlingen av levodopa-psykose hos pasienter med [[Parkinsons sykdom]].<ref name="Zoldan_et_al_1995">{{cite journal |last=Zoldan |first=J. |coauthors=G. Friedberg, M. Livneh, and E. Melamed. |year=1995 |month=juli |title=Psychosis in advanced Parkinson's disease: treatment with ondansetron, a 5-HT3 receptor antagonist |url=https://archive.org/details/sim_neurology_1995-07_45_7/page/1305 |journal=Neurology |volume=45 |issue=7 |pages=1305–1308 | pmid = 7617188}}</ref>

[[Psykiater]] [[David Healy]] har kritisert legemiddelfirmaer for å fremme forenklede [[biologi]]ske teorier om psykiske lidelser som synes å indikerer overlegenheten til medisinske behandlinger, samtidig som de overser sosiale og utviklingsmessige faktorer som er kjent for å være viktige påvirkninger i årsaker til psykose.<ref>{{cite book|last=Healy|first=David|authorlink=David Healy (psychiatrist) |coauthors= |title=The Creation of Psychopharmacology|url=https://archive.org/details/creationofpsycho0000heal|publisher=Harvard University Press|year=2002 |location=Cambridge |isbn=0-674-00619-4 }}</ref> 

Noen teorier anser mange psykotiske symptomer for å være et problem med oppfatningen av opphavet til internt genererte tanker og opplevelser.<ref>{{cite journal|last=Blakemore |first=SJ |authorlink= |coauthors=Smith J, Steel R, Johnstone CE, Frith CD |title=The perception of self-produced sensory stimuli in patients with auditory hallucinations and passivity experiences: evidence for a breakdown in self-monitoring |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2000-09_30_5/page/1131 |journal=Psychological Medicine|volume=30|issue=5|pages=1131–9|year=2000| pmid = 12027049 |accessdate=2006-08-19|doi=10.1017/S0033291799002676 }}</ref> For eksempel kan opplevelsen av å høre stemmer oppstå når internt generert tale blir «feilmerket» av den psykotiske personen som å komme fra en ekstern kilde. 

Økt nivå av aktivitet i høyre hjernehemisfære er funnet hos mennesker med psykoser og også hos friske personer som har høye nivåer av paranormal tro<ref>{{cite journal|last=Pizaagalli |first=D |authorlink= |coauthors=Lehmann D, Gianotti L, Koenig T, Tanaka H, Wackermann J, Brugger P. |title=Brain electric correlates of strong belief in paranormal phenomena: intracerebral EEG source and regional Omega complexity analyses|journal=Psychiatry Research|volume=100|issue=3|pages=139–154 |year=2000| pmid = 11120441|accessdate=2006-08-19|doi=10.1016/S0925-4927(00)00070-6 }}</ref> og hos mennesker som oppgir mystiske opplevelser.<ref>{{cite journal|last=Makarec |first=K |authorlink= |coauthors=Persinger, MA |title=Temporal lobe signs: electroencephalographic validity and enhanced scores in special populations|journal=Perceptual and Motor Skills|volume=60|issue=3|pages=831–42 |year=1985| pmid = 3927256|accessdate=2006-08-19 }}</ref> 
Det synes også å være slik at mennesker som er mer kreative også har større sannsynlighet for å vise et lignende mønster av hjerneaktivisering.<ref>{{cite journal|last=Weinstein |first=S |authorlink= |coauthors=Graves RE |title=Are creativity and schizotypy products of a right hemisphere bias? |journal=Brain and Cognition|volume=49|issue=1|pages=138–51 |year=2002 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0278262601914939 | pmid = 12027399 |accessdate=2006-08-19|doi=10.1006/brcg.2001.1493 }}</ref> Noen forskere har vært påpasselige med å påpeke at dette ikke på noen måte antyder at paranormale, mystiske og kreative opplevelser ''i seg selv''  er et symptom på mental sykdom.